Herre, vi vil gjerne se Jesus
Vi ønsker å se Jesus for hvem han er og føle hans kjærlighet.
Ansiktsblindhet
En dag våren 1945 våknet en ung mann på et militærsykehus. Han var heldig som var i live – han hadde blitt skutt rett bak øret, men legene hadde operert, og han kunne nå gå og snakke normalt.
Tragisk nok hadde kulen skadet den delen av hjernen som gjenkjente ansikter. Han så nå på sin hustru uten et snev av gjenkjennelse. Han kjente ikke igjen sin egen mor. Selv ansiktet i speilet var fremmed for ham – han kunne ikke se om det var en mann eller en kvinne.1
Han hadde blitt ansiktsblind – en tilstand som rammer millioner av mennesker.2
Personer som er alvorlig ansiktsblinde, prøver å identifisere andre ved å memorere regler – en regel for å kjenne igjen en datter etter mønsteret på hennes fregner eller en venn på hennes slentrende ganglag.
I oppveksten
Her er en annen historie, mer familiær: Som ung gutt så jeg ofte på mor som regelmakeren. Hun bestemte når jeg kunne leke, og når jeg måtte legge meg, eller enda verre, luke ugress i hagen.
Hun elsket meg selvfølgelig. Men altfor ofte, og til min skam, så jeg henne bare som “Hun som må adlydes”.
Mange år senere kom jeg til å se henne som en virkelig person. Jeg skammer meg over å si at jeg egentlig aldri la merke til offeret hennes, eller lurte på hvorfor hun i mange år bare hadde på seg de samme to gamle skjørtene (mens jeg fikk nye skoleklær), eller hvorfor hun var så sliten om kvelden og ivrig etter at jeg skulle legge meg tidlig.
Vi kan bli ansiktsblinde
Kanskje du har lagt merke til at disse to historiene i virkeligheten er én historie – i altfor mange år var jeg i virkeligheten ansiktsblind. Jeg så ikke min mor som en virkelig person. Jeg så hennes regler, men så ikke hennes kjærlighet i dem.
Jeg forteller disse to historiene for å tydeliggjøre ett poeng: Du kjenner kanskje noen (kanskje du er noen) som lider av en slags åndelig ansiktsblindhet.
Du strever kanskje med å se på Gud som en kjærlig Fader. Du ser kanskje mot himmelen og ser, ikke kjærlighetens og barmhjertighetens ansikt, men en jungel av regler som du må bane deg vei gjennom. Kanskje du tror at Gud regjerer i sin himmel, taler gjennom sine profeter og elsker din søster, mens du i hemmelighet lurer på om han elsker deg.3 Kanskje du har følt jernstangen i hånden din, men har ennå ikke følt din Frelsers kjærlighet som den leder til.4
Jeg tror du kjenner folk som dette, for i lang tid var jeg en som dette – jeg var åndelig ansiktsblind.
Jeg trodde livet mitt handlet om å følge regler og måle meg mot abstrakte normer. Jeg visste at Gud elsket deg fullkomment, men jeg følte det ikke selv. Jeg er redd jeg tenkte mer på å komme inn i himmelen enn å være sammen med min himmelske Fader.
Hvis du, i likhet med meg, noen ganger bare kan mime med leppene, men ikke “synge den forløsende kjærlighets sang”,5 hva kan vi gjøre?
Svaret, slik president Nelson minner oss på, er alltid Jesus.6 Og det er veldig godt nytt.
Herre, vi vil gjerne se Jesus
Det er et kort vers i Johannes som jeg elsker. Det forteller om en gruppe utenforstående som kommer til en disippel med en viktig anmodning. “Herre”, sier de, “vi vil gjerne se Jesus.”7
Det er det vi alle ønsker – vi ønsker å se Jesus for hvem han er og føle hans kjærlighet. Dette skulle være grunnen til mesteparten av det vi gjør i Kirken, og særlig på hvert nadverdsmøte. Hvis du lurer på hva slags leksjon du skal undervise, hva slags møte du skal planlegge, og om du bare skal gi opp diakonene og spille fotball, kan du bruke dette verset som din rettesnor: Vil dette hjelpe folk å se og elske Jesus Kristus? Hvis ikke, kanskje du burde prøve noe annet.
