2019
Jakten på lykke
Desember 2019


Jakten på lykke

Jeg etterlevde evangeliet. Hvorfor var lykken likevel så flyktig?

blocks

Fotografier: Getty Images

Det er midt på natten. Øynene mine åpner seg raskt idet min urolige søvn blir avbrutt. “Å, nei,” ber jeg. “Ikke nå igjen.”

Men skjelvingen begynner nesten umiddelbart. I en skremmende bølge av skjelving som er like uforståelig og fremmed som den er tærende, begynner hele kroppen å rykke opp og ned som i et anfall. Hender og føtter brenner av varmen fra en usynlig kilde. Min hustru våkner med et rykk, holder meg tett inntil seg og beroliger meg med sin stille nærhet.

Lykke, det jeg en gang hadde betraktet som min grunntilstand, er utenfor synsvidden.

Hvis jeg hadde ett spørsmål den mørke natten – bortsett fra å lure på hva som foregikk fysisk (som jeg senere fant ut) – måtte det være hvorfor jeg var så ulykkelig når jeg gjorde mitt beste for å etterleve Jesu Kristi evangelium.

Det er mange potensielle hindringer for lykke. Ugudelighet er utvilsomt en av dem (se Alma 41:10). Men selv for de trofaste kan lykken føles uoppnåelig til tider.

Vi har alle øyeblikk da vi trenger å høre at bedre tider vil komme. Kanskje du har det sånn akkurat nå. I så fall kan jeg si med all oppriktighet at bedre tider virkelig vil komme. Jeg håper du er villig til å følge meg litt til før du avfeier en slik generalisering som tåpelig eller naiv.

Jeg tror virkelig at uansett hva man gjennomgår, kan man oppnå større lykke i fremtiden.

La meg forklare hvorfor.

Hva er lykke?

Hva er lykke uansett? Er det følelsen du får når noen sniker en favorittgodbit oppi matboksen din? Er det en lønnsforhøyelse på jobben? Å gifte deg med din evige ledsager? Å føle deg renset fra synd på grunn av kraften i Jesu Kristi forsoning?

Er det alle de ovennevnte?

Vi skal se nærmere på hva evangeliet, så vel som psykologisk vitenskap, kan lære oss om lykke. På side 18 i dette nummeret underviser eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum oss den viktige sannheten at sann glede er et liv med Jesus Kristus i sentrum.

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har også sagt: “Den største lykke, sann fred og noe i nærheten av den glede som Skriftene beskriver, [er] først og fremst og for alltid å finne ved å etterleve Jesu Kristi evangelium. Mange andre filosofier og trosretninger har blitt prøvd. Faktisk tror jeg trygt jeg kan si at så godt som enhver annen filosofi og trosretning har blitt prøvd gjennom århundrene.”1

Hvis enhver annen filosofi har blitt prøvd, ville det være umulig å ta med en uttømmende liste. La oss likevel overveie noen verdslige myter om hvordan vi kan være lykkelige.

Ifølge verden finnes varig lykke ved å:

  • Oppnå økonomisk fremgang, spesielt hvis du har mer av det enn andre rundt deg.

  • Å være populær.

  • Å leve en bekymringsfri tilværelse med mye fritid og spenning.

  • Å reise mye og oppleve mange av verdens undere på nært hold.

  • Å oppnå makt og myndighet i yrkeslivet, i lokalsamfunnet eller i en hvilken som helst annen sammenheng.

  • Å endre kroppen din så den får et bestemt utseende.

Hva har disse forskjellige strategiene til felles? For det første er de alle knyttet til omstendigheter. Men president Russell M. Nelson har sagt: “Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.”2

Igjen, hva burde vi fokusere på for å finne denne gleden? President Nelson sa: “For siste dagers hellige er Jesus Kristus glede!”3

Glede er ikke en følelse som bare er fin å ha om du kan få den. Nei, president Nelson beskrev glede som “et prinsipp som er nøkkelen for vår åndelige overlevelse”.4

Så glede og lykke er helt klart verdt å kjempe for. Og de fleste av oss er villige til å arbeide for det. Hvorfor er det da så mange – også de rettferdige – som fortsetter å streve?

For det første er nettopp denne kampen en av grunnene til at vi er her.

Her for å vokse

Noen ganger betrakter vi lykke som et liv uten problemer eller vanskeligheter. Men et liv uten kamp ville ikke gjøre det mulig for oss å oppnå den veksten vi kom hit for å oppleve.

