“Overveldet? Hold fokus på Kristus”, Liahona, okt. 2022.
Unge voksne
Overveldet? Hold fokus på Kristus
Da mine ansvarsoppgaver som medlem av Kirken virket skremmende, forandret Kristus mitt hjerte og hjalp meg å forstå prinsippene i hans evangelium.
Hvis jeg skulle oppsummere disse siste årene med ett ord, ville det være utbrenthet. Alt føltes som så mye – også til tider mine ansvarsoppgaver som medlem av Kirken – noe som gjorde det vanskelig å si hva jeg virkelig skulle bry meg om eller hvordan jeg skulle bruke min lille energi.
Vi har blitt klokt rådet av president Russell M. Nelson til å “vende [vårt] hjerte, [vårt] sinn og [vår] sjel i større grad til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus”1 i disse utfordrende tider.
Da jeg prøvde å anvende dette rådet i mitt liv, følte jeg meg i utgangspunktet bare mer overveldet, og tenkte at jeg måtte følge enhver retningslinje fullkomment for at min innsats skulle utgjøre en forskjell. Men Ånden minnet meg varsomt på at “det forlanges ikke at [vi] skal løpe fortere enn [vi] har styrke til” (Mosiah 4:27). Jeg innså at jeg måtte fokusere på det første først – Kristus.
Profeten Joseph Smith underviste: “De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag og for opp til himmelen, og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til dette.”2
Å styrke min forståelse av Kristus har hjulpet meg å bygge opp mitt vitnesbyrd om hans sentrale læresetninger i evangeliet, noe som har hjulpet meg å forstå hvorfor bak alt vi er befalt og rådet til å gjøre – alt peker mot Kristus.
Å forstå Kristus
I lignelsen om talentene (se Matteus 25:14–30), ga en herre tre tjenere talenter før han dro på en lang reise. Da han kom tilbake, hadde to av tjenerne investert sine talenter og ble velsignet, mens den tredje hadde gjemt sitt talent og ble kastet ut.
Vi lurer kanskje på hvordan tjenerne visste hva de skulle gjøre med talentene de fikk. Alle tre hadde “evne“ (Matteus 25:15) og visste hvordan de skulle investere, men den tredje valgte å ikke bruke sin kunnskap. Han forsto oppgaven sin, men han forsto kanskje ikke sin herre.
Med sterk forståelse av Kristus trenger vi ikke å “befales i alle ting”, men vil kjenne Kristus og hans læresetninger godt nok til å “gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet” (Lære og pakter 58:26–27). Ofte vil det være slik at jo mer vi kjenner ham, desto mer vil våre handlinger gjenspeile hans vilje for oss.
Herren håper at vi vil bruke våre evner til å lære om ham og etterligne Kristus-lignende adferd i vårt eget liv – i bunn og grunn forventer han at vi skal bli ham lik.3
Å lære av Ham
Å lære om Kristus er en evig bestrebelse, og han støtter oss gjennom hvert trinn. Når det gjelder utdannelse, finnes det en undervisningsmetode kjent som scaffolding. Lærere benytter dette prinsippet for å hjelpe elevene å få gradvis større forståelse og større uavhengighet etter hvert som de lærer.4 På samme måte kan vi si at Kristus, som Mesterlæreren, bruker scaffolding for å hjelpe oss å vokse i hans evangelium og “lære av ham” (Matteus 11:29; se også vers 28; Lære og pakter 19:23).
Som Jesu Kristi disipler styrker vi stadig vår forståelse av det vi vet, og tilføyer denne kunnskapen “linje på linje og bud på bud” (2 Nephi 28:30). Når vi styrker vår forståelse av Kristus, kan han gi oss ytterligere kunnskap, “for til den som mottar, vil jeg gi mer” (2 Nephi 28:30).
Tenk på hvordan vi blir undervist som barn. Små barn trenger stadige påminnelser for å styrke sin forståelse av det deres foreldre allerede har undervist dem om. På lekeplassen må kanskje en smårolling påminnes mer enn et dusin ganger om ikke å ta jord i munnen. Men etter hvert som de vokser og modnes, gjør deres forståelse av disse prinsippene det samme, og deres foreldre kan hjelpe dem å lære noe nytt.
Det vil være tilfeller når vi går tilbake og kanskje trenger å bli undervist noe på nytt, men det er tingen med scaffolding – vi er alle elever som trenger vår Mesterlærers hjelp. Kristus utførte forsoningen slik at vi, med ydmykhet og tro, kan vende oss til ham ved omvendelse og bli undervist igjen.
