Bare digitalt: Sagt av siste dagers hellige
Veiledet av Herren
Herren kjenner oss og vet hva som er riktig for oss nå.
Foto: Cody Bell
Giselle
Før vi giftet oss, arbeidet André med sin doktorgrad og fikk en stilling ved University of Michigan. Vi giftet oss og flyttet til Michigan. Etter hvert fikk André noen problemer på jobben og ønsket å bytte jobb.
Vi var unge, vi hadde nettopp giftet oss, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Vi bestemte oss for å be angående det.
André
En dag jeg kom til universitetet, så jeg en oppslagstavle med ledige stillinger. Jeg søkte på tre forskjellige stillingsannonser. I løpet av en uke ble jeg tilbudt alle tre jobbene.
Giselle
Vi lurte på hva vi skulle gjøre. Vi ba igjen. Én stilling var i England, men vi ønsket å bli i USA. Den ene var i Texas, og den andre var i Maryland nær Washington, D.C. Jobben i Maryland var i NASA. André er forsker, så NASA virket som et bra sted.
André
På vei til Maryland kjørte jeg mens Giselle sov. Det var tidlig om morgenen da jeg så Washington D.C. tempel.
“Du må våkne! Du må våkne! Ser du det?” sa jeg til Giselle. “Det ser ut som et slott!”
Giselle
Jeg sa til André at vi kanskje kunne dra dit en dag. Vi hadde ingen anelse om hva det var. Noen dager etter at vi kom til Maryland, gikk jeg på biblioteket for å bruke Internett til å søke på jobber og sjekke e-post.
En dame som jobbet der, hørte aksenten min og spurte hvor jeg kom fra. Jeg sa jeg var fra Brasil, og vi begynte å snakke sammen. Hun het Edna. Jeg fortalte henne at vi nettopp hadde flyttet fra Michigan og nevnte hvor vi bodde.
“Jeg bor i de samme leilighetene”, sa Edna.
Da jeg dro tilbake til biblioteket neste dag, sa Edna: “Jeg er så glad for at du er tilbake. Jeg vil invitere deg og mannen din hjem til meg på middag.”
Jeg syntes det var rart fordi hun ikke kjente meg. Så sa hun: “Jeg ba angående deg fordi jeg følte noe virkelig spesielt da jeg møtte deg i går.”
Vi dro hjem til henne og fikk vite at mannen hennes nylig hadde gått bort. Etter middagen spilte hun “O, må jeg følge deg” (Salmer, nr. 201) på pianoet. Hun sa det var hennes manns favorittsalme og at den ble spilt i begravelsen hans. Så snakket hun med oss om frelsesplanen og inviterte oss til kirken sammen med henne.
Vi gikk i kirken, og menneskene der tok godt imot oss. Vi bestemte oss for å gå neste søndag. Vi ble enige om å få misjonærleksjonene. Edna tilbød seg å ha leksjonene hjemme hos seg. I fem måneder gikk vi i kirken hver søndag. Vårt hjerte og vår ånd ble forberedt til dåpen.
André
Da dåpen vår ble bekjentgjort, så alle forbauset ut. “Oi, er dere ikke medlemmer?” sa de. “Men dere er her hver uke!” Dåpen var spesiell. Nesten hele menigheten var tilstede.
Vi ble beseglet i Washington D.C. tempel ett år senere. Da vi dro til tempelet, gikk det opp for oss at det var slottet vi så mer enn et år tidligere!
Giselle
Etter at vi ble beseglet i tempelet, var det mye som ikke fungerte så bra.
Etter 11. september 2001 var det vanskelig for oss å fornye visumene våre. Jeg var lei meg fordi jeg nettopp hadde blitt uteksaminert fra et voksenopplæringsprogram og hadde søkt fullt stipend ved University of Maryland. Jeg fikk ikke stipendet, og laboratoriet André jobbet for, ble stengt.
Vi tenkte kanskje det var på tide for oss å dra tilbake til Brasil.
André
Biskopen sa at vi kunne hjelpe mange medlemmer i Brasil og vokse på måter vi kanskje ikke kunne i USA. Han rådet oss til å holde oss nær til Kirken.
“Dra til Brasil og tjen Herren”, sa han.
Da vi hadde bodd i Brasil en stund, kom stavspresidenten hjem til oss og kalte meg som biskop. Jeg visste på et eller annet vis at jeg ville bli kalt. Noen netter før jeg ble kalt, fikk jeg ikke sove. Jeg tenkte og studerte.
Giselle
Jeg lurte på hva som foregikk. Jeg så ham forandre seg før han ble kalt.
André
Da jeg begynte i kallet mitt, hadde menigheten 80 aktive medlemmer. Da jeg ble avløst, gikk mange flere regelmessig i kirken, og 12 misjonærer reiste ut fra menigheten. Det var fantastisk!
Omtrent da jeg ble avløst, ble president Dieter F. Uchtdorf avløst fra Det første presidentskap. Jeg husker at president Russell M. Nelson sa at president Uchtdorf hadde nye og viktige ansvarsoppgaver i De tolv apostlers quorum.
Tre måneder senere ble jeg kalt som førsterådgiver i misjonspresidentskapet. Jeg reiste ikke på misjon, men jeg elsker kallet mitt. Jeg elsker å samarbeide med misjonærene. Herren kjenner meg. Han visste at jeg måtte avløses som biskop slik at jeg kan virke på den tid og det sted som er riktig for meg nå.