Kjennetegn på lykke
Å bygge på Jesu Kristi grunnvoll er avgjørende for vår lykke.
Mens jeg var på en forretningsreise for mange år siden, satt jeg ved siden av en mann fra Nederland på flyet. Jeg var ivrig etter å snakke med ham siden jeg hadde virket i Belgia og Nederland som ung misjonær.
Da vi ble kjent, ga han meg visittkortet sitt med den unike jobbtittelen “professor i lykke”. Jeg kommenterte hans fantastiske yrke og spurte ham hva en professor i lykke gjorde. Han sa at han lærte folk hvordan de kunne få et lykkelig liv ved å etablere meningsfylte relasjoner og mål. Jeg svarte: “Det er fantastisk, men hva om du også kunne undervise om hvordan disse forholdene kan fortsette på den andre siden av graven og besvare andre av sjelens spørsmål, for eksempel hva som er hensikten med livet, hvordan kan vi overvinne våre svakheter og hvor går vi etter at vi dør?” Han innrømmet at det ville være fantastisk om vi hadde svarene på disse spørsmålene, og jeg var glad for å kunne dele med ham at vi har det.
I dag vil jeg gjennomgå noen viktige prinsipper for sann lykke som mange synes å mangle i denne forvirrende verden, hvor mange ting er interessante, men få er virkelig viktige.
Alma underviste sitt folk: “For se, jeg sier til dere at det er mange ting som skal skje, men det er én ting som er viktigere enn alle disse, for se, den tid er ikke langt borte da Forløseren kommer og bor blant sitt folk.”1
Denne erklæringen er like viktig for oss i dag når vi venter på og forbereder oss til Kristi annet komme!
Derfor er min første observasjon at det å bygge på Jesu Kristi grunnvoll er avgjørende for vår lykke. Dette er en sikker grunnvoll, “og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle”.2 Gjør vi det, forbereder det oss til livets utfordringer, uansett hva som måtte skje.
For mange år siden dro jeg til en sommerspeiderleir sammen med sønnen vår Justin. Da aktivitetene kom i gang, kunngjorde han begeistret at han og vennene hans ønsket å ta bueskyttermerket. Dette krevde at guttene besto en kort skriftlig prøve og traff en blink med pilene sine.
Hjertet sank i brystet mitt. Den gangen var Justin ganske skrøpelig på grunn av cystisk fibrose, en sykdom han hadde kjempet med siden fødselen. Jeg lurte på om han kunne trekke buen langt nok tilbake til å sende pilen til blinken.
Da han og vennene hans dro til bueskytingsklassen, ba jeg stille om at han ikke måtte bli ydmyket av opplevelsen. Et par engstelige timer senere så jeg ham komme oppover stien mot meg med et stort smil. “Pappa!” utbrøt han. “Jeg fikk merket! Jeg skjøt blink. Den var på blinken ved siden av min, men jeg traff midt i blinken!” Han hadde trukket buen tilbake av all sin kraft og latt pilen fly, ute av stand til å kontrollere dens bane. Jeg er så takknemlig for den forståelsesfulle bueskytterinstruktøren, som aldri sa: “Beklager, feil blink!” Men da han så Justins klare begrensninger og oppriktige innsats, svarte han vennlig: “Godt jobbet!”
Slik vil det være for oss hvis vi gjør vårt aller beste for å følge Kristus og hans profeter til tross for våre begrensninger. Hvis vi kommer til ham ved å holde våre pakter og omvende oss fra våre synder, vil vi med glede høre vår Frelsers anerkjennelse: “Vel gjort, du gode og tro tjener.”3
Jeg bærer mitt vitnesbyrd om verdens Frelsers guddommelighet og hans forløsende kjærlighet og kraft til å helbrede, styrke og løfte oss når vi oppriktig streber etter å komme til ham. På den annen side er det umulig for oss å bevege oss med folkemengden og også mot Jesus. Frelseren har beseiret død, sykdom og synd, og har gjort det mulig for oss å bli fullkomne hvis vi vil følge ham av hele vårt hjerte.4
Min andre observasjon er at det er avgjørende for vår lykke at vi husker at vi er sønner og døtre av en kjærlig himmelsk Fader. Å kjenne og stole på denne virkeligheten forandrer alt.
