Søk kunnskap ved Ånden

Av eldste Mathias Held

i De sytti

Vi skulle lære å kjenne sannheten ikke bare gjennom vårt rasjonelle sinn, men også gjennom Åndens veldig milde og lave røst.

Kjære brødre og søstre, Herren har gjentatte ganger bedt oss “søk[e] visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdom ved studium og også ved tro”.¹ Vi kan motta lys og forståelse ikke bare gjennom logisk tenkning i vårt sinn men også gjennom Den hellige ånds veiledning og inspirasjon.

Denne tilleggskilden til kunnskap har ikke alltid vært en del av mitt liv.

Min kjære hustru Irene og jeg sluttet oss til Kirken for 31 år siden, da vi var nygifte. Vi vokste begge opp i Colombia, men noen få måneder etter at vi giftet oss, flyttet vi til Tyskland på grunn av jobben min. Vi var svært unge og hadde stort håp og store forventninger. Det var en spesielt spennende og lykkelig tid for oss.

Mens jeg var opptatt av karrieren, følte Irene at vi ville motta et eller annet slags budskap fra himmelen, uten at hun visste hvordan eller når. Så hun begynte å slippe inn alle slags dørselgere av leksikon, støvsugere, kokebøker, kjøkkenutstyr og så videre, mens hun hele tiden ventet på det unike budskapet.

En kveld fortalte hun meg at to unge menn i mørke dresser hadde banket på døren vår, og at hun hun hadde følt et veldig klart og bestemt inntrykk om å slippe dem inn. De sa at de ønsket å snakke med henne om Gud, men at de ville komme tilbake når jeg også var hjemme. Kunne dette være budskapet vi ventet på?

De begynte å besøke oss, og med deres veiledning leste vi i Skriftene og fikk etterhvert en forståelse av hvor viktig og avgjørende Jesus Kristus er som vår Frelser og Forløser. Vi begynte snart å angre på at vi hadde blitt døpt som spedbarn, noe som ikke hadde vært en bevisst pakt. Men å bli døpt på ny ville også bety at vi ville bli medlemmer av denne nye Kirken, så det var virkelig nødvendig at vi først forsto alt ved den.

Men hvordan kunne vi vite om det misjonærene fortalte oss om Mormons bok, om Joseph Smith og om frelsesplanen, virkelig var sant? Vel, vi hadde forstått fra Herrens ord at “på deres frukter [kan vi] kjenne dem”.² Så vi begynte svært systematisk å undersøke Kirken ved å se etter disse fruktene med vårt svært rasjonelle sinns øyne. Hva fikk vi se? Vel, vi så:

Vennlige og lykkelige mennesker og vidunderlige familier som forsto at hensikten er at vi skal føle glede i dette livet og ikke bare lidelse og elendighet.
En kirke som ikke har betalt presteskap, men en hvor medlemmene selv tar imot oppdrag og ansvarsoppgaver.
En kirke hvor Jesus Kristus og familien står i sentrum, hvor medlemmer faster en gang i måneden og gir hjelp til de fattige og trengende, hvor man blir oppfordret til å ha sunne vaner og lærer å avstå fra skadelige stoffer.

Dessuten:

Vi likte vektleggingen av personlig utvikling, utdannelse, hardt arbeid og selvhjulpenhet.
Vi lærte om den bemerkelsesverdige humanitærtjenesten.
Og generalkonferansene med den vakre musikken og de dype åndelige prinsippene som ble delt der, gjorde inntrykk på oss.

Vi så alt dette, og klarte ikke å finne noen feil ved Kirken. Tvert imot, vi likte alt vi så svært godt. Allikevel klarte vi fremdeles ikke å bestemme oss for å bli døpt, for vi ville vite alt først.

Men til og med i vår ubesluttsomhet drev Herren tålmodig og forberedte oss, han formet oss, og han hjalp oss til å oppdage at vi burde lære å kjenne sannheten ikke bare gjennom vårt rasjonelle sinn, men også gjennom Åndens svært milde og lave røst, som spesielt taler til vårt hjerte.

