Bare digitalt: Unge voksne
Åndelig hypoksi og betydningen av gode venner
Artikkelforfatteren bor i Western Australia, Australia.
I min ungdom deltok jeg på mange temakvelder. Jeg innrømmer at jeg ikke husker mye, med unntak av en tale som jeg alltid har husket. En av mine ledere som tidligere var pilot i flyvåpenet, fortalte om sin opplevelse med hypoksi – mangelen på oksygen i kroppen, som påvirker hjernen.
Lederen forklarte at piloter i flyvåpenet risikerer å pådra seg hypoksi, så de har øvelser hvor de blir utsatt for dette. Under en øvelse ble han instruert om å ta av seg oksygenmasken og ta den på igjen når han følte at han fikk hypoksi. Men han satte aldri masken på igjen – vennene hans måtte gjøre det for ham.
Etter øvelsen fortalte vennene hans at de kunne se at han led av alle tegn på hypoksi – dårlig beslutningsevne, usammenhengende tale og forvirring. Han sa at han ikke hadde følt noen av disse symptomene og trodde at han hadde handlet normalt, selv om vennene hans kunne se at han var i fare.
Noen ganger i livet befinner vi oss på feil vei, uten å alltid innse at det vi gjør ikke er riktig. Vi tar kanskje gale valg, handler annerledes og er i full forvirring over livet – i likhet med hypoksi. Veien til evig liv er en vei du lett kan vike fra, hvis alle rundt deg heller ikke har forpliktet seg til den (se 1 Nephi 8:23, 28; 3 Nephi 14:13–14). I en tilstand av hypoksi, kan dårlige venner være skadelige for deg. Selvfølgelig er dårlige venner ikke nødvendigvis dårlige mennesker – jeg snakker om mennesker som ikke vil sette oksygenmasken på deg og som muligens er de som kan lede deg inn i en tilstand av åndelig fare.
Jeg vokste opp i Australia og har vært utsatt for alle slags venner, i og utenfor Kirken – noen av dem hadde ingen positiv innflytelse på meg. Jeg har opplevd at jeg var sikker på at jeg kunne holde meg på den snevre og smale sti, men på grunn av noen få dårlige venners innflytelse, ble deres handlinger normen for meg og jeg begynte å gjøre som dem.
Det som hjalp meg å komme til fornuft igjen, var å lytte til mine foreldre og ledere i Kirken. Jeg visste at de ønsket det beste for meg og at de kunne se bedre enn jeg at jeg var på vei mot en tilstand av åndelig hypoksi. Jeg forsøkte alltid å stå på hellige steder. Jeg deltok på unge voksne-aktiviteter og i kirken. Selv om jeg brukte mye tid på universitetet og på jobb, fant jeg gode venner. Jeg har mange venner som ikke er medlemmer av Kirken, men som velger det rette og er flotte rollemodeller. Jeg møtte, for eksempel, en av mine beste venner på videregående. Hun forsøkte alltid å være en bedre person, og selv om hun ikke er et medlem, hjalp hun meg å forstå da jeg ikke valgte den rette veien for meg selv. Og det er hva en god venn gjør.
I Salomos ordspråk 13:20 står det: “Søk omgang med de vise, og du skal bli vis. Men dårers venn går det ille.” Jeg er helt enig – de vennene du omgir deg med mest, er de vennene du til syvende og sist vil følge. På samme måte som jeg ikke innså det, kan det hende at du ikke gjenkjenner din egen åndelige hypoksi og følger feil vei eller feil mennesker. Det er viktig å lytte til dem som er glad i deg og plassere deg selv på steder som vil innby både gode mennesker og Ånden. Da jeg gjorde dette, følte jeg meg omringet av bedre venner hver dag – venner som støtter mine rettferdige beslutninger.
Uansett hvor i verden du er, kan du finne venner som vil sette oksygenmasken på deg, når du strever med å gjøre det selv. Du kan finne venner som kan hjelpe deg ut, hvis du befinner deg i en tilstand av åndelig hypoksi. Dine venner har en mye større innflytelse i ditt liv enn du tror, så velg vennskap med dem som velger det rette. Jeg gjorde det, og det har forandret meg og min fremtid for evig.