Hvor vil dette føre hen?
Vi gjør bedre valg og tar bedre avgjørelser hvis vi ser på alternativene og tenker på hvor de vil føre hen.
Jesu Kristi gjengitte evangelium oppfordrer oss til å tenke på fremtiden. Det forklarer hensikten med jordelivet og at det finnes et liv etter dette. Det underviser store tanker om fremtiden som kan veilede våre handlinger i dag.
I motsetning kjenner vi alle personer som bare er opptatt av det som skjer nå: Bruk det i dag, ha glede av det i dag og ikke bekymre deg om fremtiden.
Vår nåtid og vår fremtid vil bli mer gledesfylt dersom vi alltid er bevisst på fremtiden. Når vi tar avgjørelser nå, skulle vi alltid spørre: “Hvor vil dette føre hen?”
I.
Noen avgjørelser er valg mellom å gjøre noe eller å ikke gjøre noe. Jeg hørte et eksempel på et slikt valg på en stavskonferanse i USA for mange år siden.
Det var på et nydelig universitetsområde. Det satt en mengde unge studenter på gresset. Taleren som beskrev denne hendelsen sa at de så på et søtt ekorn med en lang buskete hale som lekte på bakken rundt et vakkert tre. Noen ganger var det på bakken, noen ganger klatret det opp og ned og rundt trestammen. Men hvorfor skulle et slikt vanlig syn tiltrekke en mengde studenter?
På gresset i nærheten lå det en irsk setter. Det var hunden studentene stirret på, og det var ekornet den fulgte med øynene. Hver gang ekornet var midlertidig ute av syne mens det klatret rundt på treet, krøp hunden forsiktig fremover noen centimeter og inntok igjen sin tilsynelatende uinteresserte holdning. Det var dette som fanget studentenes interesse. Øynene deres var stille og ubevegelig naglet til hendelsen hvis utfall ble stadig mer åpenbar.
Til slutt var hunden nær nok til å hoppe på ekornet og fange det i munnen. Alle studentene gispet sjokkert, og mengden løp frem og vristet det lille dyret fra hunden, men det var for sent. Ekornet var dødt.
Hvem som helst i mengden kunne ha advart ekornet når som helst ved å vifte med armene sine eller rope ut, men ingen gjorde det. De bare så på mens det uunngåelige utfallet nærmet seg mer og mer. Ingen spurte: “Hvor vil dette føre hen?” Da det forutsette skjedde, løp alle frem for å forhindre utfallet, men det var for sent. Tårefylt anger var alt de kunne tilby.
Denne sanne historien er en slags lignelse. Den gjelder ting vi ser i vårt eget og andres liv, og i omstendigheter rundt oss. Når vi ser trusler som kryper inn på en person eller det vi er glad i, har vi valget mellom å snakke eller handle eller å forbli tause. Vi skulle spørre oss selv: “Hvor vil dette føre hen?” Når konsekvensene er umiddelbare og alvorlige, har vi ikke råd til å ikke gjøre noe. Vi må komme med passende advarsler eller støtte passende, forebyggende innsats mens det ennå er tid.
De avgjørelser jeg nettopp har beskrevet, innebærer valg mellom å gjøre noe eller å ikke gjøre noe i det hele tatt. Mer vanlig er valg mellom én handling eller en annen. Dette omfatter valg mellom godt og ondt, men vanligvis er det valg mellom to goder. Her er det også ønskelig å spørre hvor dette vil føre hen. Vi gjør mange valg mellom to goder, og det innebærer ofte hvordan vi bruker tiden vår. Det et ikke noe galt med å spille videospill eller sende tekstmeldinger eller se på TV eller snakke i en mobiltelefon. Men hver av disse innebærer det som kalles for en “alternativkostnad”, som betyr at hvis vi bruker tid på én ting, mister vi muligheten til å gjøre noen annet. Jeg er sikker på at dere forstår at vi må tenke nøye over hva vi mister ved å bruke tid på én aktivitet, selv om den er god nok i seg selv.
