“Den evige pakt”, Liahona, okt. 2022.
Den evige pakt
Alle som har inngått en pakt med Gud, har tilgang til en spesiell form for kjærlighet og barmhjertighet.
The Lord Jesus Christ [Herren Jesus Kristus], av Del Parson
I denne verden som er herjet av kriger og rykter om kriger, er behovet for sannhet, lys og Jesu Kristi rene kjærlighet større enn noensinne. Kristi evangelium er strålende, og vi er velsignet som kan studere det og etterleve dets forskrifter. Vi gleder oss over våre muligheter til å dele det med andre – å vitne om dets sannheter uansett hvor vi er.
Jeg har ofte talt om betydningen av Abrahams pakt og Israels innsamling. “Når vi tar imot evangeliet og blir døpt, påtar vi oss Jesu Kristi hellige navn. Dåp er porten som fører til at vi kan bli medarvinger til alle løftene Herren ga i fordums tid til Abraham, Isak, Jakob og deres etterkommere.1
“Den nye og evige pakt”2 (Lære og pakter 132:6) og Abrahams pakt er i bunn og grunn den samme – to måter å formulere pakten Gud inngikk med jordiske menn og kvinner til forskjellige tider på.
Adjektivet evig betegner at denne pakten fantes allerede før verdens grunnvoll ble lagt! Planen som ble utarbeidet i det store råd i himmelen omfattet den tankevekkende erkjennelsen av at vi alle ville bli avskåret fra Guds nærhet. Gud lovet imidlertid at han ville sørge for en Frelser som ville overvinne konsekvensene av fallet. Gud fortalte Adam etter at han var blitt døpt:
“Du er etter hans orden som var uten dagers begynnelse eller års ende, fra evighet til evighet.
Se, du er ett i meg, en Guds sønn, og slik kan alle bli mine sønner” (Moses 6:67–68).
Adam og Eva godtok dåpens ordinans og innledet prosessen med å være ett med Gud. De hadde gått inn på paktens sti.
Når du og jeg også kommer inn på denne stien, får vi en ny livsstil. Derved oppretter vi et forhold til Gud som gjør det mulig for ham å velsigne og forandre oss. Paktens sti leder oss tilbake til ham. Hvis vi lar Gud råde i vårt liv, vil denne pakten lede oss nærmere og nærmere ham. Alle pakter er ment å være bindende. De skaper et forhold med evige bånd.
En spesiell kjærlighet og barmhjertighet
Når vi inngår en pakt med Gud, forlater vi nøytral grunn for alltid. Gud vil ikke gå fra sitt forhold til dem som har smidd et slikt bånd til ham. Faktisk har alle som har inngått en pakt med Gud tilgang til en spesiell form for kjærlighet og barmhjertighet. På hebraisk kalles denne paktskjærligheten hesed.3
Hesed har intet tilstrekkelig engelsk motstykke. Oversettere av Kong Jakobs versjon av Bibelen må ha strevd med å oversette hesed til engelsk. De valgte ofte “lovingkindness” [vennlig kjærlighet]. Dette fanger mye, men ikke hele betydningen av hesed. Andre oversettelser ble også brukt, som for eksempel “barmhjertighet” og “godhet”. Hesed er et unikt begrep som beskriver et paktsforhold der begge parter er bundet til å være lojale og trofaste mot hverandre.
Et celestialt ekteskap er et slikt paktsforhold. Mann og hustru inngår en pakt med Gud og med hverandre om å være lojale og trofaste mot hverandre.
Hesed er en spesiell form for kjærlighet og barmhjertighet som Gud føler for og gir til dem som har inngått en pakt med ham. Og vi gjengjelder med hesed til ham.
Når dere og jeg har inngått en pakt med Gud, blir vårt forhold til ham mye nærmere enn før vår pakt. Nå er vi bundet sammen.
Foto: Jerry L. Garns
Fordi Gud har hesed til dem som har inngått pakt med ham, vil han elske dem. Han vil fortsette å arbeide med dem og gi dem muligheter til å forandre seg. Han vil tilgi dem når de omvender seg. Og skulle de vandre av gårde, vil han hjelpe dem å finne veien tilbake til ham.
Når dere og jeg har inngått en pakt med Gud, blir vårt forhold til ham mye nærmere enn før vår pakt. Nå er vi bundet sammen. På grunn av vår pakt med Gud vil han aldri bli trett i sin innsats for å hjelpe oss, og vi vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med oss. Hver og en av oss har en spesiell plass i Guds hjerte. Han har store forhåpninger til oss.