Da jeg innså at jeg var åndelig ansiktsblind, at jeg så regler, men ikke Faderens barmhjertighets ansikt, visste jeg at det ikke var Kirkens feil. Det var ikke Guds, og det betydde ikke at alt var tapt. Det er noe vi alle må lære. Selv de tidlige vitnene til oppstandelsen, kom ofte ansikt til ansikt med den oppstandne Herre, men kjente ham ikke igjen. Fra graven i hagen til bredden av Galilea, så hans tidligste følgere “Jesus stå der … men … visste ikke at det var Jesus.”8 De måtte lære å gjenkjenne ham, og det samme må vi.9
Nestekjærlighet
Da jeg innså at jeg var åndelig ansiktsblind, begynte jeg å følge Mormons råd om å be “med all hjertets iver” om å bli fylt med den kjærlighet lovet hans disipler – min kjærlighet til ham og hans kjærlighet til meg – og å “se ham som han er … og ha dette håp”.10 Jeg ba i mange år om å kunne følge det første og største bud om å elske Gud og føle “den første og største sannhet i all evighet … at Gud elsker oss av hele sitt hjerte, og av all makt, sinn og styrke”.11
Evangeliene
Jeg leste også, og leste om igjen de fire evangeliene – denne gangen leste jeg ikke for å hente ut regler, men for å se hvem han er og hva han elsker. Og med tiden ble jeg feid avsted av den kjærlighetens elv som strømmet fra ham.
Jesus erklærte fra begynnelsen at han hadde kommet “for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn.”12
Dette var ikke bare en oppgaveliste eller god PR. Det er formen på hans kjærlighet.
Slå tilfeldig opp i evangeliene. På nesten hver side ser vi ham ta vare på de som lider – sosialt, åndelig og fysisk. Han rører ved mennesker som betraktes som urene13 og metter de sultne.14
Hva er din favoritthistorie om Jesus? Jeg antar den viser Guds Sønn som strekker seg ut for å omfavne noen som står utenfor – den spedalske,15 den forhatte samaritanen,16 den anklagede og skandaløse synderen,17 eller en nasjonal fiende.18 Den slags nåde er utrolig.
Prøv å skrive ned hver gang han priser, eller helbreder, eller spiser sammen med en utenforstående, og du vil gå tom for blekk før du er ferdig med Lukas.
Da jeg forsto dette, hoppet mitt hjerte i kjærlig anerkjennelse, og jeg begynte å føle at han kunne elske meg. Som president Nelson underviste: “Jo mer du lærer om Frelseren, desto lettere vil det være å stole på hans nåde, hans uendelige kjærlighet.”19 Og desto mer vil du stole på og elske din himmelske Fader.
Eldste Jeffrey R. Holland har undervist oss at Jesus kom for å vise oss “hvem og hvordan Gud vår evige Fader er, og hvor fullstendig hengiven han er mot sine barn” i hver tidsalder og nasjon.”20
Paulus sier at Gud er “barmhjertighetens Far og all trøsts Gud”.21
Hvis du ser ham annerledes, vær vennlig og fortsett å prøve.
Pakter og Guds omfavnelse
Profeter innbyr oss til å søke Hans åsyn.22 Jeg tar dette som en påminnelse om at vi tilber vår Fader, ikke en formel, og at vi ikke er ferdige før vi ser Jesus som vår Faders kjærlighets åsyn,23 og følger ham, ikke bare hans regler.24
Når profeter og apostler snakker om pakter, er de ikke som trenere som roper ut fra (røde fløyels) tribuner, og ber oss “prøve hardere!” De ønsker at vi skal se at våre pakter i bunn og grunn handler om relasjoner25 og kan være en kur for åndelig ansiktsblindhet.26 Dette er ikke regler for å fortjene hans kjærlighet. Han elsker deg allerede fullkomment. Utfordringen vår er å forstå og forme vårt liv til denne kjærligheten.27
Vi prøver å se gjennom våre pakter, som gjennom et vindu, til Faderens barmhjertighets ansikt bakenfor.
Pakter er formen på Guds omfavnelse.
Elven av Guds kjærlighet
Og vi kan lære å se ham ved å tjene ham. “For hvordan kjenner et menneske den herre som han ikke har tjent?”28
For noen år siden fikk jeg et kall som jeg ikke følte meg kompetent til. Jeg våknet tidlig, nervøs – men med et uttrykk i tankene som jeg ikke hadde hørt før – at å tjene i denne kirken er å stå i elven av Guds kjærlighet til sine barn. Denne kirken er en gjeng mennesker med hakker og spader som prøver å rydde kanalen for at elven av Guds kjærlighet skal nå hans barn på enden av raden.
Uansett hvem du er, eller uansett din fortid, er det plass for deg i denne kirken.29
Ta en hakke og spade og bli med på laget. Hjelp til med å bringe hans kjærlighet til hans barn, og noe av den vil sprute på deg.30
La oss søke hans kjærlige åsyn, hans pakts omfavnelse, og stå så sammen, arm i arm med Hans barn, og sammen vil vi synge “Snart Israels Forløser”:
Min evige Frelser,
må du stå meg nær,
så alle i meg kan få se
den ømhet du viser
for meg og enhver,
som alle kan trøste seg ved.31
Måtte vi søke hans kjærlige åsyn og deretter være hans barmhjertighets kar for hans barn.32 I Jesu Kristi navn. Amen.