Oppskrift på en lykkelig familie
Her finner du ni måter å styrke din familie på.
Når det gjelder viktige læresetninger i Jesu Kristi evangelium, står familien definitivt høyt på listen. Dere unge kvinner fremsier regelmessig deres løfte om “å styrke hjem og familie”.1 Dere unge menn oppfordres til å “[lage] en liste over hvordan [dere] kan bidra til å bygge opp et lykkelig hjem”,2 og både unge menn og unge kvinner blir påminnet: “Din familie vil bli velsignet når du gjør din del for å styrke den.”3
Hva er så den beste måten å styrke familien og bidra til å skape et lykkelig hjem på? “Familien – en erklæring til verden” har svaret! Dette viktige dokumentet beskriver hvorfor familien er så viktig i vår himmelske Faders plan, og nøyaktig hva vi kan gjøre for å styrke vårt familieforhold. Det forklarer også nøyaktig hvordan vi kan bli lykkeligere i vår familie. Det finnes ingen hemmelig oppskrift – bare de grunnleggende prinsippene i evangeliet som vi har lært hele tiden: “Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger. Gode ekteskap og familier opprettes og opprettholdes når de bygger på prinsippene tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne aktiviteter.”4
Der har du den – den enkle formelen for å skape en lykkelig familie og forbedre ditt evige familieforhold. Det betyr imidlertid ikke at det ikke krever arbeid og innsats fra din side. Men all innsats du legger i å styrke din familie, vil til slutt gjøre deg – og dem – lykkeligere.
Her er noen forslag til hvordan disse prinsippene kan se ut når de omsettes i praksis.
Tro
-
Delta i familiens og personlig skriftstudium og familiens hjemmeaften.
-
Sett deg mål sammen med familien om å bli bedre til å holde et bud, for eksempel fasteloven eller tiendeloven.
-
Planlegg å lytte til den kommende generalkonferansen eller studere forrige generalkonferanse sammen som familie.
Bønn
-
Delta i familiebønn.
-
I dine personlige bønner skulle du be for hvert familiemedlem konkret og ved navn. Tenk på deres behov når du ber for dem.
Omvendelse
-
Si unnskyld. Si det ofte. Og men det.
-
Lær om viktigheten av Jesu Kristi forsoning og nadverden sammen, og rollen de begge spiller i omvendelsesprosessen.
Tilgivelse
-
Vær ydmyk og forstå at alle, også foreldre, gjør feil.
-
Husk på hva du liker ved dem som har såret eller fornærmet deg.
-
Be om hjelp til å tilgi andre.
Respekt
-
Adlyd deres foreldre.
-
Ikke snakk stygt eller uvennlig om noen i din familie.
-
Se etter de positive egenskapene du ser i hvert familiemedlem. Fortell dem hva du beundrer ved dem.
Kjærlighet
-
Be om nestekjærlighet – Frelserens kjærlighet – til medlemmene av din familie.
-
Finn måter å utføre tjeneste for familien din på.
-
Skriv oppmuntrende og kjærlige lapper. Gjem dem i matbokser, vesker eller lommebøker så familiemedlemmene kan finne dem senere.
Medfølelse
-
Oppfordre familiemedlemmene til å uttrykke sine følelser og prøve å forstå hverandre.
-
Trøst hverandre i vanskelige tider, og prøv å bære hverandres byrder (se Mosiah 18:8-9).
Arbeid
-
Tilby deg å tilberede et måltid for familien.
-
Hjelp til med noe i eller rundt huset, for eksempel å klippe plenen, luke i hagen eller vaske vinduer.
-
Hjelp dine yngre søsken med skolearbeidet.
Sunne fritidsaktiviteter
-
Hjelp til med å planlegge familieutflukter, ferier eller aktiviteter som familien kan nyte å gjøre sammen.
-
Avstå fra teknologi. Slå av TV-en og annen elektronikk mens du er sammen med familien.
Ungdomserfaringer
Vi spurte noen ungdommer hvordan de praktiserer disse prinsippene i sin egen familie. Her er det de sa om sine erfaringer:
Tro
Jeg valgte å arrangere de to neste familiens hjemmeaftenene, med fokus på tro. Jeg begynte med å forberede leksjonene og prøve å lære akkordene på gitaren til sangene vi skulle synge.
Den første leksjonen handlet om tro. Jeg spurte hva vi som familie kunne forandre for å styrke vår tro. De svarte: “Be, studere skriftene, faste, gå i kirken” og så videre. Vi ble enige om at det er mange ting man kan gjøre for å styrke sin tro, men det viktigste er å faktisk gjøre dem. Det er viktig at du handler for å styrke din tro.
Den andre leksjonen handlet om åndelige gaver. Vi snakket om hva tro og åndelige gaver hadde med hverandre å gjøre.
