“Det er en flott dag å være takknemlig på”, Liahona, okt. 2022.
Bare digitalt: Eksempler på tro
Det er en flott dag å være takknemlig på
Vi oppdaget at ved å dele håp med andre, fant vi håp. Vårt mål ble å hjelpe andre, så vel som oss selv, med å forberede seg til evigheten.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra familien Koch
Cristi: De sa at jeg hadde omtrent to år igjen å leve. Jeg sa til James at jeg ville forstå om dette var mer enn han ønsket å påta seg. “Dette er din sjanse til å komme deg unna,” sa jeg. Men han sa: “Jeg vil heller være sammen med deg. Vi skal kjempe mot kreften sammen og gjøre alt vi kan. Vi tar imot den tiden i dette livet vår himmelske Fader vil gi oss. Bare husk at vi er sammen om dette for evigheten.” Og han har jo rett. Et evig ekteskap slutter ikke bare fordi en av dere går inn i det neste liv.
James: Jeg visste at hun var den jeg ønsket å bli beseglet til. Vi hadde begge vært gift før, og jeg fastet og ba lenge om å finne henne. Jeg forberedte meg til å være henne verdig og å være en ektemann som skulle ta vare på henne. Jeg hadde ikke tenkt å ganske enkelt vende ryggen til det.
Cristi og James ble beseglet i Draper Utah tempel.
Cristi: Vi bestemte oss for at vi ønsket å gjøre alt vi kunne for å være lykkelige nå og lykkelige i evigheten.
James: Vi har begge alltid vært fysisk aktive, og vi bestemte oss for å fortsette å gjøre det vi liker så lenge vi kunne – løpe, gå tur, svømme, reise, sykle og kjøre motorsykkel. Og vi elsker å tilbringe tid sammen med familien. Selv etter operasjoner for å fjerne svulster fra brystet og ryggen, fortsatte Cristi å gjøre så mye hun kunne så lenge hun kunne. Samtidig begynte hun å gjøre andre ting hun følte også måtte gjøres.
Cristi: Fra tidligere ekteskap hadde James fem barn og jeg hadde fire. Jeg bestemte meg for at jeg måtte skrive brev til dem. Så jeg skrev hele denne esken med brev, og gjett hva – årene har gått siden den gang, og nå er armen min så hoven og full av svulster at jeg ikke kan skrive lenger. For bare noen dager siden prøvde jeg å skrive et brev til datteren min på fødselsdagen hennes, og jeg hadde så vondt i armen min at jeg ble helt andpusten. Så å skrive disse brevene da jeg gjorde det, var inspirert. Jeg er glad for at jeg lyttet til tilskyndelsen om å gjøre det, for nå hadde jeg ikke klart det.
James: Cristi har denne Kristus-lignende evnen til å se det gode i andre. Hun har et dypt vitnesbyrd om sin Frelser og et sterkt ønske om å utføre misjonærarbeid.
Cristi: Jeg husker at jeg prøvde å forhandle med Herren. En stund var det: “Kom igjen, helbred meg. Jeg ønsker å samle Israel!” Jeg prøvde å sjefe Gud rundt, men det fungerte ikke. Så tenkte jeg: “Greit, mitt navn Cristi, betyr ‘Kristi etterfølger’. Mens jeg fortsatt er her, ønsker jeg å bringe så mange sjeler til Kristus som jeg kan.
James: Det førte til en annen tilskyndelse.
Cristi delte sine utfordringer, men også muntre budskap om tro.
Cristi: Jeg begynte å dele et budskap på sosiale medier hver dag, et lite budskap om håp og kjærlighet. Jeg kalte det “Det er en flott dag å være i live på.” Folk begynte å høre om det. Svigerinnen min var ateist, men hun sa: “Vil du begynne å sende meg budskapene dine?” Etter hvert ble hun troende, og nå er hun medlem av Kirken. Og broren min begynte å lese budskapene. De hjalp ham med å finne troen igjen. Nå er han aktiv i Kirken.
James: Jeg reiste mye i jobben, og dro til småbyer i Texas og Georgia. Cristi ble ofte med meg. Vi møtte mennesker vi ønsket å holde kontakten med, og hun sa: “Kan jeg sende deg et av budskapene mine? Deretter kan du avgjøre om du vil fortsette å motta dem.”
Cristi: Antall mennesker som ønsket budskapene mine, fortsatte å vokse. Nå er det ca. 200. Noen er medlemmer av Kirken, noen ikke. I lang tid sendte jeg ut en tanke hver dag, men nå blir det vanskeligere og vanskeligere. Jeg tror budskapene vil være som en liten historie. Når jeg er borte vil familie og venner fortsatt ha mitt vitnesbyrd om det jeg vet er sant.
James og Cristi var enige: “Vi er i sammen om dette for evigheten.”
James: Det hun har skrevet vil hjelpe oss å ha et evig perspektiv. Hun forteller meg stadig at hun vil våke over meg og våke over oss. Vi ønsker å være en evig familie. Det er det virkelige målet.
Cristi: Det er syv år siden jeg fikk diagnosen. Etter hvert som det blir vanskeligere å skrive budskapet mitt, kaller jeg det noen ganger: “Det er en flott dag å være takknemlig på.” Jeg er så takknemlig for Jesus Kristus og hans forsoning. Jeg tenker på ordene i salmen “Kastes du på bølgen om i livet her”.1 Hvis vi mister alt i dette livet, har vi fortsatt løftet om at familier kan være evige. Vi kan alltid telle denne velsignelsen, og den vil løfte oss.
Cristi fylte livet sitt med håp og hjalp andre å gjøre det samme.