Be for dem

Av Meg Daines, Alabama i USA

Stengte templer gjorde det mulig for meg å skape nye måter å engasjere meg i Guds verk på ved å hjelpe andre på denne siden av sløret.

Bilde

kvinnelig lege som snakker med en kvinnelig pasient

For noen år siden bestemte jeg meg for å gå i tempelet hver uke. Den gangen bodde vi i nærheten av et tempel. Denne vanen ble en pålitelig kilde til lys og kraft som jeg begynte å regne med.

Et år senere, da familien flyttet til den andre siden av landet, bodde vi ikke lenger i nærheten av et tempel. Tempelbesøk var ikke umulig, men med den lengre reisetiden og behovene til min unge familie, deltok jeg bare to ganger i måneden.

Da covid-19-pandemien begynte, kunne jeg ikke dra til tempelet i det hele tatt, noe som virket som en straff etter å ha reorganisert livet mitt til å dra regelmessig. Jeg lurte på hvordan jeg kunne fortsette å vokse åndelig, og jeg følte sterkt hvor urettferdig ting virket.

Under et rutinemessig tannlegebesøk strevde jeg med å berolige mitt sinn. Da tannlegen spurte meg hva jeg ønsket å lytte til under behandlingen, svarte jeg: “Jeg vil gjerne høre noe avslappende meditasjonsmusikk.”

Hun sa at ingen noensinne hadde bedt om det, men hun gikk med på det. Femten minutter inn i avtalen vår uttrykte hun hvor mye hun gledet seg over vår “meditative tannpleie”. Så fortalte hun meg om angsten i sitt eget liv, inkludert hennes 13 år gamle sønns nylige skade. Omgitt av summingen på et travelt kontor, delte hun byrden sin med meg, og vi fant fred sammen.

I min avslappede mentale tilstand vendte tankene mine til tempelet. Jeg opplevde at jeg gjennomgikk en innledende sesjon, og ordene i mine tempelpakter gikk sømløst gjennom mitt sinn. Tre forskjellige tilskyndelser fra Ånden fulgte så:

Spør tannlegen om navnet på sønnen hennes.
Fortell henne at du vil be for ham.
Be for dem begge ved navn.

Gjennom denne tilsynelatende enkle utvekslingen følte jeg at byrden min ble til en velsignelse. Jeg fikk et glimt av hvordan mine pakter hjalp meg å elske vår himmelske Fader og min neste. Ånden lærte meg at det å gå i tempelet handler like mye om å hjelpe andre på denne siden av sløret som det handler om å styrke meg selv og mine forfedre åndelig.

Stengte templer hadde ikke hemmet min åndelige vekst. De hadde heller latt meg skape nye måter å engasjere meg i Guds verk og motta himmelsk kjærlighet, lys og kunnskap på.