For mange år siden, på et fly hjem fra et oppdrag i Kirken, satt søster Sabin og jeg rett bak en svært stor mann som hadde et stort, sint ansikt tatovert på baksiden av det skallete hodet sitt, sammen med tallet 439.
Da vi landet, sa jeg: “Unnskyld meg, sir. Er det greit om jeg spør om betydningen av tallet som er tatovering på baksiden av hodet ditt?” Jeg våget ikke å spørre om det sinte ansiktet.
Han sa: “Det er meg. Det er den jeg er. Jeg eier dette territoriet: 219!”
Fire hundre og trettini var det faktiske tallet på hodet hans, så jeg ble overrasket over at det var feil siden det var så viktig for ham.
Jeg tenkte hvor trist det var at denne mannens identitet og selvaktelse var basert på et tall forbundet med et gjengterritorium. Jeg tenkte for meg selv: Denne mannen som så så tøff ut var en gang noens lille gutt som fortsatt trengte å føle seg verdsatt og passe inn. Hvis han bare hadde visst hvem han egentlig var, og hvem han virkelig tilhørte, for vi har alle blitt “dyrt kjøpt”.5
Det er en klok strofe i en sang fra filmen Prinsen av Egypt som lyder: “Se på ditt liv med himmelens øyne.”6 Når kunnskapen om vår guddommelige slektslinje og vårt evige potensial synker dypt inn i vår sjel, vil vi være i stand til å se på livet som et meningsfylt, utfoldende eventyr som vi kan lære og vokse av, selv om “vi ser som i et speil, i en gåte”7 en kort stund.
Det tredje kjennetegnet på lykke er alltid å huske en sjels verdi. Vi gjør dette best ved å følge Frelserens formaning: “Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.”8
Han underviste også: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.”9
Salomos ordspråk råder klokt: “Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den.”10
Vi vil aldri angre på at vi er for vennlige. I Guds øyne er vennlighet synonymt med storhet. En del av det å være vennlig er å være tilgivende og ikke dømmende.
For mange år siden skulle vår unge familie se en film på familiens hjemmeaften. Vi var alle i bilen, bortsett fra en av våre sønner og min hustru Valerie. Det var mørkt ute, og da sønnen vår åpnet døren og løp mot bilen, sparket han ved et uhell til det han trodde var katten vår på verandaen. Dessverre for vår sønn og min hustru, som var rett bak ham, var det ikke katten vår, men snarere et svært ulykkelig stinkdyr som lot dem få vite det! Vi vendte alle tilbake til huset, hvor de både dusjet og vasket håret med tomatjuice, det antatt sikre remediet for å fjerne lukten fra stinkdyret. Da de hadde vasket seg og skiftet klær, var vi alle blitt vant til lukten, så vi bestemte oss for at det var greit for oss å gå på kino tross alt.
Da vi hadde satt oss bakerst i kinosalen, bestemte plutselig en etter en av menneskene rundt oss seg for å gå ut for å kjøpe popkorn. Men da de kom tilbake, kom ingen tilbake til sin opprinnelige plass.
Vi har ledd når vi har husket denne opplevelsen, men hva om alle våre synder hadde en lukt? Hva om vi kunne lukte uærlighet, begjær, misunnelse eller stolthet? Med våre egne svakheter åpenbart, ville vi forhåpentligvis være litt mer hensynsfulle og forsiktige overfor andre, og likeledes de med oss når vi gjør de nødvendige endringene i vårt liv. Jeg elsker faktisk lukten av tobakk i kirken, fordi den viser at noen prøver å forandre seg. De trenger våre imøtekommende armer rundt seg.
President Russell M. Nelson har klokt sagt: “En av de enkleste måtene å identifisere en sann etterfølger av Jesus Kristus på, er hvor medfølende vedkommende behandler andre mennesker.”11
Paulus skrev til efeserne: “Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!”12
Som Jesu Kristi disipler blir vi bedt om å stole på vår himmelske Fader og vår Frelser og ikke forsøke å erstatte dem. Jesus Kristus kjenner alles ufullkommenheter fullkomment og vil dømme dem fullkomment.
