Den gode hyrde, Guds Lam
Jesus Kristus kaller på oss med sin røst og i sitt navn. Han søker etter og samler oss. Han lærer oss hvordan vi utfører omsorgstjeneste i kjærlighet.
Kjære brødre og søstre, har dere noen gang hatt vanskeligheter med å sovne, og forsøkt å se for dere sauer som dere teller? Mens lodne sauer hopper over et gjerde, teller man: 1, 2, 3, … 245, 246, … 657, 658 …1
Jeg for min del blir ikke søvnig av å telle sauer. Jeg bekymrer meg for om jeg overser eller mister en, og det holder meg våken.
Sammen med gjetergutten som ble konge, erklærer vi:
“Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.
Han styrker min sjel.”2
I denne påskehøytiden feirer vi den gode hyrde, som også er Guds Lam. Blant alle hans guddommelige titler er ingen mildere eller mer beskrivende. Vi lærer mye fra vår Frelsers henvisninger til seg selv som den gode hyrde og fra profetiske vitnesbyrd om ham som Guds Lam. Disse roller og symboler utfyller hverandre på en mektig måte – hvem er bedre til å betjene hvert lam enn Den gode hyrde, og hvem er bedre til å være vår hyrde enn Guds Lam?
“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,” og Guds enbårne Sønn la ned sitt liv i villig lydighet til sin Fader .3 Jesus vitnet: “Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.”4 Jesus hadde makt til å sette sitt liv til og makt til å ta det igjen.5 I enhet med sin Fader velsigner vår Frelser oss enkeltvis, som Den gode hyrde og som Guds Lam.
Som Den gode hyrde kaller Jesus Kristus på oss med sin røst og i sitt navn. Han søker etter og samler oss. Han lærer oss hvordan vi utfører omsorgstjeneste i kjærlighet. La oss overveie følgende tre temaer, og begynne med at han kaller på oss med sin røst og i sitt navn.
For det første kaller vår gode hyrde “sine får ved navn … De kjenner hans røst.”6 Og “han kaller på dere med sitt eget navn som er Kristi navn.”7 Når vi med ærlig hensikt forsøker å følge Jesus Kristus, vil inspirasjon til å gjøre godt, og til å elske Gud og til å tjene ham komme.8 Når vi studerer, grunner og ber, når vi jevnlig fornyer nadverdens og tempelets pakter, og når vi innbyr alle til å komme til hans evangelium og ordinanser, da lytter vi til hans røst.
I vår tid råder president Russell M. Nelson oss til å kalle den gjenopprettede Kirken ved det navn Jesus Kristus åpenbarte: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.9 Herren sa: “Hva som helst dere gjør, skal dere gjøre i mitt navn. Derfor skal dere kalle kirken ved mitt navn, og dere skal påkalle Faderen i mitt navn og be ham velsigne kirken for min skyld.”10 Over hele verden, i vårt hjerte og i vårt hjem, påkaller vi Faderen i Jesu Kristi navn. Vi er takknemlig for den store velsignelse vår hjemme-sentrerte, Kirke-støttede tilbedelse, vårt evangeliestudium og våre sunne familieaktiviteter er.
For det annet søker den gode hyrde etter, og samler oss, inn i sin ene hjord. Han spør: “Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?”11
Vår Frelser rekker ut en hånd til den ene og til de nittini, ofte samtidig. I vår omsorgstjeneste er vi takknemlige for de nittini som er standhaftige og urokkelige, også mens vi lengter etter den ene bortkomne. Vår Herre søker etter og befrir oss “fra alle de steder”,12 “fra jordens fire hjørner”.13 Han samler oss gjennom hellig pakt og sitt forsonende blod.14
Frelseren fortalte sine disipler i Det nye testamente: “Jeg har også andre får, som ikke hører til denne kveen.”15 På det amerikanske kontinent vitnet den oppstandne Herren til Lehis paktsbarn: “Dere er mine får.”16 Og Jesus sa at ytterligere andre får skulle få høre hans røst.17 Hvilken velsignelse Mormons bok er som et annet testamente som vitner om Jesu Kristi røst!