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa en gang:

“Vårt liv kan … ikke være både fylt med tro og fritt for stress …

Hvordan kan du og jeg derfor virkelig vente at vi skal gå troskyldige gjennom livet, som om vi skulle si: ‘Herre, gi meg erfaring, men ikke sorg, ikke smerte, ikke motstand, ikke svik, og la meg absolutt ikke bli sviktet. Hold borte fra meg, Herre, alle de erfaringer som gjorde deg til det du er! La meg deretter komme og leve sammen med deg og få full del i din glede!’”5

Vi trenger helt klart vanskeligheter i livet for å vokse, og det er tydelig at vi ikke blir spart for lidelse fordi vi er rettferdige. Gransk livet til Joseph Smith, Job, Almas folk og ikke minst vår Frelser Jesus Kristus.6

Nei, rettferdig livsførsel skåner oss ikke for alle vanskeligheter og prøvelser. Ingen blir spart. Men du kan også forvente Guds hjelp og helbredelse (se Alma 36:3, 27). Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum har sagt: “For dere, de rettferdige, vil våre sjelers Helbreder, i sin beleilige tid og på sin måte, lege alle deres sår.”7

Hvis du føler deg såret, er helbredelse innen rekkevidde. Det kan du være sikker på (se Mosiah 14:4‒5).

Lykke og gener

Én ting å ta i betraktning helt i utgangspunktet er at forskning har vist at en betydelig del av vårt grunnleggende humør, vår psykiske helse og vår tilsvarende lykke til daglig kan være genetisk betinget.

Ikke alle har samme kroppstype eller hårfarge. Det er heller ikke alle som fra naturens side har det samme muntre sinnelaget. Men det er bare én brikke i puslespillet.

Professor Hank Smith ved Brigham Young University skrev: “Hva om du tilfeldigvis fikk utdelt veldig dårlige kort i DNA-spillet? Betyr det at du er et håpløst tilfelle ‒ at du aldri vil være lykkelig og at det ikke er noe å gjøre med det? Absolutt ikke … Hvis kjemikaliene i hjernen din bare ikke fungerer som de skal på grunn av arvelige tendenser (depresjon, angst osv.), finnes det medisiner og fremgangsmåter som kan få disse kjemikaliene opp på sunne nivåer.”8

La oss granske noen av de bevisste strategiene – noen fra evangeliet og andre fra vitenskapelig studium – som kan øke våre muligheter til lykke.

mother with children

Ni strategier som benyttes av lykkelige mennesker

Strategi 1: Etterlev evangeliet

Slik president Nelson, eldste Holland og eldste Bednar og andre underviser, kommer sann lykke av å etterleve evangeliet. Jesu Kristi evangelium kalles også “lykkens plan” (se Alma 42:8). Skriftene er fulle av råd om at rettferdighet er en forutsetning for sann lykke (i 2 Nephi 2:13 og Mosiah 2:41 finner vi to eksempler blant mange).

Det er enkelt, det er effektivt og det er grunnleggende. Å fullstendig slutte deg til og etterleve Jesu Kristi evangelium er det viktigste du kan gjøre for å finne større glede og lykke i dette livet og livet som kommer.

Strategi 2: Bruk tid på å “arbeide ivrig for en god sak” (Lære og pakter 58:27)

Å arve en formue som gjorde det mulig for deg å slappe av på stranden for alltid, ville nesten helt sikkert være ødeleggende for din lykke – selv om verdens logikk roper noe annet. Sannheten er at vi må være engasjert i meningsfylt arbeid for å være lykkelige.

“Franklin D. Roosevelt hadde rett: ‘Lykken ligger ikke bare i å ha penger. Den ligger i gleden over prestasjoner, i spenningen ved kreativ innsats.’”9

Meningsfylt arbeid gir en tilfredsstillelse vi ikke kan få på noen annen måte.

Eldste Ulisses Soares i De tolv apostlers quorum har sagt: “Å oppnå lykke innebærer vanligvis en vedvarende innsats i retning av noe viktigere i livet”.10 Den slags meningsfylt arbeid kan være noe mer enn bare et yrke. Det innbefatter å oppdra barn, utføre tjeneste i Kirken eller gi av din tid og dine talenter i frivillig arbeid.

Strategi 3: Velg takknemlighet

Kraften i å velge å leve med takknemlighet er så transformativ for ens daglige tankegang at det ofte omtales som en måte å “koble om hjernen” på.

