Den ødelagte julekrybben
Illustrasjon: Rose Datoc Dall
Som barn gledet jeg meg veldig til jul. Når mor fant frem eskene med pynt, visste mine fem brødre og jeg at julen hadde begynt. Vi satte alltid opp treet som familie. Jeg husker fremdeles den håndlagede pynten og de mange skinnende og fargerike glasskulene.
Men det var én del av pyntingen som mor ville gjøre selv. Bestemor hadde laget en vakker, hvit porselensjulekrybbe til mor. Hvert år satte mor julekrybben på den store peishyllen i stuen. Jeg elsket å sitte og se på mens hun satte hver figur på plass. Under hver figur la hun et lite hvitt lys fra en lysslynge. Hun festet den ene enden av lysene til peishyllen for å sikre dem, og så koblet hun dem til stikkontakten bak stolen i hjørnet. Da peishyllen lyste opp, var det et vakkert skue!
En kveld da det nærmet seg jul, ble brødrene mine litt voldsomme. De eldre brødrene jaget lillebroren min. Midt i jakten gjemte han seg bak stolen ved siden av peishyllen. Da brødrene mine fant ham, løp han for å unnslippe dem, men foten hektet seg i lysslyngen under julekrybben. De små tapebitene var sjanseløse mot rykket av foten hans. Den sarte julekrybben føk fra peishyllen og ned på de røde mursteinene nedenfor og gikk i knas.
Mor skyndte seg inn i stuen. Da hun så hva som hadde skjedd, brast hun i gråt og gikk til rommet sitt. Hun visste det var et uhell, men skaden var gjort.
Den kvelden, etter at alle hadde lagt seg, fant far frem feiebrettet og kosten og feiet omhyggelig opp alle bitene. Så satt han oppe hele natten og limte dem sammen.
Julekrybben har fremdeles noen arr. Kua mangler et øre. En vismann mangler en del av ansiktet. Én hyrde er mer lim enn porselen noen steder. Men på mirakuløst vis ble de knuste figurene reparert.
Bestemor tilbød seg å lage en ny julekrybbe, men mor takket nei. Hun sa at julekrybben hennes betyr enda mer for henne nå. Den er et symbol på hennes kjærlige manns hengivenhet og en påminnelse om vår kjærlige Frelser.
Mens hver av oss strever seg gjennom dette livet, kan vi bli ødelagt på en eller annen måte. Vi kan til og med føle at vi er så knust at vi ikke kan repareres. Men vi har en Frelser, og vi kan bli hele ved hjelp av hans kjærlige hender.