“Leksjon 11 Klassens forberedelsesmateriell: Nyt velsignelsene i Herrens kirke”, Jesus Kristus og hans evige evangelium – Lærermateriell (2023)
“Leksjon 11 Klassens forberedelsesmateriell”, Jesus Kristus og hans evige evangelium – Lærermateriell
Leksjon 11 Klassens forberedelsesmateriell
Nyt velsignelsene i Herrens kirke
I en tid da tilstedeværelse i kirken blant forskjellige trossamfunn avtar mange steder rundt om i verden, kan det være spesielt viktig å søke en dypere forståelse av hvorfor Jesus Kristus opprettet en kirke under sitt jordiske virke og deretter gjenopprettet den i de siste dager. Når du studerer, tenk på hvordan Herrens gjenopprettede kirke har gitt eller kan gi deg større hensikt, styrke og glede.
Del 1
Hvilke unike velsignelser kan bare oppnås gjennom medlemskap i Herrens kirke?
Apostelen Paulus underviste at Herrens Kirke er “bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv” (Efeserne 2:20). Under sitt jordiske virke valgte Jesus Kristus tolv menn og ordinerte dem til å være hans apostler. Han ga dem prestedømmets myndighet og nøkler slik at de kunne lede hans kirke, undervise i hans evangelium, vitne om ham og handle i hans navn (se Matteus 10:1, 7–8; 16:19; Apostlenes gjerninger 1:21–22; Lære og pakter 107:23). Du kan se “Jesus kaller tolv apostler til å forkynne og velsigne andre” (1:30) for å lære mer.
Etter at Jesus Kristus oppsto, fortsatte han å lede sin kirke gjennom sine apostler, som hadde prestedømsnøklene til å lede arbeidet med å frelse sjeler. Mange motsatte seg imidlertid hans kalte tjenere, og Kirkens medlemmer begynte å feile. Etter at apostlene døde, “forvrengte menneskene evangeliets prinsipper og foretok uautoriserte forandringer i Kirkens organisasjon og i prestedømmets ordinanser. På grunn av denne utbredte ugudeligheten tok Herren prestedømmets myndighet bort fra jorden” (Gospel Topics, “Apostasy” [Frafall], topics.ChurchofJesusChrist.org). Dette er kjent som det store frafall.
Denne frafallets tilstand fortsatte inntil vår himmelske Fader og Jesus Kristus viste seg for Joseph Smith i 1820 (se Joseph Smith – Historie 1:16–20). Noen år etter dette besøket sendte Jesus Kristus himmelske sendebud til Joseph Smith, som overdro prestedømmets myndighet og nøkler til ham (se Joseph Smith – Historie 1:68–72; Lære og pakter 110:11–16; 128:19–21). Ved denne guddommelige myndigheten kalte Jesus Kristus nye apostler og gjenopprettet sin kirke på jorden (se Lære og pakter 1:30).
I dag innehar Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum all den myndighet og alle prestedømsnøkler som er nødvendige for å lede Herrens kirke. Dette er spesielt viktig for hver enkelt av oss som ønsker å bli bedre og komme nærmere Kristus.
Da han talte om betydningen av tilstedeværelse i kirken for alle “religiøst tenkende mennesker”, sa president Dallin H. Oaks i Det første presidentskap: “Tilstedeværelse og aktivitet i en kirke hjelper oss å bli bedre mennesker og til å ha bedre innflytelse på andres liv” (“Behovet for en kirke”, Liahona, nov. 2021, 24). Han sa så:
Vi bekrefter naturligvis at Skriftene, både i fordums og nyere tid, tydelig lærer oss opprinnelsen og behovet for en kirke ledet av og med vår Herre Jesu Kristi myndighet. Vi vitner også om at den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke har blitt etablert for å undervise fylden av Hans lære og forrette med Hans prestedømsmyndighet for å utføre de ordinanser som er nødvendige for å komme inn i Guds rike [se Johannes 3:5]. Medlemmer som avstår fra tilstedeværelse i Kirken og bare stoler på individuell åndelighet, adskiller seg fra disse grunnleggende prinsippene i evangeliet: prestedømmets kraft og velsignelser, fylden av gjengitt lære og motivasjonen og mulighetene til å anvende denne læren. De gir avkall på sin mulighet til å kvalifisere seg til fortsettelsen av sin familie for evig. (“Behovet for en kirke”, Liahona, nov. 2021, 25)
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum underviste også:
Hadde ikke prestedømmets kraft vært på jorden, kunne Satan fritt ha vanket og regjert her uten begrensning. Vi ville ikke hatt Den hellige ånds gave til å lede og opplyse oss, ingen profeter til å tale i Herrens navn, ingen templer hvor vi kunne inngå hellige, evige pakter, ingen myndighet til å velsigne eller døpe, helbrede eller trøste. “Prestedømmets velsignelser”, Lys over Norge, jan. 1996, 33.
Del 2
Hvordan kan aktiv deltagelse i Kirken velsigne meg og andre?
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum underviste dette om velsignelsene ved deltagelse i Kirken:
Det er viktig å være klar over at Guds endelige mål er vår fremgang … Dette krever mer enn bare å være snill eller føle seg åndelig. Det krever tro på Jesus Kristus, omvendelse, dåp ved vann og ånd, og å holde ut i tro til enden. Man kan ikke fullt ut oppnå dette alene, så en av hovedgrunnene til at Herren har en kirke er å opprette et samfunn av hellige som vil støtte hverandre på den “snevre og smale sti som fører til evig liv” [2 Nephi 31:18]. (“Hvorfor Kirken”, Liahona, nov. 2015, 108)
Apostelen Paulus forklarte hvordan det å være en del av et samfunn av hellige styrker oss og kan bringe oss nærmere Jesus Kristus.
Eldste Christofferson forklarte også at erfaringer med andre medlemmer av Kirken gir oss nødvendige muligheter til å anvende Herrens evangelium:
Som Kristi legeme hjelper Kirkens medlemmer hverandre i hverdagen. Vi er alle ufullkomne. Vi kan støte og ta anstøt. Vi setter hverandre ofte på prøve med våre personlige særegenheter. I Kristi legeme må vi komme forbi konsepter og store ord, og oppleve det i praksis mens vi lærer å “leve sammen i kjærlighet” [Lære og pakter 42:45]. (“Hvorfor Kirken”, Liahona, nov. 2015, 108)
Del 3
Hva kan jeg gjøre for å hjelpe menigheten eller grenen å bli et mer innbydende sted for alle mennesker?
Tenk på hvordan det føles å bli behandlet hjertelig og oppriktig når man går i kirken. Når har du hjulpet noen i menigheten eller grenen å føle det slik?
Overvei følgende eksempel på fellesskapsfremmende arbeid fra søster Carole M. Stephens, tidligere rådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap:
[Maria] har mange venner som er mindre aktive eller som ennå ikke har hørt budskapet om Jesu Kristi gjengitte evangelium. Hver dag utøver hun sin tro og ber om å få vite hvem som trenger hennes hjelp, og så følger hun tilskyndelsen hun mottar. Hun ringer for å uttrykke sin kjærlighet og fortelle sine venner: “Vi trenger deg.” Hun har familiens hjemmeaften i leiligheten sin hver uke, og inviterer naboer, medlemmer og misjonærer – og hun gir dem mat. Hun inviterer dem til å komme til kirken, ser etter dem og sitter sammen med dem når de kommer. (“Vi har grunn til å glede oss,” Liahona, nov. 2013, 116)