1 Den 3. oktober 1918 satt jeg på mitt værelse i dype tanker over Skriftene,

2 og reflekterte over det store sonoffer som ble utført av Guds Sønn for verdens forløsning,

3 og den store og vidunderlige kjærlighet Faderen og Sønnen viste ved å la Forløseren komme inn i verden,

4 slik at gjennom hans forsoning og ved å adlyde evangeliets prinsipper, kunne menneskeheten bli frelst.

5 Mens jeg var opptatt av dette, gikk mine tanker tilbake til det apostelen Peter skrev til de første hellige som var adspredt rundt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia og andre deler av Asia hvor evangeliet var blitt forkynt etter Herrens korsfestelse.

6 Jeg slo opp i Bibelen og leste fra det tredje og fjerde kapittel i Peters første brev, og mens jeg leste, gjorde følgende vers sterkt inntrykk på meg, mer enn de noensinne tidligere hadde gjort:

7 “For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.

8 I denne gikk han også bort og preket for åndene som var i varetekt,

9 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann.” (1 Pet 3:18–20.)

10 “For derfor ble evangeliet forkynt også for døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.” (1 Pet 4:6.)

11 Mens jeg fordypet meg i disse ting som er skrevet, ble min forstands øyne åpnet og Herrens ånd hvilte på meg, og jeg så hærskarene av de døde, både små og store.

12 Og utallige av de rettferdige ånder var forsamlet på ett sted, de som hadde vært trofaste i Jesu vitnesbyrd mens de levde på jorden,

13 og som hadde frembragt offer i likhet med Guds Sønns store offer og hadde lidd trengsel for sin Forløsers navn.

14 Alle disse hadde forlatt dette jordeliv urokkelige i håpet om en oppstandelse i herlighet ved Gud Faderens og hans Enbårne Sønns, Jesu Kristi nåde.

15 Jeg så at de var fylt av glede og lykksalighet og frydet seg sammen fordi dagen da de skulle bli utfridd, var nær for hånden.

16 De var forsamlet og ventet på at Guds Sønn skulle komme til åndeverdenen for å erklære at de var løst fra dødens bånd.

17 Deres sovende støv skulle gjenopprettes til sin fullkomne skikkelse, ben på ben ikledd sener og kjøtt, ånden og legemet skulle gjenforenes for aldri mer å skilles ad, så de kunne motta en fylde av glede.

18 Mens denne store skare ventet, samtalte med hverandre og frydet seg over timen for sin utfrielse fra dødens lenker, viste Guds Sønn seg og kunngjorde frihet for de fangne som hadde vært trofaste.

19 Og der forkynte han for dem det evige evangelium, læren om oppstandelsen og menneskehetens forløsning fra fallet og fra personlige synder på omvendelsens betingelser.

20 Men til de urettferdige gikk han ikke, og til de ugudelige og uomvendte som hadde levd et urent liv mens de var i kjødet, opplot han ikke sin røst.

21 Ei heller fikk de som hadde gjort opprør og hadde forkastet de fordums profeters advarsler og vitnesbyrd, erfare hans nærvær eller se hans åsyn.

22 Der hvor disse var, rådet mørke, men blant de rettferdige var det fred,

23 og de hellige frydet seg over sin forløsning og bøyde kne og anerkjente Guds Sønn som sin Forløser og Befrier fra døden og fra helvetes lenker.

24 Deres ansikter skinte, og utstrålingen fra Herrens nærvær hvilte over dem, og de lovpriste hans hellige navn med sang.

25 Jeg var slått av forundring, for jeg forsto at Frelseren tilbragte omtrent tre år av sin virksomhet blant jødene og de som var av Israels hus, og at han anstrengte seg for å lære dem det evige evangelium og kalle dem til omvendelse.

26 Og likevel, til tross for de mektige gjerninger og mirakler han utførte og den store kraft og myndighet han forkynte sannheten med, var det likevel bare noen få som lyttet til hans røst og frydet seg i hans nærvær og mottok frelse fra hans hånd.

27 Men hans virksomhet blant de døde var begrenset til den korte tiden mellom korsfestelsen og oppstandelsen,

28 og jeg tenkte med forundring på det Peter hadde sagt – at Guds Sønn forkynte for åndene som var i varetekt, de som tidligere hadde vært ulydige den gang da Gud ventet tålmodig i Noahs dager – og hvordan det var mulig for ham å forkynne for disse ånder og utføre det nødvendige arbeide blant dem på så kort tid.

29 Og mens jeg undret meg over dette, ble mine øyne åpnet og min forstand ble opplyst, og jeg forsto at Herren ikke gikk personlig for å undervise de ugudelige og ulydige som hadde forkastet sannheten,

30 men se, blant de rettferdige organiserte han sine styrker og utpekte sendebud, ikledd kraft og myndighet, og ga dem i oppdrag å bringe evangeliets lys til dem som befant seg i mørke, ja, til alle menneskenes ånder, og således ble evangeliet forkynt for de døde.

