En bønn i slektshistorisk senter
Susana Magdalena Go de Morresi, Tierra del Fuego, Argentina
Etter at jeg ble kalt som slektshistorisk konsulent i vår gren i Ushuaia i Argentina, følte jeg et dypt behov for å søke etter mine forfedre. Oppgaven var vanskelig, og det gikk knapt en dag uten at jeg forsøkte en ny strategi for å finne ut hvem de var og hvor i Italia de hadde kommet fra.
I 2006 ble jeg kalt til å føre tilsyn med slektshistorisk senter. Jeg følte meg imidlertid fortsatt frustrert over min manglende evne til å finne informasjon om min familie. Min frustrasjon vokste etter at min mann klarte å finne sine forfedre. Det året fant Ruben navnene på mer enn 5000 av sine forfedre som hadde bodd i San Ginesio i Macerata i Italia.
En ettermiddag i slektshistorisk senter da Ruben fant den ene slektningen etter den andre på mikrofilm, utbrøt han gjentatte ganger av glede: “Enda en!” Jeg følte meg motløs, og med tårer i øynene uttrykte jeg min sorg og sa at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre for å finne mine familiemedlemmer. Da han så min smerte, foreslo han at vi skulle be. Det gjorde vi, og vi ba Den hellige ånd opplyse oss så vi kunne fremskynde arbeidet på vegne av min familie.
Under bønnen husket Ruben plutselig et bestemt nettsted som inneholdt italienske etternavn. Straks etter bønnen sjekket vi det. I løpet av noen minutter hadde vi funnet fire personer med mitt pikenavn, Gos, i telefonkatalogen for den lille italienske byen Iutizzo i Nord-Italia.
Jeg sendte umiddelbart brev til hver av dem. Én skrev tilbake og sa at hennes mann hadde det samme etternavnet, men at han ikke tilhørte familien. Hun hadde imidlertid kjent en av min bestefars avdøde søstre, og hun tilbød seg å sette meg i kontakt med en annen slektning som fortsatt var i live.
Noen måneder senere, i desember 2006, fikk vi en telefon.
“Er dette hos Susana Gos?” spurte en mannlig stemme langt borte.
“Ja,” svarte jeg.
“Dette er din slektning fra Italia,” sa han.
Vedkommende som ringte, Giovanni Battista Tubaro, var sønn av min bestefars søster Maria!
I mars 2008 kom Giovanni og hans hustru Miriam på besøk til oss i Argentina. Vi presenterte evangeliet og slektshistorie for dem, og i flere dager snakket vi om dem som hadde gått foran oss. Nå hadde alle navnene, seks generasjoner bakover, et ansikt og en historie.
Slektshistorie har gjort det mulig for meg å bidra til en viktig del av Herrens verk. Det har også bragt meg nærmere mine forfedre – barn av vår himmelske Fader som jeg aldri ville ha kjent om det ikke hadde vært for en bønn i tro i et slektshistorisk senter.