Det er bra med min sjel
Favorittsalmen min “It is well with my soul” sunget av The Tabernacle Choir ble satt opp som avslutningssalme på stavens prestedømsmøte i Oslo stav via Zoom også i februar i år. En time etter prestedømsmøtet fikk jeg en telefon fra naboen til fetteren min, Bjørn Mørk der jeg ble fortalt at de hadde funnet Bjørn liggende død på kjellergulvet i huset etter å ha falt ned kjellertrappen.
Bjørn var født med et psykisk handikap, men var fylt med godhet og vennlighet, og etter at hans mor, Peggy Mørk døde for litt over 2 år siden, kom han og jeg nær hverandre. Jeg fikk anledning til å besøke ham ganske ofte, og vi knyttet gode og sterke bånd til hverandre. Hans plutselige dødsfall satte meg ut hele resten av den lørdagen, og jeg følte oppriktig sorg. Da kom jeg til å tenke tilbake på salmen “It is well with my soul”.
Tekstforfatteren til denne salmen er Horatio Spafford som i likhet med Job satte sin lit til Gud da han var en fremgangsrik forretningsmann, men også da det stormet rundt ham og hans familie slik det også gjorde med Job. Spafford var en oppriktig kristen som fordypet seg i Bibelen, og mange år var fylt med glede som advokat i Chicago på 1860-tallet. Han og hans kone hadde 5 barn, 1 sønn og 4 små døtre. Livet var mer enn godt, livet var en velsignelse.
Allikevel vil ikke vår tro, uansett hvor sterk den er, spare oss fra motgang. På høyden av sin karriere med økonomisk suksess innen eiendomsmegling endret alt seg dramatisk for familien Spafford. Først døde deres sønn på en tragisk måte. Ikke lenge etter ødela den store brannen i Chicago i oktober 1871 nesten alt Spafford eide. Et par år senere i 1873 ønsket Spafford at hans kone og fire døtre skulle komme seg litt bort fra alt kaoset i Chicago som brannen hadde forårsaket og kjøpte båtbilletter for dem til Europa. Planen var at han skulle komme etter når han hadde fått ordnet litt opp i sine forretninger. Bare noen dager etter at hans kone og døtre hadde reist, fikk Spafford et telegram fra sin kone der hun fortalte at skipet de hadde reist med, hadde forlist i en kollisjon med et annet skip og alle fire døtrene var omkommet.
Spafford bestilte plass på første båt til Europa, og da skipet passerte det stedet hvor skipskollisjonen hadde funnet sted, skrev han teksten til salmen “It is well with my soul” som begynner med ordene:
When peace like a river, attendeth my way,
When sorrows like sea billows roll;
Whatever my lot, Thou hast taught me to say,
It is well, it is well, with my soul.
Når freden som en elv kommer i min vei,
Når sorgen som en havsbølge ruller frem,
Uansett hva min skjebne er, har du lært meg å si:
Det er bra, det er bra med min sjel!
For meg er det utrolig å tenke på at slike oppmuntrende og oppbyggende ord kom fra dybden av en slik ufattelig sorg. Dette er et eksempel på en utrolig sterk tro på og tillit til Herren. Den viser den kraft som kommer fra Gud og som får oss til å overvinne de mørkeste stundene i vårt jordeliv.
Jeg er takknemlig for en kjærlig himmelsk Fader som var villig til å ofre sin Sønn som igjen var villig til å bli ofret for at vi kan oppleve virkeligheten av Frelserens løfte til oss:
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” (Matt. 11:29-30)
Det at vi som mennesker kan finne hvile selv om vi er i den største fortvilelse, har vi bare vår Frelser og Forløser, Jesus Kristus å takke for. Kilden til å motta en slik gave er for meg ensidig, Han er kilden, men den kan nå frem til oss gjennom to kanaler: Den påvirkning som stråler ut direkte fra Frelserens forsonende kraft og den påvirkning som kommer fra mennesker rundt oss som er påvirket av Jesu Kristi læresetninger og eksempel. Jesus sa i Bergprekenen:
“Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset.
Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.” (Matt. 5:13-16)
Alma d.e. formante Kristi disipler som skjulte seg for Noahs prester:
“Og det skjedde at han sa til dem: Se, her er Mormons vann (for slik ble det kalt), og nå, ettersom dere ønsker å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,
ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden, så dere kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den første oppstandelse, så dere kan få evig liv –
nå sier jeg dere at hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn for å bekrefte for ham at dere har inngått en pakt med ham om at dere er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad?
Og nå, da folket hadde hørt disse ord, klappet de i hendene av glede og utbrøt: Dette ønsker vi av hele vårt hjerte.” (Alma 18:8-11)
I sin fullkomne visdom og allvitenhet har Herren sørget for å gi oss nye hjelpemidler i sin kirke for den tiden vi lever i akkurat nå. Et av disse hjelpemidlene blir kalt for omsorgstjenesten. Jeg tenkte med en gang jeg hadde lest Almas ord: Klapper jeg i hendene av glede og utbryter: Dette ønsker jeg av hele mitt hjerte? Jeg innser at jeg har mye å gi og håper at jeg kan være fylt med salt som har kraft i seg gjennom min ordinasjon i det hellige prestedømme. Jeg håper at jeg kan være et lys for mine omgivelser slik at jeg kan bringe lys inn i andre menneskers liv både ved tjeneste, men også ved å vitne for dem om Jesu Kristi evangelium. Jeg håper at noen av dem som kommer i min vei kan prise sin himmelske Fader ved å oppleve Kristi lys i sitt liv.
Eldste Neil L. Andersen sa på oktoberkonferansen i 2020:
“I denne perioden med usikkerhet har jeg følt en uvanlig takknemlighet for min sikre kunnskap om at Jesus er Kristus. Har dere følt det slik? Det er vanskeligheter som tynger hver enkelt av oss, men alltid foran oss står han som ydmykt erklærte: ‘Jeg er veien og sannheten og livet.’ Selv om vi utholder en tid med fysisk avstand til andre, trenger vi aldri å utholde en tid med åndelig avstand til Ham som kjærlig kaller på oss: ‘Kom til meg.’”
Han sa videre:
“Dere og jeg snakker om Jesus Kristus, men kanskje vi kan gjøre det litt bedre. Hvis verden kommer til å snakke mindre om ham, hvem skal snakke mer om ham? Det skal vi! Sammen med andre hengivne kristne!”
I tillegg til å snakke mer om Jesus Kristus, kan vi utstråle lys fra ham ved å vise omsorg, tjeneste, barmhjertighet, gi, trøst og oppmuntring.
Jeg vitner om den kraft som Frelseren har lovet skal kunne overskygge oss slik at byrder ved bl.a. sorg, savn og fortvilelse blir gagnlig å bære. Jeg vet at Bjørn Mørk endelig er fri fra jordelivets plager og utfordringer og kan se frem til et liv med glede sammen med sine foreldre. Hvorfor skal jeg da sørge?