Å følge Hans bud
Som en del av vår himmelske Faders og Kristi utdannelse for oss, mottar vi veiledning om å leve rettferdig. Noen ganger inneholder denne veiledningen konkrete retningslinjer vi skulle følge. Vi kan gjerne se på disse retningslinjene som en del av Kristi scaffolding – konkrete instruksjoner for å hjelpe oss å styrke vår forståelse av evangelieprinsippene de representerer.
Overvei for eksempel evangelieprinsippet sømmelighet. Heftet Til styrke for ungdom gir en svært konkret, handlingsrettet definisjon av uanstendige påkledning: “Alle plagg som er tettsittende, gjennomsiktige eller avslørende på noen måte.”5 Når vi følger denne retningslinjen, kan det hjelpe oss å styrke vår forståelse av alt som sømmelighet virkelig er – en ydmyk holdning, anstendighet og “til ære for Gud” (1 Korinter 6:20)6 – helt til vårt hjerte blir forandret og våre handlinger for å komme nærmere Kristus blir en del av oss.
Da jeg anvendte denne endringen i tankesett til alle de “gjøremål” jeg følte jeg måtte utføre i evangeliet, begynte min økte følelse av utbrenthet å forandre seg til følelser av tro. Mine byrder føltes lettere da jeg så på de sentrale prinsippene i evangeliet som alle gjøremål eller bud symboliserte. Tiende lærte meg om å anvende innvielsesloven i mitt liv. Å gå i kirken hver uke for å ta del i nadverden ble en leksjon i Frelserens forsoning. Plutselig føltes det som om Guds lover i mitt liv besto av ånd, og ikke bare av bokstav.
Å la Ham forandre vårt hjerte
Når vi fokuserer på Frelseren og lar ham forandre vårt hjerte, vil Guds bilde bli “preget i [våre] ansikter“ (Alma 5:19). Han ønsker at vi ikke bare skal følge ham, men bli som ham, tenke og handle slik han ville, å kjenne ham.
I lignelsen om talentene (se Matteus 25:14–30), hvordan kunne den siste tjeneren hevde å kjenne sin herre, men likevel gjøre det stikk motsatte av hans vilje? Han kan ha forstått sin herre overfladisk som en “hård mann” (Matteus 25:24), mens den “gode og tro tjener“ (Matteus 25:21) forsto det sentrale hos sin herre.
For virkelig å kjenne det sentrale hos vår himmelske Fader og Frelseren, må vi styrke vår forståelse av deres grunnleggende prinsipper i evangeliet. Kristus underviste flere av disse grunnleggende prinsippene i Johannes 3:3–21, herunder hans forsoning og Guds kjærlighet til oss. Vi lærer mer i de to store bud: å elske Gud og å elske vår neste som oss selv (se Matteus 22:37–39).
Alle budene og våre pakter og kall i evangeliet kan vise oss disse grunnleggende prinsippene, som igjen viser oss veien til Kristus. Overvei hvordan andre læresetninger bidrar til å underbygge viktige sannheter i evangeliet. Hva lærer nadverden deg om Guds kjærlighet til deg? Hva lærer omsorgstjeneste deg om din kjærlighet til Gud?
Å fokusere på Ham
Når vi ser på budene og våre ansvarsoppgaver som Kristi disipler som bare ubeleilige gjøremål, kan våre følelser av utbrenthet få oss til å tvile på om det er verdt det å følge dem. Med denne tankegangen kan vi begynne å føle oss bitre og begynne å se på budene som begrensende og urettferdige. Men å forstå planen for lykke med Jesus Kristus i sentrum av planen hjelper oss å fokusere på hvorfor bak alt Herren ber oss om å gjøre, og kan forandre våre ansvarsoppgaver fra ubetydelige til meningsfylte (se Alma 12:32).
Når det føles umulig å vite hva som betyr noe eller hva som er verdt vår beskjedne energi, la oss “utøve tro i den minste grad” (Alma 32:27) om at Kristus er veien og at paktens sti leder oss til ham. La oss “prøve [hans] ord … selv om [vi] ikke kan gjøre mer enn ønske å tro” (Alma 32:27). Når vi gjør det, kan vi se hvordan Frelseren står sentralt i alt – kanskje til og med det du strever med i evangeliet. Hva om det hele leder oss til Kristus, hans sonoffer og hans oppstandelse? Hva om alt peker på hans og vår himmelske Faders kjærlighet til oss?
Når jeg har sentrert grunnvollen av mitt vitnesbyrd i Kristus, har byrden av utbrenthet føltes lettere. Jeg blir fortsatt overveldet til tider, men å refokusere mitt hjerte på Ham hjelper meg å innse at det som betyr mest, er min innsats, både stor og liten, for å komme nærmere ham hver dag.