Jesu Kristi oppgave å vise Guds kjærlighet

Av eldste Jeffrey R. Holland

i De tolv apostlers quorum

Fra en generalkonferansetale i oktober 2003.

Blant de mange storartede formålene med Herren Jesu Kristi liv og tjenestegjerning, er det én viktig side ved denne misjonen som ofte går ubemerket hen. Hans tilhengere forsto det ikke fullt ut den gangen, og mange blant vår tids kristne forstår det heller ikke, men Frelseren selv talte ettertrykkelig om det gjentatte ganger. Det er den store sannheten at i alt Jesus skulle si og gjøre, heriblant og spesielt hans forsonende lidelse og offer, viste han oss hvem og hva Gud vår evige Fader er, og hvor fullstendig hengiven han er mot sine barn i enhver tidsalder og enhver nasjon. I ord og gjerning prøvde Jesus å åpenbare og personliggjøre for oss sin Faders – vår himmelske Faders – sanne natur.

Jesus kom for å trygle menneskene om å elske sin himmelske Fader, slik han alltid har og alltid vil elske dem. Guds plan, Guds makt, Guds hellighet, ja, til og med Guds vrede og dom, hadde de anledning til å forstå. Men Guds kjærlighet, den gjennomgripende dybden i hans hengivenhet overfor sine barn, kjente de fortsatt ikke fullt ut. Ikke før Kristus kom.

Ved å mette de sultne, helbrede de syke, irettesette hykleri og be om tro, viste Kristus oss veien til Faderen, han som er “barmhjertig og nådig, sen til å bli vred, tålmodig og full av godhet”.¹ I livet og spesielt i døden erklærte Kristus: “Dette er Guds medlidenhet jeg viser dere, så vel som min egen.”

Jeg bærer personlig vitnesbyrd om en personlig, levende Gud, som kjenner oss ved navn, hører og besvarer bønner og verner om oss for evig som sine åndebarn. Jeg vitner om at han, midt i universets utrolige mangfold av oppgaver, søker vår personlige lykke og sikkerhet fremfor alle andre guddommelige anliggender.

I det hellige apostelembedets ånd sier jeg med en som hadde dette embedet i fordums tid: “I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre” (1 Johannes 4:10–11) ‒ og å elske ham for evig.