Mitt fjerde kjennetegn på lykke er å bevare et evig perspektiv. Vår Faders plan strekker seg inn i evigheten. Det er lett å fokusere på her og nå og glemme livet etter døden.
Jeg fikk lære denne leksen for mange år siden av vår da 16 år gamle datter Jennifer. Hun var i ferd med å få en dobbel lungetransplantasjon, hvor de fem syke lappene i lungene hennes skulle fjernes fullstendig og erstattes av to friske mindre lapper, donert av to fantastiske Kristus-lignende venner. Det var et høyrisikoinngrep, men kvelden før operasjonen preket Jennifer nesten for meg med alle sine 41 kg, og sa: “Ikke bekymre deg, pappa! I morgen vil jeg våkne med nye lunger, eller så vil jeg våkne på et bedre sted. Uansett vil det bli flott.” Det er tro. Det er et evig perspektiv! Å se livet fra et evig utsiktspunkt gir klarhet, trøst, mot og håp.
Etter operasjonen, da den etterlengtede dagen kom for å fjerne pusterøret og slå av respiratoren som hadde hjulpet Jennifer å puste, ventet vi spent på å se om hennes to mindre lapper ville fungere. Da hun tok sitt første åndedrag, begynte hun straks å gråte. Da hun så bekymringen vår, utbrøt hun raskt: “Det er bare så godt å puste.”
Helt siden den dagen har jeg takket vår himmelske Fader morgen og kveld for min evne til å puste. Vi er omgitt av utallige velsignelser som vi lett kan ta for gitt hvis vi ikke er oppmerksomme. På den annen side, når ingenting forventes og alt verdsettes, blir livet magisk.
President Nelson har sagt: “Hver ny morgen er en gave fra Gud. Selv luften vi puster inn, er et kjærlig lån fra ham. Han bevarer oss fra dag til dag og støtter oss fra øyeblikk til øyeblikk. Derfor skulle vår første edle gjerning om morgenen være en ydmyk bønn i takknemlighet.”13
Det bringer meg til min femte og siste observasjon, som er at du aldri vil bli lykkeligere enn du er takknemlig.
Herren erklærte: “Og den som mottar alle ting med takknemlighet, skal bli forherliget.”14 Kanskje dette skyldes at takknemlighet gir liv til en rekke andre dyder.
Som vår bevissthet ville forandre seg, hvis vi hver morgen våknet med bare velsignelsene vi var takknemlige for kvelden før. Hvis vi ikke verdsetter våre velsignelser, kan det føre til en følelse av misnøye, noe som kan frarøve oss den glede og lykke som takknemlighet skaper. De som er i den store og rommelige bygningen lokker oss til å se forbi målet og derved bomme helt på målet.
I virkeligheten vil jordelivets største lykke og velsignelse finnes i hvem vi har blitt gjennom Guds nåde når vi inngår og holder hellige pakter med ham. Vår Frelser vil polere og foredle oss ved sitt sonoffers fortjeneste, og har sagt om dem som villig følger ham: “De skal være mine på den dag jeg kommer for å samle mine juveler.”15
Jeg lover dere at hvis vi bygger vårt liv på Jesu Kristi grunnvoll, verdsetter vår sanne identitet som sønner og døtre av Gud, husker en sjels verdi, holder et evig perspektiv, og takknemlig verdsetter våre mange velsignelser, spesielt Kristi innbydelse om å komme til ham, kan vi finne den sanne lykke vi søker i dette jordiske eventyret. Livet vil fortsatt ha sine utfordringer, men vi vil være bedre i stand til å møte hver enkelt med en følelse av hensikt og fred på grunn av de evige sannheter vi forstår og etterlever.
Jeg bærer mitt vitnesbyrd om Gud, vår evige Faders og hans elskede Sønn, Jesu Kristi eksistens. Jeg vitner også om levende profeter, seere og åpenbarere. For en velsignelse det er å motta himmelens råd gjennom dem. Som Frelseren så klart sa: “Enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme.”16 I Jesu Kristi hellige navn. Amen.