Våre familiens hjemmeaftener med tro som tema, gikk veldig bra. Vi gjorde noen forbedringer i familien, og vi hadde det moro og prøvde ikke bare å få det overstått. Vi følte Ånden sammen som familie.
Riza S., 16 år, Roskilde, Danmark
Bønn
Jeg bestemte meg for å praktisere min tro ved å be og spørre Gud om hjelp og veiledning. I begynnelsen så jeg ikke virkningen av bønnene mine, men etter noen dager oppdaget jeg at vi hadde mer fred hjemme.
Så ble imidlertid troen min satt på prøve. Min yngste bror ble skadet og måtte opereres øyeblikkelig, en av vennene mine ble også alvorlig skadet, og mor fikk sår hals og høy feber. Alle disse fryktelige omstendighetene ødela følelsen av fred omkring meg. Jeg ble veldig lei meg, men fortsatte å be. Jeg kom til å tenke på min bestemors favorittdikt, som sier at Gud kjenner alle ting bedre enn vi gjør, og at vi skulle stole på ham. Så begynte jeg å praktisere min tro enda mer og gjøre alt jeg kunne. Ikke lenge etterpå ble broren min utskrevet fra sykehuset. Vennen min var ikke så alvorlig skadet som det først hadde sett ut. Mor ble frisk.
Når jeg ber for andre nå, ber jeg med større fokus og mer tro enn før. Vi skulle ha tro på Gud, spesielt når det er vanskelig å tro på ham og planene hans, og aldri klage, for han vet best.
Jarom K., 18 år, Graz, Østerrike
Omvendelse
Jeg har innsett hvor mye omvendelse påvirker alt. Det var for eksempel noen måneder hvor jeg begikk synder og ikke omvendte meg fra dem, og jeg fant det vanskelig å bryte den onde sirkelen. Men etter å ha snakket med biskopen og andre nære venner, var jeg i stand til å bruke omvendelsesprosessen og føle meg så mye nærmere Gud og føle meg lykkeligere igjen. Jeg ba inderlig og brukte mye tid på å lese Skriftene, og jeg innså at jeg måtte forandre noen deler av mitt liv. Jeg ser nå hvor mye jeg har vokst på grunn av dette. Denne erfaringen gjorde meg ikke minst i stand til å komme mye nærmere mamma og pappa.
Selv om jeg fremdeles opplever fristelser og fremdeles begår synder, er jeg i stand til å anvende Frelserens forsoning til å omvende meg og overveie det jeg har gjort hver dag og alltid prøve å bli bedre. Jeg vil alltid være takknemlig for forsoningen i mitt liv.
Billy P., 17 år, Ipswich, England
Arbeid
Siden jeg anser slektshistorie som en slags arbeid, bestemte jeg meg for å lage min egen slektshistoriebok. Jeg laget en samling av alle bildene av alle i familien min. Jeg gjorde det slik at mine barn, barnebarn og oldebarn kan se hvordan deres forfedre så ut. Og mens jeg gjorde det, følte jeg fred fordi jeg visste at jeg ikke gjorde det for meg selv, men også for kommende generasjoner.
Glory S., 18 år, Johannesburg, Syd-Afrika
Sunne fritidsaktiviteter
Mitt første forsøk på å gjøre fritidsaktiviteter sammen med mine søsken var vanskelig, for å si det mildt. Men et vendepunkt for meg var en tur til Blue Ridge-fjellene. Det var blader i enhver farge, og fornøyelsesparken var moro, men øyeblikk med bryske ord, egoistiske handlinger og erting som gikk over styr, la ofte en demper på humøret. Før vi dro, gikk min søster og jeg opp på en liten ås og satt stille mens vi lyttet til naturen rundt oss. Det var første gang på en stund at vi hadde sittet uten å krangle, og vi snakket rolig om de kommende dagene og våre nåværende vanskeligheter. Ånden var tilstede og ga meg en fred som jeg hadde glemt.
Jeg begynte å gjøre en innsats for å snakke med søsknene mine, spørre dem hvordan dagen hadde gått, gi dem en klem – ganske enkelt engasjere meg i livet deres. Jeg hjalp min yngste, autistiske bror med leksene. Jeg hjalp min yngste søster å lage grammatikk-kort og enkle rim for å huske de forskjellige ordklassene. På sin neste prøve hadde hun forbedret seg med mer enn 20 poeng, og fått sin høyeste karakter noensinne. Gleden jeg følte i disse øyeblikkene, var annerledes og dypere enn noe jeg hadde opplevd før.
Det kan være vanskelig å leve i en familie, men i slike stunder er alt verdt det. Disse små øyeblikkene førte til øyeblikk med moro, leker og latter, og jeg har følt et nytt samhold i familien.
Emily C., 17 år, Nord-Carolina, USA