Hvordan navigere gjennom overganger

Skolestart. Oppflytting fra Primær. Å dra til tempelet. Å få en ny jobb. Å fullføre videregående skole. Å reise på misjon.

Dette er bare noen av milepælene barna dine kan oppleve i livet, og alle krever spesiell forberedelse. Endringer kan være skremmende, men noen verktøy kan hjelpe oss å navigere gjennom dem. Her er noen forslag som kan hjelpe deg å veilede dine barn gjennom livets overganger.

Lytt til deres følelser om overgangen. Spør dem hva de gleder seg til og hva de er nervøse for. Vær oppmuntrende, men forståelsesfull med hensyn til deres bekymringer. Noen ganger trenger de bare noen som vil lytte, for å føle seg vel med den kommende forandringen.
Gi dem så mye informasjon som mulig om hva de kan forvente med noe nytt. Hvis for eksempel barnet ditt skal utføre dåp i tempelet for første gang, kan du gi dem en trinnvis oversikt over hva som vil skje når de kommer inn i tempelet. Hvis dere skal flytte til en ny by, kan du finne ut så mye du kan om deres nye skole, menighet og nabolag. Når du begrenser det ukjente, fjerner du kilder til engstelse. Den nye kunnskapen kan hjelpe dem å forstå den nye erfaringen de vil få.
Legg en plan for å håndtere nye situasjoner. Forutse mulige problemer, og ha idédugnad om hvordan dere kan takle dem. Hjelp barna å finne løsninger på sine “hva om”-spørsmål: “Hva om jeg tar feil buss?” “Hva om jeg blir ensom på leiren?” “Hva om jeg ikke liker den nye læreren?” Legg en reserveplan slik at de føler seg tryggere: “Hvis du blir stresset, ringer du meg, så kommer jeg og henter deg.” “Hvis en klasse blir for vanskelig, kan vi snakke med læreren om det.”
Styrk dem ved å minne dem om milepælene de har passert før, og verktøyene de har nå for å hjelpe dem å lykkes. Uttrykk deg på en positiv og oppmuntrende måte: “Når du kunne klare det, klarer du dette!” “Du kan gjøre vanskelige ting.” “Du har det som skal til. Du er klar.” “Jeg tror på deg.”
Forsikre dem om at det vil gå bra. Mange har overvunnet lignende vanskeligheter, så det er gode muligheter for at de også vil det! Minn dem på at de kan be sin himmelske Fader om hjelp når som helst, hvor som helst og om hva som helst.
Lag et støtteapparat slik at barna ikke føler seg alene i sin kamp. Hvis du har opplevd noe lignende, bør du fortelle dem om det. Hva følte du? Hvordan tilpasset du deg? Prøv å finne noen som kan være barnets “overgangskompis”. Kan de finne en venn å holde seg til i sin nye Primær-klasse? Er det noen du kjenner som kan hjelpe dem gjennom oppgaven eller klassen? Hvem blir romkameratene på universitetet?
Ta det i deres tempo. Barnet kan trenge et forsiktig puff fremover, eller til og med en advarsel om å roe ned, men prøv ikke å forandre deres naturlige tempo for mye. La dem ta ledelsen. Hvis de ønsker å hoppe rett i det, må du sørge for at de har alt de trenger for å gjøre det. Hvis de ikke føler seg klar til steget videre ennå, må du ikke tvinge dem ut på dypet. Oppmuntre dem forsiktig til å våge seg utenfor trivselssonen, men ta det rolig. Tilpass deg barnets behov, og søk veiledning fra Ånden for å vite hvordan du best kan hjelpe.