Unge voksne

Hva ufruktbarhet har lært meg om å bli mange og fylle jorden

Av Jean Yellowhorse

Mens jeg ventet på å få barn, lærte jeg at jeg kunne bli mange og fylle jorden på andre måter.

Bilde

young woman smelling flowers

I begynnelsen skapte Gud mannen og kvinnen og ga dem en befaling: “Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden” (1 Mosebok 1:28; Moses 2:28). Min mann og jeg har vært gift i fire og et halvt år, men har ennå ikke fått barn. Det kan være noen lesere som ville ha svart (og jeg har hørt det hele før):

“Å, men du er fremdeles ung!”

“Bare nyt denne tiden uten barn!”

“Benytt deg av friheten så lenge den varer!”

Jeg har lært å ikke bli fornærmet og ganske enkelt la kommentarene passere jeg vet at de som snakker, ikke mener å såre meg. Jeg er klar over at det finnes dem som har vært gift lenger og fremdeles ikke har barn. Men jeg vet at selv om det bare har gått fire år, betyr det likevel ikke at det har vært lett.

Det finnes stunder som er lette. De siste to årene har min mann og jeg bodd i Europa og reist til steder vi aldri hadde drømt om å komme til. Vi har spist deilig mat. Og vi har møtt mange venner fra hele verden som har utvidet vårt perspektiv, våre meninger og vårt verdensbilde. På mange måter ville det være tåpelig ikke å være takknemlig for denne tiden. Mitt forhold til min mann har blitt styrket, jeg har lært veldig mye, og vi har hatt noen fantastiske opplevelser.

Men vi har også tilbragt mange kvelder på sofaen og sett på film. Vi har skapt minner som våre fremtidige barn ikke vil være en del av. Menigheten vår har bare ett ungt par uten barn, og – overraskelse – det er oss. Og det virker som om uansett hvilke opplevelser vi har, er tanken på barn alltid der.

I løpet av mine opp- og nedturer har jeg ofte tenkt over befalingen som ble gitt Adam og Eva. Vi tror at denne befalingen fortsatt står ved makt i dag¹, og at vi forventes å følge den. Min mann og jeg har imidlertid ennå ikke vært i stand til det. Men det var heller ikke Adam og Eva til å begynne med. Så hva gjorde de? Det eneste de kunne – de tok seg av hagen. Selv om jeg ikke bor i Edens hage, bor jeg i jordens hage, Nederlands hage, min families hage og menighetens hage. Dette er mine hager som Herren har bedt meg bli mange i og fylle. Dette er ordene jeg har grunnet på. Disse ordene har hjulpet meg å rette mitt liv mot å tjene andre og Herren. Jeg tenker ofte:

Hvordan kan jeg mangfoldiggjøre gavene Herren har gitt meg og andre?
Hvordan kan jeg forøke min kjærlighet til Guds barn?
Hvordan kan jeg forøke min tid og min innsats for å yte tjeneste til andre?
Hvordan kan jeg fylle min egen åndelige brønn?
Hvordan kan jeg fylle opp det andre har mistet, enten det er timelig eller åndelig?
Hvordan kan jeg fylle opp med håp og tro som tilsynelatende har gått tapt for mange i verden?

Når jeg har fokusert mer på disse spørsmålene, har jeg blitt velsignet med anledninger til å besvare dem på en effektiv måte. Jeg har hatt anledning til å utføre tjeneste i Unge kvinners organisasjon. Jeg har hatt fleksibilitet til å slippe det jeg har i hendene og hjelpe noen med å pakke eller passe venners barn. Jeg har vært i stand til å undervise barn fra hele verden i drama. Jeg har brukt mer tid på å studere evangeliet. Jeg har vært bedre i stand til å bære andres byrder og trøste dem som trenger trøst. Og ikke minst har jeg fått et sterkere vitnesbyrd, større kunnskap og åndelig forståelse av evangeliet og Guds plan for meg.

Jeg sier ikke at budet om å “bli mange og fylle” ikke betyr å få barn. Vi er her for å skape rettferdige familier, og det innbefatter om mulig å få barn. Men mens vi venter på å bli velsignet med barn, kan vi likevel oppfylle denne befalingen ved å ta oss av hagene rundt oss. Så når jeg blir lei meg, opprørt, bitter, sjalu, sint eller redd på grunn av min ufruktbarhet, prøver jeg alltid å tenke: Hva gjør jeg for å ta meg av hagene mine? Og det gjør hele forskjellen.