Dere vet om den historiske erklæringen Herren ga profeten Joseph Smith. Den kom ved åpenbaring. Herren sa til Joseph: “Dette løftet er også deres fordi dere er av Abraham, og løftet ble gitt til Abraham“ (Lære og pakter 132:31).
Dermed ble denne evige pakt gjengitt som en del av evangeliets store gjengivelse i sin fylde. Tenk på det! En ekteskapspakt som inngås i tempelet, er direkte knyttet til Abrahams pakt. I tempelet introduseres et par til alle velsignelser som er forbeholdt Abraham, Isak og Jakobs trofaste etterkommere.
Akkurat som Adam, gikk du og jeg personlig inn på paktens sti ved dåpen. Så går vi mer fullstendig inn på den i tempelet. Velsignelsene av pakten med Abraham blir overdratt i hellige templer. Disse velsignelsene gjør det mulig for oss, etter oppstandelsen, å “arve troner, riker, fyrstedømmer og makter, herredømmer, til vår ‘opphøyelse og herlighet i alle ting’ [Lære og pakter 132:19].”4
I avslutningsteksten i Det gamle testamente leser vi om Malakis løfte om at Elijah vil “vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre” (Malaki 4:6). I oldtidens Israel ville slike henvisninger til fedrene ha omfattet fedrene Abraham, Isak og Jakob. Dette løftet blir tydeliggjort når vi leser den forskjellige versjonen av dette verset Moroni siterte for profeten Joseph Smith: “Han [Elijah] skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre” (Joseph Smith – Historie 1:39). Disse fedrene omfatter utvilsomt Abraham, Isak og Jakob. (Se Lære og pakter 27:9–10.)
De som inngår hellige pakter og holder dem, blir lovet evig liv og opphøyelse. Jesus Kristus er garantisten for disse paktene.
Detalj fra Christ and the Rich Young Ruler [Kristus og den rike unge mannen], av Heinrich Hofmann
Jesus Kristus står sentralt i pakten
Frelserens sonoffer gjorde Faderen i stand til å oppfylle de løftene han ga til sine barn. Fordi Jesus Kristus er “veien og sannheten og livet, [kommer ingen] til Faderen uten ved [ham]” (Johannes 14:6). Oppfyllelsen av Abrahams pakt blir mulig på grunn av vår Frelsers, vår Herre Jesu Kristi forsoning. Jesus Kristus står sentralt i Abrahams pakt.
Det gamle testamente er ikke bare en bok med hellig skrift. Det er også en historiebok. Du husker at du leste om ekteskapet mellom Sarai og Abram. Fordi de var barnløse, ga Sarai sin tjenerinne Hagar til også å være Abrams hustru i samsvar med Herrens rettledning. Hagar fødte Ismael.5 Abram elsket Ismael, men han skulle ikke være det barnet pakten skulle komme gjennom. (Se 1 Mosebok 11:29–30; 16:1, 3, 11; Lære og pakter 132:34.)
Som en velsignelse fra Gud, og som svar på Sarais tro,6 ble hun med barn i sin høye alder, slik at pakten ville gå gjennom hennes sønn Isak (se 1 Mosebok 17:19). Han ble født i pakten.
Gud ga Sarai og Abram nye navn – Sara og Abraham (se 1 Mosebok 17:5, 15). Disse nye navnene markerte begynnelsen på et nytt liv og en ny fremtid for denne familien.
Abraham elsket både Ismael og Isak. Gud fortalte Abraham at Ismael ville bli mange og bli en stor nasjon (se 1 Mosebok 17:20). Samtidig gjorde Gud det klart at den evige pakt ville bli opprettet gjennom Isak (se 1 Mosebok 17:19).
Alle som tar imot evangeliet, blir en del av Abrahams slektslinje. I Galaterne leser vi:
“For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus …
Dere er alle én i Kristus Jesus.
Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”(Galaterne 3:27–29).
Derfor kan vi bli arvinger til pakten enten ved fødsel eller ved adopsjon.
Når vi inngår en pakt med Gud, forlater vi nøytral grunn for alltid. Gud vil ikke gå fra sitt forhold til dem som har smidd et slikt bånd til ham.
Isak og Rebekkas sønn Jakob ble født i pakten. I tillegg valgte han å inngå den selv. Som dere vet, ble Jakobs navn forandret til Israel (se 1 Mosebok 32:28), som betyr “la Gud råde” eller “en som seirer med Gud”.7
I 2 Mosebok leser vi at “Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob” (2 Mosebok 2:24). Gud sa til Israels barn: “Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom” (2 Mosebok 19:5).
