Avgjørende samtaler
Vi kan ikke vente på at omvendelse ganske enkelt skal finne sted hos våre barn. Utilsiktet omvendelse er ikke et prinsipp i Jesu Kristi evangelium.
Har du noen gang lurt på hvorfor vi kaller Primær for “Primær”? Selv om navnet viser til den åndelige læring som barn mottar i sine tidligste år, er det for meg også en påminnelse om en mektig sannhet. For vår himmelske Fader har barn aldri vært sekundære – de har alltid vært “primære”.1
Han stoler på oss at vi verdsetter, respekterer og beskytter dem som Guds barn. Det betyr at vi aldri skader dem fysisk, verbalt eller følelsesmessig på noen måte, selv når spenninger og press øker. I stedet verdsetter vi barn og vi gjør alt vi kan for å bekjempe mishandlingens onder. Omsorg for dem kommer i første rekke for oss – som det gjør for Ham.2
En ung mor og far satt ved kjøkkenbordet og gjennomgikk dagen. Nede i gangen hørte de et dunk. Moren spurte: “Hva var det?”
Så hørte de et svakt rop fra deres fire år gamle sønns soverom. De løp nedover gangen. Der lå han på gulvet ved siden av sengen sin. Moren løftet opp den lille gutten og spurte ham hva som hadde skjedd.
Han sa: “Jeg falt ut av sengen.”
Hun sa: “Hvorfor falt du ut av sengen?”
Han trakk på skuldrene og svarte: “Jeg vet ikke. Jeg antar at jeg ikke kom meg langt nok inn.”
Det er dette “komme seg langt nok inn” jeg ønsker å tale om i formiddag. Det er vårt privilegium og ansvar å hjelpe barn å “komme seg langt nok inn” i Jesu Kristi evangelium. Og vi kan ikke begynne for tidlig.
Det er en unik spesiell tid i barns liv når de blir beskyttet mot Satans innflytelse. Det er en tid der de er uskyldige og fri for synd.3 Det er en hellig tid for foreldre og barn. Barn skal undervises ved ord og eksempel før og etter at de har “nådd ansvarsalderen for Gud.”4
President Henry B. Eyring underviste: “Vi har den største anledning overfor de unge. Den beste tiden å undervise på er tidlig, mens barna fremdeles er immune mot fristelsene fra sin jordiske fiende, og lenge før sannhetens ord blir vanskeligere for dem å høre på grunn av personlige problemer.”5 Slik undervisning vil hjelpe dem å forstå sin guddommelige identitet, sin hensikt og de rike velsignelsene som venter dem når de inngår hellige pakter og mottar ordinanser på paktens sti.
Vi kan ikke vente på at omvendelse ganske enkelt skal finne sted hos våre barn. Utilsiktet omvendelse er ikke et prinsipp i Jesu Kristi evangelium. Å bli lik vår Frelser vil ikke skje tilfeldig. Å vise kjærlighet med vilje, undervise og bære vitnesbyrd kan hjelpe barn fra ung alder å føle Den hellige ånds innflytelse. Den hellige ånd er avgjørende for våre barns vitnesbyrd om og omvendelse til Jesus Kristus. Vi ønsker at de “alltid [kan] minnes ham så hans Ånd kan være hos dem”.6
Anse verdien av familiesamtaler om Jesu Kristi evangelium som avgjørende samtaler, som kan innby Ånden. Når vi har slike samtaler med våre barn, hjelper vi dem å skape en grunnvoll, “en sikker grunnvoll, og hvis [de] bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle.”7 Når vi styrker et barn, styrker vi familien.
Disse viktige drøftingene kan få barna til å:
-
Forstå læren om omvendelse.
-
Ha tro på Kristus, den levende Guds Sønn.
-
Velge dåp og Den hellige ånds gave når de er åtte år gammel.8
-
Og be og “vandre rettskaffent for Herren.”9
Frelseren oppfordret: “Derfor gir jeg deg et bud, at du skal undervise dine barn åpent om disse ting.”10 Og hva var det han ønsket at vi skulle undervise så åpent?
-
Adams fall
-
Jesu Kristi forsoning
-
Betydningen av å bli født på ny11
Eldste D. Todd Christofferson sa: “Djevelen er utvilsomt fornøyd når foreldre forsømmer å undervise og lære sine barn å ha tro på Kristus og å bli åndelig født på ny.”12
Til sammenligning vil Frelseren at vi skal hjelpe barna å “[sette sin] lit til den Ånd som leder til å gjøre godt.”13 For å gjøre det, kan vi hjelpe barna å gjenkjenne når de føler Ånden og å skjelne hvilke handlinger som får Ånden til å forlate dem. Dermed lærer de å omvende seg og vende tilbake til lyset gjennom Jesu Kristi forsoning. Dette bidrar til å oppmuntre til åndelig robusthet.