La oss være ærlige: Selv når livet er lett, kan et granskende blikk fortsatt finne noe å klage over. Det motsatte er imidlertid også sant: Uansett hvor vanskelig det blir, kan vi bestandig finne noe å være takknemlig for.

Og det er der noe vakkert skjer.

Her er et enkelt, men virkningsfullt eksperiment: Prøv å skrive en takknemlighetsdagbok. Hver dag i minst tre uker skriver du tre ting som har skjedd den dagen, som du er takknemlig for. I tillegg kan du gjerne legge til noen generelle ting du er takknemlig for, for eksempel blomster, familie eller mat.

Snart vil du oppdage at du ikke bare lettere legger merke til ting du kan legge til på listen, men du forventer faktisk å finne dem. Å leve med mer takknemlighet hjelper deg å finne glede i dine nåværende omstendigheter, noe som har en betydelig og direkte innflytelse på din lykke.11

Tidsskriftet Forbes skriver: “Å dyrke takknemlighet koster ikke penger, og det tar absolutt ikke lang tid, men fordelene er enorme.”12

Hva er du takknemlig for i dag?

Strategi 4: Tilbring tid utendørs

man jogging

Å tilbringe tid utendørs, særlig i naturen, gir alle slags fordeler, som å redusere stress og hjertefrekvens, eller å klarne tankene.

Tidsskriftet Time skrev om en studie om naturens evne til å fornye oss. Ifølge studien “begynte folk å føle seg psykisk restituert etter bare å ha sittet ute i parken eller skogen i 15 minutter”.13

Det er vanskelig å føle seg lykkelig hvis vi stadig føler oss utmattet og stresset. Prøv å komme deg ut i en halvtime eller så de fleste dager i uken, mer hvis du klarer det. Hvorfor ikke komme seg ut og nyte det litt oftere?

Strategi 5: Begrens skjermtid

For mye skjermtid er ikke bra for vår lykke. Tiden du bruker på å stirre på en TV-skjerm, datamaskin, nettbrett eller telefon kan til sammen bli ganske mye, og kan ha negativ innflytelse på vår psykiske helse, spesielt når det gjelder sosiale medier. Den bestselgende forfatteren Jean M. Twenge, som har studert dette temaet inngående, forklarer: “Jo mer tid [folk] bruker på å se på skjermer, desto mer sannsynlig er det at de melder om symptomer på depresjon.”14

President Nelson har sagt: “Om du gir mer oppmerksomhet til det som legges ut på sosiale medier enn du gjør til Åndens hvisken, da setter du deg selv i åndelig fare – i tillegg til fare for å oppleve intens ensomhet og depresjon.”15

Så gi deg selv litt tid borte fra skjermene dine. Du vil takke deg selv senere.

Strategi 6: Vær tilstede

Hvis du er et menneske, er det omtrent 100 prosent sjanse for at du har sagt eller gjort noe som helst skulle vært usagt eller ugjort. Mest sannsynlig mange ting. Det rare er imidlertid hvor ofte de fleste velger å gjenoppleve slike øyeblikk i tankene.

Den siste dagers hellige forfatteren John Bytheway skriver om problemene ved å dvele ved fortiden: “Ulykkelige mennesker har en søppelkasse full av tidligere feiltrinn. Hver dag tenker de gjennom det de angrer på og henter frem igjen sine samvittighetskvaler. Språket deres er fullt av uttrykk som ‘jeg skulle ha’, ‘jeg ville ha’, ‘jeg kunne ha’, ‘hvorfor gjorde jeg ikke det?’ og ‘om bare’. De ser aldri hvor de går, fordi de ikke kan ta blikket fra der de har vært.”16

Han skriver også om problemet som følger med å dvele for mye ved fremtiden: “Ulykkelige mennesker ser etter en eller annen ytre hendelse som skal gjøre dem lykkelige. ‘Når jeg er ferdig med utdannelsen, vil jeg være lykkelig. Når de er ferdige med utdannelsen, sier de: ‘Når jeg får en jobb, vil jeg være lykkelig.’ Når de får en jobb, sier de: ‘Når jeg gifter meg, vil jeg være lykkelig’ … Hvis du absolutt vil være ulykkelig, kan du se på livet som et venterom, og lykke som legen.”17

Vi pleier å finne størst lykke og velvære når vi lever i øyeblikket og fokuserer på det som skjer i livet akkurat nå.

Innen psykisk helse og psykiatri er begrepet “mindfulness” [oppmerksomt nærvær] en forenklet beskrivelse av å være fullt engasjert i øyeblikket.