Uttrykket “eiendom” ble oversatt fra den hebraiske segullah, som betyr en høyt verdsatt eiendom – en “skatt”.8
5 Mosebok forteller om paktens betydning. Apostlene i Det nye testamente visste om denne pakten. Etter at Peter hadde helbredet en lam mann ved tempeldøren, underviste han tilskuere om Jesus. Peter sa: “Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus” (Apostlenes gjerninger 3:13).
Peter avsluttet sitt budskap med å fortelle sine tilhørere: “Dere er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes” (Apostlenes gjerninger 3:25). Peter gjorde det klart for dem at en del av Kristi oppgave var å oppfylle Guds pakt.
Herren holdt en lignende preken til folket i oldtidens Amerika. Der fortalte den oppstandne Kristus folket hvem de egentlig var. Han sa:
“Dere er barn av profetene og er av Israels hus. Og dere er av den pakt som Faderen inngikk med deres fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Faderen har oppreist meg til dere først og har sendt meg for å velsigne dere ved å vende hver og en av dere bort fra deres synder, og dette fordi dere er paktens barn” (3 Nephi 20:25–26).
Ser du betydningen av dette? De som holder sine pakter med Gud, vil bli en herkomst av sjeler som er motstandsdyktige mot synd! De som holder sine pakter, vil ha styrke til å motstå verdens konstante innflytelse.
De som holder sine pakter med Gud, vil bli en herkomst av sjeler som er motstandsdyktige mot synd! De som holder sine pakter, vil ha styrke til å motstå verdens konstante innflytelse.
Misjonærarbeid: Å dele pakten med andre
Herren har befalt at vi skal spre evangeliet og dele pakten med andre. Det er derfor vi har misjonærer. Han ønsker at alle hans barn skal få anledning til å velge Frelserens evangelium og tre inn på paktens sti. Gud ønsker å knytte alle mennesker til pakten han inngikk i fordums tid med Abraham.
Misjonærarbeid er derfor en vesentlig del av Israels store innsamling. Denne innsamlingen er det viktigste arbeidet som foregår på jorden i dag. Intet annet ligner i omfang. Intet annet ligner i betydning. Herrens misjonærer – hans disipler – deltar i den største utfordringen, den største saken, det største arbeidet på jorden i dag.
Men det er enda mer – mye mer. Det er et stort behov for å spre evangeliet til mennesker på den andre siden av sløret. Gud ønsker at alle, på begge sider av sløret, skal nyte velsignelsene ved hans pakt. Paktens sti er åpen for alle. Vi ber alle om å gå denne stien sammen med oss. Intet annet arbeid er så universelt inkluderende. For “Herren er barmhjertig mot alle som i hjertets oppriktighet vil påkalle hans hellige navn” (Helaman 3:27).
Fordi Det melkisedekske prestedømme er gjengitt, har paktslojale kvinner og menn tilgang til “alle evangeliets åndelige velsignelser” (Lære og pakter 107:18; uthevelse tilføyd).
Ved innvielsen av Kirtland tempel i 1836, under ledelse av Herren, viste Elijah seg. Hans hensikt? “For å vende … barna til fedrene” (Lære og pakter 110:15). Elias viste seg også. Hans hensikt? Å overgi til Joseph Smith og Oliver Cowdery “Abrahams evangelieutdeling og sa at i oss og vår ætt skulle alle generasjoner etter oss bli velsignet” (Lære og pakter 110:12). Dermed overdro Mesteren til Joseph Smith og Oliver Cowdery prestedømsmyndighet og retten til å formidle de unike velsignelsene i Abrahams pakt til andre.9
I Kirken går vi frem på paktens sti både individuelt og kollektivt. Akkurat som ekteskap og familie deler et unikt sideveis bånd som skaper en spesiell kjærlighet, gjøres det også når det nye forholdet dannes der vi knytter oss ved pakt vertikalt til vår Gud!
Det kan være dette Nephi mente da han sa at Gud “elsker dem som vil ha ham som sin Gud” (1 Nephi 17:40). Det er nettopp derfor, som en del av pakten, at en spesiell barmhjertighet og kjærlighet – eller hesed – er tilgjengelig for alle som inngår dette bindende og intime forholdet til Gud “i tusen ledd” (5 Mosebok 7:9).
Å inngå en pakt med Gud forandrer vårt forhold til ham for evig. Det velsigner oss med en ekstra grad av kjærlighet og barmhjertighet.10 Det påvirker hvem vi er og hvordan Gud vil hjelpe oss å bli det vi kan bli. Vi er lovet at vi også kan være en “eiendom” for ham (Salmene 135:4).
