Bevar paktsfolkets røst i den oppvoksende generasjon
En av våre helligste ansvarsoppgaver er å hjelpe våre barn å føle dypt og konkret at Jesus er Kristus.
Et av de mest gripende øyeblikkene i Mormons bok er den oppstandne Frelserens besøk til folket ved tempelet i landet Overflod. Etter en dag med undervisning, helbredelse og oppbygging av tro, rettet Jesus folkets oppmerksomhet mot den oppvoksende generasjon: “Han befalte dem at de skulle hente sine små barn.”1 Han ba for dem og velsignet dem én for én. Opplevelsen var så gripende at Frelseren selv gråt flere ganger.
Da Jesus talte til forsamlingen, sa han:
“Se deres små.
Og da de så … [så de] himmelen åpne seg, og de så engler stige ned fra himmelen,” og betjente deres barn.2
Jeg har ofte tenkt på denne opplevelsen. Den må ha smeltet enhver persons hjerte! De så Frelseren. De følte ham. De kjente ham. Han underviste dem. Han velsignet dem. Og han elsket dem. Det er ikke overraskende at etter denne hellige begivenheten vokste disse barna opp for å bidra til å opprette et samfunn med fred, fremgang og Kristus-lignende kjærlighet som varte i generasjoner.3
Ville det ikke være fantastisk om våre barn kunne få slike opplevelser med Jesus Kristus – noe som ville knytte deres hjerte til ham! Han innbyr oss, slik han innbød disse foreldrene i Mormons bok, til å bringe våre små til ham. Vi kan hjelpe dem å kjenne sin Frelser og Forløser slik disse barna gjorde. Vi kan vise dem hvordan de kan finne Frelseren i Skriftene og bygge sin grunnvoll på ham.4
Nylig lærte en god venn meg noe jeg ikke tidligere hadde lagt merke til i lignelsen om den kloke mannen som bygget huset sitt på fjell. Ifølge beretningen i Lukas, da den vise mannen la grunnvollen til sitt hus, “gravde [han] dypt”.5 Det var ikke en tilfeldig eller enkel anstrengelse – det krevde innsats!
For å bygge vårt liv på vår Forløser Jesu Kristi klippe, må vi grave dypt. Vi fjerner alt som er sandete eller overflødig i vårt liv. Vi fortsetter å grave til vi finner Ham. Og vi lærer våre barn å knytte seg til Ham gjennom hellige ordinanser og pakter, slik at når motstandsstormer og flommer kommer, slik de helt sikkert vil, vil de ha liten innvirkning på dem på grunn av “klippen [de] er bygget på”.6
Den slags styrke skjer ikke bare. Den overføres ikke til neste generasjon som en åndelig arv. Hver person må grave dypt for å finne klippen.
Vi lærer dette av en annen beretning i Mormons bok. Da kong Benjamin holdt sin siste tale til sitt folk, samlet de seg som familier for å høre hans ord.7 Kong Benjamin bar et mektig vitnesbyrd om Jesus Kristus, og folket ble dypt rørt av hans vitnesbyrd. De erklærte:
“Herrens Ånd … har bevirket en stor forandring i oss, eller i våre hjerter …
Og vi er villige til å inngå en pakt med vår Gud om å gjøre hans vilje … alle våre levedager.”8
Man kunne kanskje forvente at små barn med så dypt omvendte foreldre til slutt vil bli omvendt og inngå pakter selv. Og likevel, av en eller annen grunn som ikke er nevnt i opptegnelsen, var ikke pakten som ble inngått av foreldrene drahjelp hos enkelte av deres barn. Mange år senere “[var det] mange av den oppvoksende generasjon som ikke kunne forstå kong Benjamins ord, for de var små barn da han talte til sitt folk, og de trodde ikke på sine fedres overleveringer.
De trodde ikke det som var blitt sagt om de dødes oppstandelse, heller ikke trodde de på Kristi komme …
“Og de ville ikke bli døpt. Heller ikke ville de slutte seg til kirken. Og de var et adskilt folk med hensyn til sin tro.”9
For en tankevekkende tanke! For den oppvoksende generasjon er det ikke nok å ha tro på Jesus Kristus gjennom “deres fedres tradisjoner”. De må selv ha tro på Kristus. Som Guds paktsfolk, hvordan kan vi innpode i våre barns hjerter et ønske om å inngå og holde pakter med ham?