Eksperter på psykisk helse gir følgende råd: “Frykt og usikkerhet med hensyn til fortiden og fremtiden kan gjøre det vanskelig å nyte øyeblikket fullt ut.”18

Her er noen forslag om hvordan du kan øve på å leve med mindfulness:

  1. Skriv en takknemlighetsdagbok (se strategi 3 ovenfor), hvor du spesielt nevner flere ting du er takknemlig for fra den dagen.

  2. Bruk tid på å meditere hver dag. Finn et fredelig sted å sitte uten forstyrrelser. Lukk øynene og vær oppmerksom på pusten din. Hvis tanker kommer, erkjenner du dem, gir slipp på dem, for så å gå tilbake til å fokusere på pusten. Dette kan virke underlig, men det er en kjempegod mental øvelse for å fokusere på øyeblikket.

  3. Vær mer oppmerksom på hverdagslige oppgaver du vanligvis gjør på autopilot, som å vaske opp, kjøre eller til og med spise. Kjenn såpevannet på hendene dine. Legg merke til trærne, menneskene og bygningene mens du kjører. Kjenn smaken og konsistensen av hver matbit.

  4. Be om hjelp til å legge merke til mennesker som trenger din hjelp den dagen. Følg så godt med, og vær forberedt på å handle.

  5. Bytt rutiner fra tid til annen, og virkelig opplev en ny vei hjem, den ukjente planløsningen i en annen matbutikk eller en forandring i dine vante kveldsaktiviteter.

Strategi 7: Få kontakt med andre

Når det gjelder lykke og generell helse, er det viktig å fokusere på meningsfylte relasjoner.

Emma Seppälä, ph.d., skriver at “sterke sosiale bånd:

  • gir 50 % større sjanse for lang levetid

  • styrker immunforsvaret …

  • hjelper deg å komme deg fortere etter sykdom.”

Hun fortsetter: “De som føler sterkere bånd til andre, har mindre angst og depresjon.”19

Når det gjelder meningsfylte relasjoner, er trolig noen få nære bedre enn mange overfladiske. Vi trenger ikke fylle fritiden med konstante, sosiale sammenkomster, men vi har et desperat behov for menneskelig kontakt. Selv for innadvendte personlighetstyper er det mange måter å styrke kontakten med venner og familie.

Om familien sa eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum en gang: “I familieforhold staves egentlig kjærlighet t-i-d, tid.”20

Siden du allerede har fått mer tid ved å skjære ned på skjermbruk (hint, hint), kan du vurdere å erstatte noe av den med å tilbringe tid med noen ansikt til ansikt. Omsorgsbesøk, idrettslag, frimerkeklubber … eller hva som helst som lar deg få kontakt med andre, kan bidra til å øke din lykke og ditt velvære.

Strategi 8: Ta vare på ditt tempel

Å gi kroppen kvalitetssøvn, riktig kosthold og tilstrekkelig mosjon kan gi store utslag på din lykke. Følelsene våre er sentrert i hjernen, som, i likhet med andre organer i kroppen, har stor nytte av gode helsevaner.

Det du gjør for å forbedre din fysiske helse, innebærer til syvende og sist å forbedre hjernen, som er en del av den fysiske kroppen. Dette kan hjelpe deg å tenke klarere, fokusere lettere og stabilisere følelsene dine.

Med helsevaner er en god tommelfingerregel å begynne langsomt og gjøre én forandring om gangen. Begynn med små ting som å gå mer eller spise riktigere, når det er mulig. Små forandringer blir store med tiden.

Strategi 9: Se utover

De forrige åtte strategiene kan virke mer opplagte enn denne siste, men lykke finnes ofte når du ikke fokuserer direkte på det.

Eldste Holland har sagt: “Lykke er ikke lett å finne ved å løpe rett mot den. Den er som regel for unnvikende, for forbigående og for ubestemmelig. Hvis dere ikke har lært det allerede, vil dere i årene fremover lære at lykken som oftest kommer til oss når vi minst venter det, når vi er opptatt med å gjøre noe annet. Lykken er nesten alltid et biprodukt av en annen bestrebelse.”21

Gjør for all del alt du kan for å utvikle strategier og vaner for å oppnå lykke. Men når vi har gjort alt vi kan, er det på tide å vende seg utover og la lykken finne oss mens vi prøver å hjelpe andre.

Lykke og psykiske lidelser

Når det gjelder medisinske tilstander som depresjon og angst, blir lykken en mer kompleks skapning. Skjelvingene jeg nevnte tidligere, viste seg å være symptomer på angst utløst av klinisk depresjon.

