“Leksjon 16 Klassens forberedelsesmateriell: Ta imot Frelserens store sonoffer”, Jesus Kristus og hans evige evangelium – Lærermateriell (2023)
“Leksjon 16 Klassens forberedelsesmateriell”, Jesus Kristus og hans evige evangelium – Lærermateriell
Leksjon 16 Klassens forberedelsesmateriell
Ta imot Frelserens store sonoffer
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum vitnet: “Den største begivenhet og den viktigste prestasjon i hele menneskehetens historie er vår Herre Jesu Kristi sonoffer” (“Testify of the Restoration” [Bær vitnesbyrd om gjenopprettelsen] New Era, april 2017, 3). Når du studerer, tenk på hva Herren utholdt for å fullføre sitt sonoffer. Overvei også hvordan du kan vise takknemlighet for det han har gjort for deg.
Del 1
Hvorfor trenger jeg Frelserens forsoning?
Adam og Evas fall var et nødvendig skritt fremover i vår himmelske Faders plan for vår evige fremgang. Den ga oss anledning til å komme til jorden, utøve handlefrihet, skape familier, oppleve glede og lære og vokse (se 2 Nephi 2:19–25).
Men dette skrittet fremover førte også til et skritt nedover. På grunn av fallet arver vi alle en fallen tilstand og er underlagt åndelig og fysisk død (se Alma 42:5–9, 14). Vi kan ikke overvinne disse forholdene gjennom egen innsats eller fortjeneste (se 2 Nephi 2:5, 8). Profeten Jakob underviste at uten Herrens “altomfattende forsoning” ville vi “aldri mer oppstå” og for alltid bli avskåret fra Guds nærhet (se 2 Nephi 9:7–9).
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum vitnet om hvordan Frelserens forsoning hjelper oss å overvinne konsekvensene av fallet:
Frelserens forløsning har to deler. Først soner den for Adams overtredelse og menneskets påfølgende fall ved å overvinne det som kan kalles de direkte virkningene av fallet – fysisk død og åndelig død. Fysisk død er godt forstått. Åndelig død er menneskets adskillelse fra Gud … Denne forløsning fra fysisk og åndelig død er både universell og uten vilkår.
Den andre siden av Frelserens forsoning er forløsning fra det som kan kalles de indirekte konsekvensene av fallet – våre egne synder i motsetning til Adams overtredelse …
Fordi vi er ansvarlige, og vi foretar valgene, er forløsning fra våre egne synder betinget – betinget av at vi bekjenner og avstår fra synd og vender om til et gudfryktig liv, eller med andre ord, betinget av omvendelse [se Lære og pakter 58:43]. (“Forløsning”, Liahona, mai 2013, 109–10)
Del 2
Hvordan kan det å grunne på Frelserens lidelse i Getsemane og på korset øke min takknemlighet for ham?
Etter å ha spist det siste måltid sammen med sine apostler og innstiftet nadverden for dem, tok Jesus dem med til Getsemane hage. Der ba Frelseren og led for våre synder.
Etter å ha lidd ufattelig smerte i Getsemane, ble Jesus forrådt. “Han ble arrestert og fordømt på falske anklager” (“Den levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd”, ChurchofJesusChrist.org). Mens han satt i varetekt hos jødiske religiøse ledere, ble Frelseren spottet, spyttet på, slått og urettmessig anklaget (se Matteus 26:47–68).
Fordi de manglet myndighet til å drepe Jesus, førte de jødiske lederne ham til Pilatus, den romerske guvernøren. Pilatus fryktet folket og dømte Jesus til døden ved korsfestelse. Som forberedelse til korsfestelsen ble Kristus pisket, og deretter brutalt spottet av romerske soldater. De drev nagler gjennom hendene og føttene hans og løftet ham opp på et kors mellom to forbrytere (se Matteus 27:11–38). Vurder å se på “Jesus blir pisket og korsfestet” (4:49) som en del av ditt studium.
Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum sa at mens Jesus hang på korset, “vendte all den uendelige og nådeløse lidelsen han gjennomgikk i Getsemane tilbake” (“Getsemanes rensende kraft”, Liahona, april 2011, 58). Etter omtrent seks timer, “ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Markus 15:34).
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum sa følgende om dette forpinte ropet (eller, istedenfor å lese følgende uttalelse, kan du se “Ingen var med ham” [2:28]):
For at hans Sønns aller høyeste offer skulle bli like fullstendig som det var frivillig og ensomt, trakk Faderen en kort stund bort sin Ånds trøst og den støtte hans personlige nærvær innebar … For at forsoningen skulle bli altomfattende og evig, måtte [Jesus Kristus] føle hvordan det var å dø ikke bare fysisk, men åndelig, føle hvordan det er når Herrens ånd trekker seg bort og man føler seg fullstendig elendig og håpløst alene …
Fordi Jesus gikk den lange, ensomme veien helt alene, behøver ikke vi gjøre det. (“Ingen var med ham,” Liahona, mai 2009, 87–88)
Del 3
Hva kan jeg gjøre for å ta imot Herrens sonoffer?
Det er viktig å forstå og uttrykke takknemlighet for Herrens lidelse på dine vegne. Men du kan gjøre enda mer for å vise din tro på hans forsoning når du velger å omvende deg fra dine synder. (Du kan se et eksempel på dette i 3 Nephi 9:12–13, 21–22, hvor Herren oppfordret nephittene og lamanittene til å omvende seg før han besøkte dem.)
President Russell M. Nelson sa om Herrens omvendelses-gave:
Altfor mange mennesker anser omvendelse som en straff – noe som må unngås unntatt i de mest alvorlige situasjoner. Men denne følelsen av å bli straffet, kommer fra Satan …
Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse. Omvendelse er ikke en hendelse, det er en prosess. Det er nøkkelen til lykke og fred i sinnet. Når den kombineres med tro, åpner omvendelse vår tilgang til kraften i Jesu Kristi forsoning. (“Vi kan gjøre bedre og bli bedre”, Liahona, mai 2019, 67)