Jesus Kristus innbyr Kirken til å motta alle som hører hans røst18 og holder hans bud. Kristi lære omfatter dåp med vann og ved ild og Den hellige ånd.19 Nephi spør: “Hvis Guds Lam, som er hellig, skulle behøve å bli døpt med vann for å fullbyrde all rettferdighet, hvor meget mer skulle så ikke vi, som ikke er hellige, trenge å bli døpt, ja, med vann!”20
I dag ønsker vår Frelser at det vi gjør og den vi utvikler oss til å bli, vil innby andre til å bli med og følge Ham. Kom og finn kjærlighet, helbredelse, tilknytning og paktstilhørighet gjennom Ham, også i Guds hellige tempel, der frelsens hellige ordinanser kan velsigne alle familiemedlemmer og derved samle Israel på begge sider av sløret.21
For det tredje: Som “Israels hyrde”22 viser Jesus Kristus ved eksempel hvordan hyrder i Israel yter tjeneste i kjærlighet. Når vår Herre spør om vi har ham kjær slik han spurte Simon Peter, bønnfaller vår Frelser oss om å “Fø mine lam … Vokt mine får … Fø mine får.”23 Herren lover at når hans hyrder før hans lam og får, skal de som tilhører hjorden “ikke frykte mer og ikke bli skremt, og ingen av dem skal savnes.”24
Vår gode hyrde minner om at Israels hyrder ikke må falle i søvn,25 ikke spre eller forårsake at fårene går seg bort,26 ikke vende oss til vår egen vei, til vår egen vinning.27 Guds hyrder skulle styrke, helbrede, forbinde det sønderbrutte, føre tilbake det bortdrevne og oppsøke det fortapte.28
Herren advarer også om leiekarer, som har “ingen omsorg for fårene”29 og “falske profeter som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er glupske ulver.”30
Vår gode hyrde fryder seg når vi utøver handlefrihet individuelt, med forsett og i tro. De som tilhører hans hjord, ser hen til Frelseren i takknemlighet for hans sonoffer. Vi inngår pakt om å følge ham, ikke passivt, blindt eller forlegent, men heller med et ønske av hele vårt hjerte og sinn om å elske Gud og vår neste, idet vi bærer hverandres byrder og fryder oss over hverandres gleder. Slik Kristus uforbeholdent viet sin vilje til Faderens, påtar vi oss også ærbødig hans navn. Med glede søker vi å bli del av hans arbeid med å samle og betjene alle Guds barn.
Brødre og søstre, Jesus Kristus er vår fullkomne gode hyrde. Fordi han har lagt ned sitt liv for oss og nå er oppstanden i herlighet, er Jesus Kristus også Guds fullkomne Lam.31
Guds offerlam ble bebudet fra begynnelsen. Engelen sa til Adam at hans offer “er et bilde på Faderens Enbårnes offer”, som innbyr oss til å “omvende [oss] og påkalle Gud for evig og alltid.”32
Fader Abraham, som opprettet paktsvelsignelser for alle nasjoner på jorden, fikk erfare hva det vil si å ofre sin egen sønn.
“Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet …?
Abraham svarte: Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!”33
Apostler og profeter forutså og frydet seg over Guds Lams forutordinerte misjon. Johannes i den gamle verden og Nephi i den nye verden vitnet om “Guds lam”,34 “ja, han er Sønn av den evige Fader, … verdens Forløser.”35
Abinadi vitnet om Jesu Kristi sonoffer: “Vi har alle gått vill som får, hver og en av oss har gått sin egen vei, og [vår synd] har Herren lagt på ham.”36 Alma omtalte Guds Sønns store og siste offer som den “[ene] ting som er viktigere enn alle disse”. Alma oppfordret oss: “Ha tro på Guds Lam”, “kom, og frykt ikke”.37
En kjær venn delte hvordan hun fikk sitt dyrebare vitnesbyrd om Jesu Kristi forsoning. Hun vokste opp med en tro at synd alltid medførte stor straff, som vi må bære alene. Hun tryglet Gud om at hun måtte forstå muligheten for guddommelig tilgivelse. Hun ba om å forstå og å få vite hvordan Jesus Kristus kan tilgi dem som omvender seg, hvordan barmhjertighet kan tilfredsstille rettferdighet.
