Kapittel 1
Hjelpeforeningen
En gjenopprettelse av et gammelt mønster
Gjennom hele sitt jordiske virke viste Frelseren spesiell kjærlighet og omtanke for kvinner. Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum sa: “Verdens største forkjemper for kvinnen og kvinneverdigheten er Jesus Kristus.”1
Frelseren underviste kvinner i folkemengder og enkeltvis, på gaten og ved innsjøens bredd, ved brønnen og i deres hjem. Han viste dem kjærlig omtanke og helbredet dem og deres familiemedlemmer. I mange lignelser fortalte han historier om kvinner som var opptatt av alminnelige gjøremål. Han viste at han var godt kjent med kvinners liv og utledet tidløse evangelielærdommer fra deres hverdagsliv. Han tilga dem. Han gråt sammen med dem. Han hadde medlidenhet med dem i deres spesielle omstendigheter som døtre, hustruer, husmødre, mødre og enker. Han verdsatte dem og foredlet dem.
Selv i uutholdelig smerte på korset uttrykte Frelseren omtanke for sin mor, som da trolig var enke og trengte omsorg.2 Den første han viste seg for etter sin oppstandelse, var en kvinne.3
Kvinnelige disipler i Det nye testamente
Selv om vi vet lite om en formell kvinneorganisasjon i Det nye testamente, er det mye som tyder på at kvinner var viktige deltagere i Frelserens tjenestegjerning. Det nye testamente inneholder beretninger om kvinner, både navngitte og ikke navngitte, som utøvet tro på Jesus Kristus, lærte og etterlevde hans læresetninger og vitnet om hans tjenestegjerning, mirakler og storhet. Disse kvinnene ble eksemplariske disipler og viktige vitner i arbeidet med å frelse sjeler.
Kvinner reiste sammen med Jesus og hans tolv apostler. De ga av sine midler for å bidra til hans tjenestegjerning. Etter hans død og oppstandelse fortsatte kvinner å være trofaste disipler. De møtte og ba sammen med apostlene. De tilbød sine hjem som samlingssteder for Kirkens medlemmer. De deltok tappert i arbeidet med å frelse sjeler, både timelig og åndelig.
Marta og hennes søster Maria er to eksempler på kvinnelige disipler i Det nye testamente. Lukas 10 inneholder en beretning om Marta som åpner sitt hjem for Jesus. Hun tjente Herren ved å ivareta hans timelige behov, mens Maria satt ved Mesterens føtter og lyttet til hans undervisning.
I en tid da kvinner som regel bare var forventet å yte timelig tjeneste, lærte Frelseren Marta og Maria at kvinner også kunne delta åndelig i hans verk. Han inviterte dem til å bli hans disipler og ta del i frelsen, “den gode del” som aldri skulle bli fratatt dem.4
Maria og Marta ble aktive deltagere i Herrens jordiske virke. Senere i Det nye testamente leser vi Martas sterke vitnesbyrd om Frelserens guddommelighet. I en samtale med Jesus sa hun: “Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.”5
Mange andre kvinnelige disipler reiste sammen med Jesus og De tolv, og lærte av ham åndelig og tjente ham timelig. Lukas skrev:
“Og det skjedde i tiden som fulgte, at [Jesus] drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham,
og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var faret ut av,
Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.”6
Det er sannsynlig at disse kvinnene ga en viss økonomisk støtte til Jesus og hans apostler, i tillegg til tjeneste som matlaging. I tillegg til at de mottok Jesu betjening – hans evangeliums glade budskap og velsignelsene av hans helbredelseskraft – betjente disse kvinnene ham og ga av sine midler og sin plikttroskap.
Apostelen Paulus skrev om kvinner som, både i stillinger i Kirken og på eget initiativ, tjente de hellige. Hans beskrivelse av en rettferdig enke var betegnende for mange kvinner i den tidlige Kirken: “Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt.”7 Paulus skrev også om den innflytelse eldre kvinner med visdom og erfaring hadde. Han rådet Titus til å oppfordre eldre kvinner til å tjene og undervise yngre kvinner om deres evige roller som hustruer og mødre, “slik at de kan lære de unge kvinnene å elske sine menn og sine barn”.8
Apostlenes gjerninger inneholder en beretning om en kvinne som hadde alle de egenskapene Paulus beskrev. Tabita, som også var kjent som Dorkas, bodde i Joppe, hvor hun laget klær til trengende kvinner.