31 Og de utvalgte sendebud gikk ut for å forkynne nådens dag fra Herren og kunngjøre frihet for de fangne som var bundet, ja, for alle som ville omvende seg fra sine synder og motta evangeliet.

32 Således ble evangeliet forkynt for dem som døde i sine synder uten kunnskap om sannheten, eller i overtredelse ved å forkaste profetene.

33 Disse ble undervist i tro på Gud, omvendelse fra synd, stedfortredende dåp til syndenes forlatelse, Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse,

34 og i alle evangeliets øvrige prinsipper som de måtte kjenne for å kvalifisere seg, så de kunne dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.

35 Og således ble det gjort kjent blant de døde, både små og store, de urettferdige såvel som de trofaste, at forløsning var tilveiebragt gjennom Guds Sønns offer på korset.

36 Og således ble det gjort kjent at vår Forløser tilbragte sin tid mens han oppholdt seg i åndenes verden med å instruere og forberede de trofaste ånder til profetene som i kjødet hadde vitnet om ham,

37 så de kunne bringe forløsningens budskap til alle de døde som han ikke selv kunne gå til på grunn av deres opprør og overtredelse, slik at de gjennom hans tjeneres virksomhet også kunne få høre hans ord.

38 Blant de store og mektige som befant seg i denne store skare av de rettferdige, var fader Adam, Den gamle av dage og alles far,

39 og vår strålende moder Eva med mange av hennes trofaste døtre som hadde levd ned gjennom tidene og dyrket den sanne og levende Gud.

40 Abel, den første martyr, var der, og hans bror Set, en av de store som var i sin far Adams uttrykte bilde.

41 Noah, som ga advarsel om vannflommen, Sem, den store høyprest, Abraham, de trofastes far, Isak, Jakob, og Moses, Israels store lovgiver,

42 og Jesaja som forkynte ved profeti at Forløseren ble salvet for å forbinde dem som hadde et sønderknust hjerte, og for å kunngjøre frihet for de fangne og åpne fengselet for dem som var bundet, var også der.

43 Videre var Esekiel der, han som i et syn ble vist den store dal med tørre ben, som skulle iklés kjøtt og komme frem i de dødes oppstandelse som levende sjeler,

44 Daniel, som forutså og forutsa opprettelsen av Guds rike i de siste dager, et rike som aldri mer skulle ødelegges eller overlates til noe annet folk.

45 Elias, som var sammen med Moses på forklarelsens berg,

46 og Malaki, profeten som vitnet om at Elijah skulle komme – han som også Moroni talte om til profeten Joseph Smith og erklærte at han skulle komme før Herrens store og forferdelige dag – disse var også der.

47 Profeten Elijah skulle plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til deres fedre,

48 og innvarsle det store arbeide som skulle utføres i Herrens templer i evangelieutdelingen i tidenes fylde, så de døde kunne bli forløst og barna beseglet til sine foreldre, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse og lagt øde ved hans komme.

49 Alle disse, og mange flere – ja, også profetene som var blant nephittene og vitnet om Guds Sønns komme – gikk omkring i denne store skare og ventet på sin befrielse,

50 for de døde hadde betraktet sine ånders lange adskillelse fra legemet som et fangenskap.

51 Herren underviste disse, og han ga dem kraft til å komme frem etter at han selv var oppstanden fra de døde, for å tre inn i hans Faders rike for der å bli kronet med udødelighet og evig liv,

52 og fra dette tidspunkt fortsette sitt arbeide slik Herren hadde lovet og få del i alle velsignelser som ble forbeholdt dem som elsker ham.

53 Profeten Joseph Smith og min far Hyrum Smith, Brigham Young, John Taylor, Wilford Woodruff og andre utvalgte ånder som var blitt holdt tilbake for å komme frem i tidenes fylde for å være med og legge grunnvollen til dette store siste dagers verk,

54 herunder byggingen av templene og utførelsen av ordinanser i dem for de dødes forløsning, disse var også i åndeverdenen.

55 Jeg så at de også var blant de edle og store som ble utvalgt i begynnelsen til ledere i Guds kirke.

56 Ja, før de ble født, mottok de, sammen med mange andre, sine første leksjoner i åndenes verden og ble forberedt til å komme frem i Herrens beleilige tid for å arbeide i hans vingård med å frelse menneskenes sjeler.

57 Jeg så at de trofaste eldster i denne evangelieutdeling når de forlater jordelivet, fortsetter sitt arbeide med å forkynne omvendelsens og forløsningens evangelium gjennom Guds Enbårne Sønns offer blant dem som er i mørke og under syndens trelldom i den store verden hvor de dødes ånder befinner seg.

58 De døde som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i Guds hus.

59 Og etter at de har sonet straffen for sine overtredelser og er vasket rene, skal de motta en belønning i overensstemmelse med sine gjerninger, for de er arvinger til frelse.

60 Således ble synet om de dødes forløsning åpenbart for meg, og jeg bærer vitnesbyrd om det, og gjennom vår Herre og Frelser, Jesu Kristi velsignelse, vet jeg at det er sant. Slik er det. Amen.