En dag ble hennes bønn besvart med en opplevelse som åndelig sett forvandlet henne. En fortvilet ung mann stormet ut av en matbutikk og bar på to bæreposer med stjålet mat. Han løp ut i en travel gate, med butikkinnehaveren i helene og som innhentet ham og begynte å rope og slåss. Fremfor å føle fordømmelse for den redde, unge mannen som en tyv, fikk min venn dyp medfølelse med ham, helt uventet. Uten frykt eller bekymring for sin egen sikkerhet, gikk hun rett imot de to mennene som sloss. Hun hørte seg selv si: “Jeg betaler for matvarene. Vær så snill og slipp ham. Vær så snill og la meg betale for matvarene.”
Med tilskyndelse fra Den hellige ånd og fylt med en kjærlighet hun aldri tidligere hadde følt, sa min venn: “Alt jeg ønsket å gjøre var å hjelpe og redde den unge mannen.” Min venn sa at hun begynte å forstå Jesus Kristus og hans forsoning – hvordan og hvorfor Jesus Kristus med ren og fullkommen kjærlighet villig ville tilby som offer å være hennes Frelser og Forløser, og hvorfor hun ønsket at han skulle være det.38
Det er ikke til å undres over at vi synger:
Se, han er kjærlig, barmhjertig,
trofast han søker hver tapt,
fører dem frem med stor glede,
hjem til den evige pakt.39
Som Guds Lam vet Frelseren når vi føler oss alene, svekket, usikre og redde. Nephi så i et syn Guds Lams kraft “[falle] på de hellige i Lammets kirke og på Herrens pakts folk”. Selv om de “var adspredt over hele jordens overflate, … var [de] væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet”40
Hans løfte om håp og trøst gjelder også i vår tid.
Er du det eneste medlemmet av Kirken i familien, lokalsamfunnet, på skolen eller arbeidsplassen? Virker grenen din iblant liten eller avsidesliggende? Har du flyttet til et nytt sted der språket og skikkene kanskje er fremmede? Kanskje omstendighetene i livet ditt har endret seg, og du er stilt overfor ting du aldri kunne forestille deg? Vår Frelser forvisser oss – hva enn våre omstendigheter er, hvem vi enn er, gjennom Jesajas ord: “I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.”41
Brødre og søstre, vår gode hyrde kaller på oss med sin røst og i sitt navn. Han søker etter, samler og kommer til sitt folk. Gjennom sin levende profet og hver av oss innbyr han alle til å finne fred, hensikt, helbredelse og glede i sitt gjengitte evangeliums fylde og på sin pakts sti. Ved eksempel lærer han Israels hyrder å utføre omsorgstjeneste i kjærlighet.
Som Guds Lam var Jesu guddommelige misjon forutordinert og apostler og profeter frydet seg over den. Hans forsoning – uendelig og evig – står sentralt i lykkens plan og hensikten med skapelsen. Han forsikrer oss om at han har oss kjær.
Kjære brødre og søstre, måtte vi ha som ønske å være “Guds og Lammets ydmyke etterfølgere”,42 å kanskje en dag ha vårt navn innskrevet i livets bok hos Lammet,43 synge Lammets sang,44 bli innbudt til Lammets måltid.45
Som hyrde og lam, kaller han: Ta igjen del “i den sanne kunnskap … om deres Forløser, … deres store og sanne hyrde”.46 Han lover at “[vi] ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus.”47
I denne påskehøytiden priser vi ham:
“Verdig er Lammet!”48
“Hosianna til Gud og Lammet!”49
Jeg vitner om Ham, vår fullkomne gode hyrde, det fullkomne Guds Lam. Han kaller på oss ved vårt navn, i sitt navn – ja, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.