Et overraskende møte
Vi heter Lucy og Ellinor og er tvillingsøstre. Vi er de yngste i søskenflokken. I fjor sommer reiste vi som familie på ferie til USA. Dette hadde vi sett frem til og gledet oss til lenge. Dagen etter at vi kom frem til Utah, sitter vi på soverommet og snakker om planene for neste dag. Vi gleder oss slik til alt vi skal gjøre. Vi skal blant annet besøke Temple Square. Mens vi sitter og snakker sammen sier plutselig Lucy til mamma, “Når skal vi på generalkonferansen?” Mamma svarer, “Denne gangen blir det ingen konferanse, men neste gang vi besøker USA skal vi være til stede.” Lucy sier da med iver i stemmen, “Å, jeg har så lyst til å se profeten.”
Dere skjønner det, mamma og pappa har besøkt generalkonferansen med hver enkelt av de eldre søsknene våre når de har blitt tolv år. Mens vi er tretten år og har ennå ikke hatt anledning til å være til stede på generalkonferansen på Konferansesenteret slik søsknene våre allerede har gjort.
Neste ettermiddag går vi rundt tempelplassen. Det er veldig vakkert. Etter en stund må vi på toalettet og finner veien til besøkssenteret. Ellinor bestemmer seg for å vente utenfor på en benk for å hvile beina, mens mamma og Lucy går inn i besøkssenteret. Et misjonærektepar ønsker oss velkommen da vi kommer til inngangsdøren og hvisker rolig, “Profeten er her.” President Russell M. Nelson kommer mot oss, veksler noen ord og håndhilser på oss i det han går ut av utgangsdøren. Lucy forteller, “I det jeg ser inn i profetens blå øyne føler jeg den Hellige Ånds varme og fredfulle bekreftelse på at han er en sann profet. Jeg føler at mitt ønske og bønn er blitt besvart og jeg føler meg så lykkelig.”
I mellomtiden ventet Ellinor på benken utenfor besøkssenteret: “Jeg ser tre menn komme ut av bygningen. En av dem ser eldre ut og har på seg en grå dress. Først tenker jeg at han ligner veldig på profeten, så forstår jeg plutselig, det er jo profeten! De tre mennene går inn i en golfbil og kjører vekk. Øyeblikket jeg gjenkjente president Nelson følte jeg en følelse av ro og fred trenge inn i hjertet mitt. Selv om jeg ikke møtte ham ansikt til ansikt, kommer jeg aldri til å glemme den opplevelsen jeg hadde da jeg så ham på avstand. Jeg vet det ikke var nødvendig for meg å håndhilse på ham for å vite at han er en profet. Det som er viktig er at jeg følte den Hellige Ånds hvisken bekrefte for meg at president Nelson er Guds profet.”