“I Joppe var det en kvinne som var disippel, hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun gav mange almisser.
Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde …
Da [byen] Lydda ligger i nærheten av Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Kom hit til oss uten å nøle!
Peter sto da opp og gikk med dem. Da han kom fram, … [sto] alle enkene … gråtende rundt ham. De viste ham kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem.
Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.”9
Det nye testamente nevner andre selvoppofrende kvinner. Priskilla og hennes mann, Akvilas, risikerte livet for apostlene og åpnet sitt hjem for kirkesammenkomster.10 Paulus skrev: “Akvilas og Priska, sammen med menigheten i deres hus, hilser dere hjertelig i Herren.”11
En kvinne som het Maria, “arbeidet meget” for apostlene.12 En kvinne ved navn Lydia, ble døpt sammen med sin husstand og betjente deretter dem som hadde undervist henne.13
En kvinne som het Føbe, hadde tilsynelatende en kirkelig stilling som menighetstjenerinne. Paulus sa: “Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne … Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For hun har vært til hjelp for mange.”14 Den slags tjeneste som ble utført av Føbe og andre store kvinner i Det nye testamente, fortsetter i dag blant Hjelpeforeningens medlemmer – ledere, besøkende lærerinner, mødre og andre – som er til hjelp for mange.
Kvinnelige disipler i de siste dager
Kvinnene i oldtidens kirke var ærverdige og edle, nødvendige og verdsatte. De tjente andre, vokste i personlig hellighet og deltok i det store arbeidet med å frelse sjeler.
Disse mønstrene er gjenopprettet i de siste dager i og med Hjelpeforeningens organisasjon. Profeten Joseph Smith sa: “Kirken var aldri fullstendig organisert før kvinnene ble organisert.”15 Søster Eliza R. Snow, Hjelpeforeningens annen generalpresident, understreket dette på nytt. Hun sa: “Selv om navnet er av nyere dato, er institusjonen av gammel opprinnelse. Vår martyrprofet fortalte oss at den samme organisasjon fantes i Kirken i oldtiden.”16
Foruten Joseph Smith har andre siste-dagers profeter vitnet om at Hjelpeforeningens organisasjon er en inspirert del av gjenopprettelsen, hvorved kvinner i Kirken blir kalt til kirkelige stillinger for å tjene hverandre og velsigne hele Kirken. President Joseph F. Smith, Kirkens sjette president, sa: “Denne organisasjonen er formet av Gud, bemyndiget av Gud, innstiftet av Gud, guddommelig forordnet av Gud til frelse for kvinners og menns sjeler.”17 Til en gruppe Hjelpeforeningens søstre sa president Lorenzo Snow, Kirkens femte president: “Dere har alltid stått sammen med prestedømmet, rede til å styrke deres hender og gjøre deres del for å fremme Guds rikes interesser, og ettersom dere har deltatt i dette arbeidet, vil dere ganske sikkert få del i verkets seier og i den opphøyelse og herlighet som Herren vil gi sine trofaste barn.”18
Når kvinner deltar i Hjelpeforeningen, virker de som Jesu Kristi tapre disipler i arbeidet med å frelse sjeler. I likhet med kvinnene i oldtidens kirke, arbeider de side om side med menn som bærer prestedømmet, for å styrke tro og personlige rettskaffenhet, styrke familier og hjem og finne frem til og hjelpe de trengende. Søster Julie B. Beck, Hjelpeforeningens 15. generalpresident, sa: “I Hjelpeforeningen er vi Kristi disipler i praksis. Vi lærer det han vil at vi skal lære, vi gjør det han vil at vi skal gjøre, og vi blir det han vil at vi skal bli.”19
“Marta tok imot [Jesus] i sitt hus.” Hennes søster Maria “satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord” (Lukas 10:38–39).
Gjennom hele sitt jordiske virke viste Frelseren spesiell kjærlighet og omtanke for kvinner.
Tabita “var rik på gode gjerninger, og hun gav mange almisser” (Apostlenes gjerninger 9:36).