“Be for dem”, Liahona, okt. 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Be for dem
Stengte templer gjorde det mulig for meg å skape nye måter å engasjere meg i Guds verk på ved å hjelpe andre på denne siden av sløret.
For noen år siden bestemte jeg meg for å gå i tempelet hver uke. Den gangen bodde vi i nærheten av et tempel. Denne vanen ble en pålitelig kilde til lys og kraft som jeg begynte å regne med.
Et år senere, da familien flyttet til den andre siden av landet, bodde vi ikke lenger i nærheten av et tempel. Tempelbesøk var ikke umulig, men med den lengre reisetiden og behovene til min unge familie, deltok jeg bare to ganger i måneden.
Da covid-19-pandemien begynte, kunne jeg ikke dra til tempelet i det hele tatt, noe som virket som en straff etter å ha reorganisert livet mitt til å dra regelmessig. Jeg lurte på hvordan jeg kunne fortsette å vokse åndelig, og jeg følte sterkt hvor urettferdig ting virket.
Under et rutinemessig tannlegebesøk strevde jeg med å berolige mitt sinn. Da tannlegen spurte meg hva jeg ønsket å lytte til under behandlingen, svarte jeg: “Jeg vil gjerne høre noe avslappende meditasjonsmusikk.”
Hun sa at ingen noensinne hadde bedt om det, men hun gikk med på det. Femten minutter inn i avtalen vår uttrykte hun hvor mye hun gledet seg over vår “meditative tannpleie”. Så fortalte hun meg om angsten i sitt eget liv, inkludert hennes 13 år gamle sønns nylige skade. Omgitt av summingen på et travelt kontor, delte hun byrden sin med meg, og vi fant fred sammen.
I min avslappede mentale tilstand vendte tankene mine til tempelet. Jeg opplevde at jeg gjennomgikk en innledende sesjon, og ordene i mine tempelpakter gikk sømløst gjennom mitt sinn. Tre forskjellige tilskyndelser fra Ånden fulgte så:
-
Spør tannlegen om navnet på sønnen hennes.
-
Fortell henne at du vil be for ham.
-
Be for dem begge ved navn.
Gjennom denne tilsynelatende enkle utvekslingen følte jeg at byrden min ble til en velsignelse. Jeg fikk et glimt av hvordan mine pakter hjalp meg å elske vår himmelske Fader og min neste. Ånden lærte meg at det å gå i tempelet handler like mye om å hjelpe andre på denne siden av sløret som det handler om å styrke meg selv og mine forfedre åndelig.
Stengte templer hadde ikke hemmet min åndelige vekst. De hadde heller latt meg skape nye måter å engasjere meg i Guds verk og motta himmelsk kjærlighet, lys og kunnskap på.