Løfter og velsignelser
De som inngår hellige pakter og holder dem, blir lovet evig liv og opphøyelse, “den største av alle Guds gaver” (Lære og pakter 14:7). Jesus Kristus er garantisten for disse paktene (se Hebreerne 7:22; 8:6). De som overholder pakter og som elsker Gud og lar ham råde over alt annet i sitt liv, gjør ham til den sterkeste innflytelsen i deres liv.
I vår tid har vi det privilegium å motta patriarkalske velsignelser og lære om vår tilknytning til de gamle patriarkene. Disse velsignelsene gir også et glimt inn i det som ligger foran oss.
På grunn av vår pakt med Gud vil han aldri bli trett i sin innsats for å hjelpe oss, og vi vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med oss.
Elsker du meg mer enn disse? av David Lindsley
Vårt kall som paktens Israel er å sørge for at alle medlemmer av Kirken innser gleden og privilegiene forbundet med å inngå pakter med Gud. Det er en oppfordring til å oppmuntre enhver paktslojal mann og kvinne, gutt og jente, til å dele evangeliet med dem som kommer innenfor deres innflytelsessfære. Det er også en oppfordring til å støtte og oppmuntre våre misjonærer, som blir sendt ut med instruksjoner om å døpe og hjelpe til med å samle Israel, slik at vi sammen kan være Guds folk og at han vil være vår Gud (se Lære og pakter 42:9).
Enhver mann og enhver kvinne som deltar i prestedømsordinanser og som inngår og holder pakter med Gud, har direkte tilgang til Guds kraft. Vi påtar oss Herrens navn som enkeltpersoner. Vi påtar oss også hans navn som et folk. Å være oppriktig opptatt av å bruke riktig navn på Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en viktig måte vi som folk påtar oss hans navn. Enhver kjærlig handling av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dens medlemmer er virkelig et uttrykk for Guds hesed.
Hvorfor ble Israel adspredt? Fordi folket brøt budene og steinet profetene. En kjærlig, men sørgende Far svarte ved å adspre Israel nært og fjernt.11
Han adspredte dem imidlertid med et løfte om at Israel en dag ville bli samlet igjen i hans hjord.
Juda stamme ble gitt ansvar for å forberede verden til Herrens første komme. Fra denne stammen ble Maria kalt til å være mor til Guds Sønn.
Josefs stamme, gjennom hans og Asenats sønner, Efra’im og Manasse (se 1 Mosebok 41:50–52; 46:20), ble gitt ansvaret for å lede an i Israels innsamling, for å forberede verden til Herrens annet komme.
I en slikt tidløs hesed relasjon er det naturlig at Gud ønsker å samle Israel. Han er vår himmelske Fader! Han ønsker at hvert av hans barn – på begge sider av sløret – skal høre budskapet i Jesu Kristi gjengitte evangelium.
En sti av kjærlighet
Paktens sti er en kjærlighetens sti – den fantastiske hesed, den barmhjertige omsorgen for og rekke ut en hånd til hverandre. Å føle denne kjærligheten er frigjørende og oppløftende. Den største gleden du noensinne vil oppleve, er når du blir oppslukt av kjærlighet til Gud og til alle hans barn.
Å elske Gud mer enn noen eller noe annet er den tilstand som gir sann fred, trøst, selvtillit og glede.
Paktens sti handler om vårt forhold til Gud – vår hesed relasjon til ham. Når vi inngår en pakt med Gud, har vi inngått en pakt med ham som alltid vil holde sitt ord. Han vil gjøre alt han kan, uten å krenke vår handlefrihet, for å hjelpe oss å holde vårt.
Mormons bok begynner og slutter med henvisning til denne evige pakt. Fra tittelsiden til Mormons og Moronis avsluttende vitnesbyrd, henviser Mormons bok til pakten (se Mormon 5:20; 9:37). “Mormons boks fremkomst er et tegn til hele verden på at Herren har begynt å samle Israel og oppfylle [de] pakter han inngikk med Abraham, Isak og Jakob.”12
Mine kjære brødre og søstre, vi har blitt kalt i denne avgjørende tid i jordens historie til å undervise verden om skjønnheten og kraften i den evige pakt. Vår himmelske Fader stoler underforstått på at vi gjør dette store arbeidet.
Dette budskapet ble også holdt på et lederskapsmøte på generalkonferansen 31. mars 2022.