For en tid tilbake holdt jeg en tale med tittelen “Bra, bedre, best”. I talen sa jeg at “bare fordi noe er bra, er ikke det tilstrekkelig grunn til å gjøre det. Antall bra ting vi kan gjøre, går langt utover den tid vi har tilgjengelig til å gjøre dem. Noen ting er bedre enn gode, og det er disse tingene som skulle få førsteprioritet i vårt liv … Vi må avstå fra enkelte gode ting for å kunne velge andre som er bedre eller best.”1
Tenk langsiktig. Hvilken virkning får de avgjørelser vi tar i dag på vår fremtid? Husk betydningen av å få en utdannelse, studere evangeliet, fornye våre pakter ved å ta del i nadverden og delta i tempelet.
II.
“Hvor fører dette hen?” er også viktig når vi velger hvordan vi definerer eller tenker om oss selv. Det viktigste er at vi alle er et Guds barn med muligheten til evig liv. Alle andre definisjoner, til og med yrke, rase, fysiske karaktertrekk eller utmerkelser, er midlertidige eller har mindre betydning i evig sammenheng. Ikke velg å definere deg selv eller tenke på deg selv på måter som begrenser et mål som du kanskje streber for å nå.
Mine brødre, og mine søstre som kanskje ser på eller leser det jeg sier her, jeg håper dere vet hvorfor deres ledere kommer med de læresetninger og råd som vi gjør. Vi er glad i dere, og vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, er glad i dere. Deres plan for oss er “lykkens store plan” (Alma 42:8). Denne planen og deres bud og ordinanser og pakter fører oss til den største glede og lykke i dette liv og i livet som kommer etterpå. Som Faderens og Sønnens tjenere, underviser vi og gir råd slik de har rettledet oss ved Den hellige ånd. Vi har ikke noe annet ønske enn å tale sannhet og oppfordre dere til å gjøre det De har skissert som veien til evig liv, “den største av alle Guds gaver” (Lære og pakter 14:7).
III.
Her er et annet eksempel på hvilken virkning de avgjørelser vi tar i dag, får på vår fremtid. Dette eksempelet gjelder valget å ofre noe nå for å nå et viktig mål i fremtiden.
På en stavskonferanse i Cali i Colombia, fortalte en søster hvordan hun og hennes forlovede ønsket å bli viet i tempelet, men på den tiden var det nærmeste tempelet langt borte i Peru. I lang tid sparte de penger til bussbillettene. Endelig gikk de om bord i bussen til Bogota, men da de endelig kom frem dit, fant de ut at alle plassene på bussen til Lima i Peru var opptatt. De kunne dra hjem uten å bli viet eller bli borgelig viet. Heldigvis fantes det ett annet alternativ. De kunne bli med bussen til Lima hvis de var villige til å sitte på gulvet i bussen på hele den fem døgn lange reisen. De valgte å gjøre dette. Hun sa at det var vanskelig, selv om noen passasjerer noen ganger lot dem sitte på sine plasser slik at de selv kunne strekke seg ut på gulvet.
Det som gjorde inntrykk på meg i hennes tale, var denne søsterens uttalelse om at hun var takknemlig for at hun og hennes ektemann hadde kunnet dra til tempelet på denne måten, fordi det forandret hva de følte for evangeliet og hva de følte med hensyn til å bli viet i tempelet. Herren belønnet dem med den vekst som kommer ved offer. Hun la også merke til at deres femdagers tur til tempelet førte til mye mer når det gjaldt å bygge opp deres åndelighet enn mange tempelbesøk uten offer.
I årene etter at jeg hørte dette vitnesbyrdet, har jeg undret på hvor forskjellig det unge ekteparets liv ville ha vært dersom de hadde gjort et annet valg – og ikke ofret det som var nødvendig for å bli viet i tempelet.
Brødre, vi gjør utallige valg i livet, noen store og noen tilsynelatende små. Når vi ser tilbake kan vi se hvor stor forskjell noen av våre valg har gjort i livet vårt. Vi gjør bedre valg og tar bedre avgjørelser hvis vi ser på alternativene og tenker på hvor de vil føre hen. Når vi gjør dette vil vi følge president Russell M. Nelsons råd om å begynne med målet i tankene.2 For oss er alltid målet paktens sti gjennom tempelet til evig liv, den største av alle Guds gaver.
Jeg vitner om Jesus Kristus og virkningen av hans forsoning, og de andre sannhetene i hans evige evangelium, i Jesu Kristi navn. Amen.