Når jeg har stått midt oppe i mørket og usikkerheten som utløses av klinisk depresjon, kunne jeg like lite ha “valgt å føle meg lykkelig” som jeg kunne valgt min høyde eller øyenfarge.

Men jeg kan alltid velge å kjempe mot mørket. Jeg kan strekke meg opp til Gud. Jeg kan bruke alle de verktøyene jeg har til disposisjon, fra tro og bønn til moderne legevitenskap.

For meg har det å komme ut av depresjoner i årenes løp alltid innebåret en mangfoldig tilnærming. Jeg må se på min fysiske helse (mosjon, kosthold, søvn), min medisinske helse (medisiner, vitaminer, legetimer), min følelsesmessige helse (rådgivning, kontakt med andre), og min åndelige helse (bønn, skriftstudium, tjeneste i Kirken, tid i tempelet), alt sammen i balanse.

Til tross for noen smertefulle bunner jeg har opplevd på grunn av depresjon i årenes løp, er jeg velsignet med å få oppleve lykke og positivitet mesteparten av tiden! Jeg har stor medfølelse med de av dere som er sterkere og mer uavlatelig rammet av psykiske lidelser enn jeg, men også for dere tror jeg absolutt at Fredsfyrsten vil helbrede alle deres sorger (se Johannes 14:27).

Depresjon kan komme med mange løgner når det gjelder lykke. Den hevder at ting aldri vil bli bedre. Et potent motmiddel mot denne bestemte løgnen – iallfall for meg – finnes i min yndlingssalme, “Be Still, My Soul” [Stjernesangen].

Stille, min sjel, la Gud deg lede

inn i din fremtid slik han før har gjort.

Ditt håp, din tillit skal aldri rokkes.

En gang vil alt det dunkle bli klart.22

Vakre sannheter, ikke sant? Når jeg tenker tilbake på livet mitt, er jeg ikke det minste i tvil om at Gud har velsignet, styrket og veiledet meg hele veien. Derfor vet jeg at han vil være der for meg i fremtiden, akkurat slik jeg vet at Gud vil lede deg på veien til en bedre fremtid.

Gjennom ham vil din lykke en dag bli fullendt.

Noter

  1. Jeffrey R. Holland, “Evangeliets vei til lykke”, Liahona, sep. 2017, 17.

  2. Russell M. Nelson, “Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 82.

  3. Russell M. Nelson, “Glede og åndelig overlevelse”, 82.

  4. Russell M. Nelson, “Glede og åndelig overlevelse”, 81.

  5. Neal A. Maxwell, “Så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler”, Lys over Norge, juli 1991, 84.

  6. Se Jesaja 53:7; Mosiah 23–24 og Joseph Smith – Historie 1.

  7. Neil L. Andersen, “Såret”, Liahona, nov. 2018, 86.

  8. Hank Smith, Be Happy (2017), 17–18.

  9. Arthur C. Brooks, “A Formula for Happiness”, New York Times, 14. des. 2013, nytimes.com.

  10. Ulisses Soares, “Veier til sann lykke”, Liahona, april 2018, 46.

  11. Se Russell M. Nelson, “Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 81–84.

  12. Amy Morin, “7 Scientifically Proven Benefits of Gratitude That Will Motivate You to Give Thanks Year-Round”, Forbes, 23. nov. 2014, forbes.com.

  13. Florence Williams, “How Just 15 Minutes in Nature Can Make You Happier”, Time, 7. feb. 2017, time.com.

  14. Jean M. Twenge, “Have Smartphones Destroyed a Generation?” The Atlantic, sep. 2017, theatlantic.com.

  15. Russell M. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle” (verdensomspennende andakt for ungdom, 3. juni 2018), HopeofIsrael.ChurchofJesusChrist.org.

  16. John Bytheway, How to Be Totally Miserable (2007), 57.

  17. John Bytheway, How to Be Totally Miserable, 33.

  18. “Mindfulness”, psychologytoday.com.

  19. Emma Seppälä, “Connectedness & Health: The Science of Social Connection Infographic”, 11. april 2014, emmaseppala.com.

  20. Dieter F. Uchtdorf, “Det som betyr mest”, Liahona, nov. 2010, 22.

  21. Jeffrey R. Holland, “Evangeliets vei til lykke”, Liahona, sep. 2017, 16.

  22. “Be Still, My Soul”, Hymns, nr. 124.