Vi kan begynne med å følge Nephis eksempel: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder.”10 Nephis ord antyder en konstant og kontinuerlig innsats for å undervise våre barn om Kristus. Vi kan forsikre oss om at paktsfolkets røst ikke er taus i den oppvoksende generasjons ører, og at Jesus ikke er et tema kun på søndag.11
Paktsfolkets røst finnes i vårt eget vitnesbyrds ord. Den finnes i nyere åpenbaring. Og den bevares kraftfullt i Skriftene. Det er der våre barn vil lære Jesus å kjenne og finne svar på sine spørsmål. Det er der de selv vil lære Kristi lære. Det er der de vil finne håp. Dette vil forberede dem for et helt liv med å søke sannhet og leve på paktens sti.
Jeg elsker dette rådet fra president Russell M. Nelson.
Hvor kan vi gå for å høre Ham?
Vi kan gå til Skriftene. De underviser oss om Jesus Kristus og hans evangelium, omfanget av hans forsoning og vår Faders store plan for lykke og forløsning. Daglig fordypning i Guds ord er avgjørende for åndelig overlevelse, spesielt i disse dager med økende omveltninger. Når vi nyter Kristi ord daglig, vil Kristi ord fortelle oss hvordan vi kan respondere på vanskeligheter vi aldri trodde vi ville oppleve.”12
Hvordan ser det så ut å nyte Kristi ord og høre ham? Vel, det ser ut som hva som helst som fungerer best for deg! Det kan være å samles med familien for å snakke om det Den hellige ånd lærte deg i ditt skriftstudium i Kom, følg med meg. Det kan være å samles hver dag sammen med barna dine for å lese noen vers fra Skriftene, og deretter se etter muligheter til å drøfte det dere har lært når dere tilbringer tid sammen. Bare finn ut hva som fungerer for deg og din familie, og prøv så å gjøre det litt bedre hver dag.
Overvei denne innsikten fra Undervisning på Frelserens måte: “Isolert sett virker kanskje ikke en enkelt hjemmeaften, en skriftstudieøkt eller en samtale om evangeliet som om det kan oppnå noe særlig. Men akkumuleringen av liten, enkel innsats, gjentatt konsekvent over tid, kan være kraftfull og mer styrkende enn et sporadisk enestående øyeblikk eller en milepæl-leksjon … Så ikke gi opp, og ikke bekymre deg om å oppnå noe stort hver gang. Bare vær konsekvent i din innsats.”13
En av våre helligste ansvarsoppgaver er å hjelpe våre barn å følte dypt og konkret at Jesus er Kristus, Den levende Guds Sønn, deres personlige Frelser og Forløser, som er overhode for sin kirke! Vi kan ikke la vår paktsrøst bli dempet eller taus når det kommer til Ham.
Du føler deg kanskje litt utilstrekkelig i denne rollen, men du skulle aldri føle deg alene. Menighetsråd er for eksempel bemyndiget til å organisere lærerrådsmøter for foreldre. På disse kvartalsvise møtene kan foreldre møtes for å lære av hverandres erfaringer, drøfte hvordan de styrker sin familie og lære viktige prinsipper for Kristus-lignende undervisning. Dette møtet skulle holdes i løpet av den andre perioden i kirken.14 Det ledes av et medlem av menigheten som er valgt av biskopen, og følger formatet på vanlige lærerrådsmøter og bruker Undervisning på Frelserens måte som hovedressurs.15 Biskoper, hvis menigheten din for tiden ikke holder lærerrådsmøter for foreldre, samarbeid med søndagsskolens president og menighetsrådet for å organisere dere.16
Mine kjære venner i Kristus, dere gjør det mye bedre enn dere tror. Bare fortsett å arbeide med det. Barna deres ser på, lytter og lærer. Når dere underviser dem, vil dere bli kjent med deres sanne natur som Guds elskede sønner og døtre. De glemmer kanskje Frelseren en stund, men jeg lover dere at Han aldri vil glemme dem! De øyeblikkene da Den hellige ånd taler til dem, vil vedvare i deres hjerte og sinn. Og en dag vil deres barn gjenta Enos’ vitnesbyrd: “Jeg vet at mine [foreldre] er rettferdige – for [de] underviste meg i … Herrens tukt og formaning – og velsignet være min Guds navn for det.”17
La oss ta imot Frelserens innbydelse og bringe våre barn til ham. Når vi gjør det, vil de se ham. De vil føle ham. De vil kjenne ham. Han vil undervise dem. Han vil velsigne dem. Og å, som han vil elske dem. Og å, som jeg elsker Ham. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.