Et kappløp med tiden for å nå nadverdsmøtet
Jeg trodde vi hadde gått glipp av nadverden – igjen.
Fotografi: Getty Images
Da vi flyttet fra USA til Vietnam, var min mann og jeg fast bestemt på aldri å gå glipp av kirken. Etter et år hadde vi ikke gått glipp av et eneste søndagsmøte, men vi kom ofte for sent og gikk ofte glipp av nadverden. Nadverdsmøtet vårt begynte klokken 08.30. Med tre små barn virket det ofte umulig å gjøre seg klar til kirken i tide.
Som familie bestemte vi oss for konsekvent å komme i tide til kirken og ta del i nadverden. Det var en kamp, men vi kom tidsnok til kirken fire søndager på rad. Jeg la merke til forskjellen innsatsen vår gjorde. Vi hadde flere åndelige opplevelser i løpet av uken.
Søndagen etter våknet vi imidlertid sent. Klokken var allerede 07.30. Jeg sa til mannen min at det var håpløst, men så tenkte jeg på velsignelsene vi ville få hvis vi gjorde vårt beste for å bli klare likevel. Så vi fortet oss alt vi kunne!
Da vi kom til kirken, var vi 20 minutter for sene. Jeg følte at vi hadde feilet. Vi hørte sang da vi kom inn, og da jeg åpnet døren, var det en som gikk opp til forhøyningen for å be.
“Var det åpningssalmen?” hvisket jeg til misjonæren som sto ved døren.
“Ja”, svarte han. “Vi begynte sent i dag.”
Jeg ble målløs. Jeg trodde vi hadde kommet til kort igjen, men vi kom til kirken akkurat i tide! Tårene strømmet nedover kinnene mine da jeg følte vår himmelske Faders kjærlighet til min lille familie og meg.
Senere fikk vi vite at da misjonærene hadde kommet til kirken den søndagen, innså de at ingen hadde tatt med brød til nadverden. Det var ingen butikk i nærheten, og brød kan være vanskelig å finne i Vietnam. Etter et øyeblikks panikk husket eldstene at de hadde brød hjemme.
Noen dager tidligere hadde eldstene kommet hjem til oss for å spise middag. Den kvelden hadde jeg bakt brød til dem. Kirken hadde begynt sent søndag morgen fordi eldstene løp hjem for å hente brødet jeg hadde bakt til dem!
Gud ser vår innsats når vi gjør vårt beste for å holde hans bud. Selv om vi noen ganger kommer til kort, elsker han oss og vil forberede måter for oss å lykkes på – selv om det bare er å komme til kirken i tide.