Bare digitalt: Unge voksne
Mitt ene buksepar – et evangelieperspektiv på å leve enkelt
Jeg har funnet så mye glede i en livsstil som støtter det å ta vare på jorden.
Jeg har bare ett par bukser – et par pene sorte jeans. Det høres kanskje uvanlig ut, men denne tåpelige kjensgjerningen har gitt meg stor glede. Etter universitetet måtte jeg flytte ut av leiligheten min i Finland, og siden jeg hadde planlagt en to måneders reise til USA, måtte jeg finne ut hva jeg skulle gjøre med alle eiendelene mine. Så jeg laget en oversikt over alt jeg eide, og innså at jeg faktisk trengte langt mindre enn jeg hadde. Etter litt ærlig overveielse, bestemte jeg meg for å selge mine overflødige eiendeler før jeg flyttet ut. Jeg likte hvordan det føltes, og selv om det har gått noen år, er følelsen av ikke å ha mange eiendeler fremdeles utrolig frigjørende.
Selv om jeg ikke kan si at jeg er fullt ut minimalistisk, har jeg helt klart forandret min livsstil i den retningen. Å være mer oppmerksom på hva og hvor mye jeg bruker, har naturligvis fått meg til å tenke på mitt personlige ansvar for miljøet, spesielt i et evangelieperspektiv.
Overflod kontra overdådighet
I Skriftene lærer vi at jorden ble skapt for at vi skulle befolke den (se 1 Nephi 17:36) og at alle ting på jorden ble til skapt til nytte for oss (se Lære og pakter 59:16–19). Vi har blitt rådet til å være gode forvaltere av denne jorden, som leder til spørsmålet om hvordan vi kan ivareta dette viktige ansvaret. Én måte er å vurdere hvilke ressurser vi bruker.
Herren sørget for disse ressursene slik at vi kunne “ha i overflod” (Lære og pakter 49:19). Men han kjenner også menneskets natur, så han advarte oss mot å bruke disse ressursene med overdådighet (se Lære og pakter 59:20). Alt som er overdådig, kan få oss til å ta ting for gitt, noe som kan føre til ikke bare et forherdet hjerte eller en manglende evne til å oppfatte hvem våre velsignelser kommer fra, men også i dette tilfellet miljøproblemer. Dette har ofte fått meg til å undres: Hvor går grensen mellom å ha “i overflod” og å ha for mye?
Lære og pakter 59:18–19 introduserer tanken om at “alt som kommer av jorden … er skapt for å være til gavn for mennesket og for å brukes av mennesket – både for å behage øyet og glede hjertet … til å styrke legemet og opplive sjelen.” Vi kan forstå at ressursene er gitt oss ikke bare for å overleve – de er også ment å bidra til vår glede.
Finn glede i ha mindre
Da jeg bestemte meg for hvilke klær jeg skulle kvitte meg med og hvilke jeg skulle beholde, beholdt jeg bare så mye som jeg følte at jeg virkelig trengte, og hvilke ting jeg likte aller best. Jeg innså at når jeg hadde mye av noe, som klær, hadde jeg vanskeligere for å verdsette dem. Etter å ha valgt den buksen som jeg virkelig likte og faktisk brukte, følte jeg større glede over å ha den på. Dette gjelder mange av mine andre eiendeler også.
Noen ganger kan det være bra å evaluere noe i vårt liv, og å tilpasse vårt forhold til disse gudgitte ressursene. I mitt tilfelle klarte jeg å finne glede i å ha mindre, og det resulterte i en livsstilsendring som hjalp meg å ta vare på jorden.
Selv om vår personlige innsats for å ta vare på jorden kanskje ikke synes å ha så stor betydning, kan vi være villige til å lære og handle. Vi kan søke Åndens veiledning når vi evaluerer livet vårt og tar avgjørelser om våre materielle eiendeler og våre handlinger. Slik Herren er oppmerksom på alle sine skapninger – til og med hvert gresstrå – måtte vi også være tilstrekkelig oppmerksom på jorden ved å gjøre nødvendige endringer, finne det vi liker med den og forandre vårt hjerte for å bevare den.