Denne røsten og den påfølgende følelsen kom en kveld etter ti måneder med læring av evangeliet, da vi leste i Mosiah 18: “Ettersom dere ønsker å … bære hverandres byrder, … og trøste dem som trenger trøst, … hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn?”³

Dette verset fra Mormons bok traff vårt hjerte og vår sjel, og vi følte og visste plutselig at det egentlig ikke var noen grunn til ikke å bli døpt. Vi innså at ønskene som ble nevnt i disse versene også var vårt hjertes ønsker, og at disse tingene var det som virkelig betød noe. De var viktigere enn det å forstå alt, for vi visste allerede nok. Vi hadde alltid stolt på en kjærlig himmelsk Faders veiledende hånd, og vi var sikre på at han fortsatt ville veilede oss.

Så, samme dag satte vi en dato for vår dåp, og kort tid etter ble vi omsider døpt!

Hva lærte vi av denne erfaringen?

For det første lærte vi at vi fullt og fast kan stole på en kjærlig himmelsk Fader, som kontinuerlig prøver å hjelpe oss til å bli den personen han vet vi kan bli. Vi fikk bekreftet den dype sannheten i hans ord da han sa: “Jeg vil gi menneskenes barn linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da, og velsignet er de som lytter til mine bud … for de skal lære visdom. For til den som mottar, vil jeg gi mer.”⁴

For det annet lærte vi at i tillegg til vårt rasjonelle sinn, kan en annen dimensjon av kunnskapservervelse gi oss veiledning og forståelse. Det er Hans hellige ånds milde og vennlige røst, som taler til vårt hjerte og også til vårt sinn.

Jeg liker å sammenligne dette prinsippet med vår synsevne. Vår himmelske Fader har gitt oss ikke bare ett, men to fysiske øyne. Vi kan se tilstrekkelig med bare ett øye, men det andre øyet gir oss et tilleggsperspektiv. Når begge perspektivene slås sammen i hjernen vår, gir de et tredimensjonalt bilde av omgivelsene våre.

På samme måte er vi blitt gitt to kilder til informasjon, gjennom våre fysiske og åndelige evner. Vårt sinn gir ett inntrykk gjennom våre fysiske sanser og vår fornuft. Men gjennom Den hellige ånds gave har Faderen også gitt oss et annet perspektiv, som egentlig er det viktigste og sanneste fordi det kommer direkte fra ham. Men ettersom Åndens hvisken ofte er så mild, er det mange mennesker som ikke er klar over denne tilleggskilden.

Når så disse to perspektivene slås sammen i vår sjel, viser ett fullstendig bilde realiteten, ting slik de virkelig er. Gjennom Den hellige ånds tilleggsperspektiv kan faktisk visse “realiteter”, slik de ser ut gjennom kun vår mentale forståelse, avsløres som villedende eller direkte feil. Husk Moronis ord: “Ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting.”⁵

I løpet av mine 31 år som medlem av Kirken har jeg mange ganger erfart at dersom vi bare stoler på vår fornuft og benekter eller neglisjerer den åndelige forståelse vi kan motta gjennom Den hellige ånds hvisken og tilskyndelser, er det som om vi går gjennom livet med bare ett øye. Men i overført betydning er vi faktisk blitt gitt to øyne. Kun en kombinasjon av begge perspektiver kan gi oss det virkelige og komplette bildet av all sannhet og av alt vi opplever i vårt liv, så vel som den hele og fulle forståelse av vår identitet og hensikt som en levende himmelsk Faders barn.

Jeg blir minnet på det president Russell M. Nelson underviste oss om for et år siden da han sa at “i tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse”.⁶

Jeg vet nå med absolutt sikkerhet at:

Vi har en kjærlig Fader i himmelen, og vi sa oss alle enige i å komme ned til denne jorden som en del av en guddommelig plan.
Jesus er Kristus, han lever og er min Frelser og Forløser.
Joseph, en ydmyk gårdsgutt, ble kalt og ble den mektige profet som innledet denne evangelieutdelingen i tidenes fylde, med alle Guds hellige prestedømmes nøkler, krefter og myndighet.
Mormons bok er et annet vitne om Jesus Kristus, og familier er ment å være sammen for evig.
Vår Herre, Jesus Kristus, leder denne, sin gjenopprettede Kirke, gjennom vår levende profet, president Russell M. Nelson, i dag.

Disse og mange andre dyrebare sannheter har blitt åndelige byggestener i det som Gud hjelper meg til å bli. Og jeg ser frem til mange nye lærdommer han fremdeles ønsker at jeg – og du – skal motta mens vi går gjennom dette vidunderlige liv og “lærer … ved studium og også ved tro”.

Jeg vet at disse ting er sanne og jeg bærer vitnesbyrd om dem i Jesu Kristi navn. Amen.