Vi kan ha det moro med å hjelpe våre barn å utvikle åndelig robusthet i enhver alder. Det behøver ikke å være komplisert eller tidkrevende. Enkle, omsorgsfulle samtaler kan føre til at barn ikke bare forstår hva de tror, men ikke minst hvorfor de tror det. Omsorgsfulle samtaler, som finner sted naturlig og konsekvent, kan føre til bedre forståelse og svar. La oss ikke tillate at bekvemmeligheten ved elektroniske enheter hindrer oss i å undervise og lytte til våre barn og se inn i øynene deres.
Ytterligere muligheter til avgjørende samtaler kan finne sted gjennom rollespill. Familiemedlemmene kan rollespille situasjoner der de blir fristet eller presset til å ta et dårlig valg. En slik øvelse kan styrke barna til å være forberedt i en utfordrende situasjon. Vi kan for eksempel rollespille det og deretter snakke om det når vi spør barna hva de vil gjøre:
-
Hvis de blir fristet til å bryte Visdomsordet.
-
Hvis de blir utsatt for pornografi.
-
Hvis de blir fristet til å lyve, stjele eller jukse.
-
Hvis de hører noe fra en venn eller lærer på skolen som bestrider deres tro eller verdinormer.
Når de rollespiller det og deretter snakker om det istedenfor å bli fanget uforberedt i en fiendtlig gruppesituasjon, kan barn være væpnet med “troens skjold hvorved [de] skal kunne slukke alle de ugudeliges brennende piler.”14
En nær personlig venn lærte denne viktige lærdommen som 18-åring. Han vervet seg til USAs militære styrker under konflikten mellom USA og Vietnam. Han ble sent til rekruttskole i infanteriet for å bli fotsoldat. Han forklarte at opplæringen var utmattende. Han beskrev rekruttskoleinstruktøren som grusom og umenneskelig.
En dag var laget hans kledd i fullt kamputstyr, på marsj i kvelende hete. Rekruttskoleinstruktøren ropte plutselig en ordre om at de måtte kaste seg ned på bakken og ikke røre seg. Instruktøren så etter selv den minste bevegelse. Enhver bevegelse ville resultere i alvorlige konsekvenser senere. Laget led i mer enn to timer i varmen med økende sinne og harme mot sin leder.
Mange måneder senere ledet vår venn laget sitt gjennom Vietnams jungel. Dette var virkelig, ikke bare opplæring. De kunne høre skudd fra de omkringliggende trærne. Hele laget kastet seg umiddelbart ned på bakken.
Hva så fienden etter? Bevegelse. Enhver bevegelse ville åpne ild. Min venn sa at da han lå svettende og urørlig på bakken i jungelen og ventet på mørket i flere lange timer, tenkte han tilbake på rekruttskolen. Han husket sin intense motvilje mot rekruttskoleinstruktøren. Nå følte han intens takknemlighet – for det han hadde lært ham og hvordan han hadde forberedt ham på denne kritiske situasjonen. Rekruttskoleinstruktøren hadde klokt utstyrt vår venn og laget hans med evnen til å vite hva de skulle gjøre når kampen raste. Han hadde i virkeligheten reddet vår venns liv.
Hvordan kan vi gjøre det samme for våre barn, åndelig sett? Lenge før de trer inn på livets slagmark, hvordan kan vi mer fullstendig arbeide med flid for å undervise, styrke og forberede dem?15 Hvordan kan vi innby dem til å “komme seg langt nok inn”? Vil vi ikke heller la dem “svette” i hjemmets trygge læringsmiljø enn å blø på livets slagmarker?
Når jeg ser tilbake, var det noen ganger da min mann og jeg følte oss som rekruttskoleinstruktører i vår oppriktige innsats for å hjelpe våre barn å etterleve Jesu Kristi evangelium. Profeten Jakob syntes å uttrykke de samme følelsene da han sa: “Jeg ønsker deres sjelers velferd. Ja, jeg er meget bekymret for dere, og dere vet selv at jeg alltid har vært det.”16
Når barn lærer og utvikler seg, vil deres tro bli utfordret. Men når de er riktig utstyrt, kan de vokse i tro, mot og tillit, selv under sterk motstand.
Alma lærte oss å “berede [våre] barns sinn.”17 Vi forbereder den oppvoksende generasjon til å bli troens fremtidige forsvarere, til å forstå at “[de] er fri til å handle på egenhånd, til å velge veien til evig død eller veien til evig liv.”18 Barn fortjener å forstå denne store sannhet: Evigheten er feil ting å ta feil av.
Måtte våre enkle men avgjørende samtaler med våre barn hjelpe dem å “få del i det evige livs ord” nå slik at de kan nyte “evig liv i den kommende verden, ja, udødelig herlighet.”19
Når vi gir næring til og forbereder våre barn, lar vi dem bruke sin handlefrihet, vi elsker dem av hele vårt hjerte, vi lærer dem Guds bud og omvendelsens gave, og vi gir dem aldri opp. Er ikke dette Herrens måte med hver enkelt av oss?
La oss “streve fremover med standhaftighet i Kristus,” i visshet om at vi kan ha “et fullkomment klart håp”20 gjennom vår kjærlige Frelser.
Jeg vitner om at han alltid er svaret. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.