Leksjoner om den guddommelige foreldrerollen

Av eldste Valeri V. Cordón

i De sytti

Foreldre inngår et samarbeid med vår himmelske Fader for å veilede sine dyrebare barn tilbake til himmelen.

Har du noen gang holdt et nyfødt barn i armene dine? Det er et lys som stråler fra alle nyfødte som bringer med seg et spesielt kjærlighetsbånd som kan fylle foreldrenes hjerte med glede.¹ En meksikansk forfatter skrev: “Jeg har lært at når en nyfødt først klemmer sin fars finger i sin lille knyttneve, har han fanget ham for evig.”²

Foreldrerollen er en av livets mest bemerkelsesverdige erfaringer. Foreldre inngår et samarbeid med vår himmelske Fader for å lede sine dyrebare barn tilbake til himmelen.³ I dag vil jeg gjerne dele noen lærdommer om foreldrerollen som finnes i Skriftene og undervises av levende profeter, for å hjelpe oss å etterlate vår arv som foreldre.

Søk til evangeliekulturens høyere terreng

Som familie må vi bevege oss opp til evangeliekulturens høyere terreng. President Russell M. Nelson erklærte: “Familier fortjener rettledning fra himmelen. Foreldre kan ikke gi barna tilstrekkelig veiledning kun ut fra egne personlige erfaringer, egen frykt eller sympati.”⁴

Selv om vår kulturelle bakgrunn, vår foreldrestil og personlige erfaringer kan være verdifulle i foreldrerollen, er ikke disse evnene tilstrekkelige til å hjelpe våre barn å vende tilbake til himmelen. Vi trenger tilgang til et høyere “knippe verdinormer, og …handlemåter”,⁵ en kultur med både kjærlighet og forventninger, der vi omgås våre barn “på en høyere og helligere måte”.⁶ President Dallin H. Oaks beskrev evangeliets kultur som “et utpreget levesett, et knippe verdinormer, forventninger og handlemåter … Denne evangeliekulturen er basert på frelsesplanen, Guds bud og levende profeters læresetninger. Den veileder oss i hvordan vi oppdrar våre barn og i vår egen livsførsel.”⁷

Jesus Kristus står sentralt i denne evangeliekulturen. Anvendelse av evangeliekulturen i familien er avgjørende for å skape et fruktbart miljø hvor troens frø kan blomstre. For å bevege oss opp til høyere terreng, oppfordrer president Oaks oss til å “gi avkall på alle personlige tradisjoner, familietradisjoner eller skikker som er i strid med Jesu Kristi Kirkes læresetninger.”⁸ Foreldre, sjenanse fra vår side for å etablere evangeliekultur kan gjøre det mulig for motstanderen å få fotfeste i vårt hjem eller, enda verre, i våre barns hjerter.

Når vi velger å gjøre evangeliekulturen til den dominerende kulturen i vår familie, ved den mektige innflytelsen fra Den hellige ånd⁹, vil våre gjeldende foreldrestiler, tradisjoner og skikker bli silt, justert, foredlet og forbedret.

Gjør hjemmet til sentrum for læring av evangeliet

President Russell M. Nelson har sagt at hjemmet skulle være “et senter for læring [av] evangeliet”.¹⁰ Målet med læring av evangeliet er å “styrke vår omvendelse til vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hjelpe oss å bli mer lik dem.”¹¹ La oss overveie tre viktige ansvarsoppgaver som foreldre, slik de er beskrevet av profeter og apostler, som kan hjelpe oss å etablere en høyere evangeliekultur i vårt hjem.

For det første: Undervis åpent

Vår himmelske Fader underviste Adam om Jesus Kristus og hans lære. Han lærte ham at han skulle “undervise [sine] barn åpent om disse ting”.¹² Med andre ord lærte vår himmelske Fader Adam å undervise disse tingene villig, generøst og uten begrensninger.¹³ Skriftene forteller oss at “Adam og Eva priste Guds navn, og de kunngjorde alle ting for sine sønner og døtre.”¹⁴

Vi underviser våre barn generøst når vi tilbringer meningsfylt tid sammen med dem. Vi underviser uten begrensninger når vi drøfter sensitive emner som skjermtid, ved hjelp av ressurser som Kirken har gjort tilgjengelig.¹⁵ Vi underviser villig når vi studerer Skriftene sammen med våre barn ved hjelp av Kom, følg med meg og lar Ånden være læreren.

For det annet: Vær et forbilde på disippelskap

I Johannes leser vi at da flere jøder stilte spørsmål ved Frelseren om hans adferd, rettet Jesus oppmerksomheten mot sitt forbilde, sin Fader. Han sa: “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.”¹⁶ Foreldre, hva må vi være et forbilde på for våre barn? Disippelskap.

Som foreldre kan vi undervise om betydningen av å sette Gud først når vi drøfter det første budet, men vi er et forbilde når vi setter til side verdslige distraksjoner og hver uke holder sabbatsdagen hellig. Vi kan undervise om betydningen av tempelpakter når vi snakker om læren om celestialt ekteskap, men vi er et forbilde når vi hedrer våre pakter og behandler vår ektefelle med respekt.

For det tredje: Oppfordre til å handle.

Tro på Jesus Kristus skulle være kjernen i våre barns vitnesbyrd, og disse vitnesbyrdene må komme til hvert barn gjennom individuell åpenbaring.¹⁷ For å hjelpe våre barn med å bygge opp sitt vitnesbyrd, oppfordrer vi dem til å bruke sin handlefrihet til å velge det rette¹⁸ og forberede dem til et helt liv på Guds pakts sti.¹⁹

La oss be hver enkelt av dem om å ta ansvar for sitt eget vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium, til å arbeide for det, gi det næring slik at det vil vokse, gi det sannhet og ikke forurense det med ikke-troende menn og kvinners falske filosofier.²⁰

Rettferdig, bevisst holdning til foreldrerollen

Vår himmelske Faders guddommelige hensikter som forelder ble gjort kjent i en åpenbaring gitt til Moses: “For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.”²¹ President Nelson har lagt til: “Gud vil gjøre alt han kan, uten å krenke din handlefrihet, for å hjelpe deg å ikke gå glipp av de største velsignelsene i evigheten.”²²

Som foreldre er vi Guds stedfortredere for våre barns omsorg.²³ Vi må gjøre alt vi kan for å skape et miljø hvor våre barn kan føle hans guddommelige innflytelse.

Vår himmelske Fader hadde aldri til hensikt at vi som foreldre skulle sitte på sidelinjen som tilskuere og se våre barns åndelige liv utfolde seg. La meg illustrere tanken om en bevisst holdning til foreldrerollen med en personlig erfaring. Da jeg gikk i Primær i en liten gren i Guatemala, begynte mine foreldre å lære meg om verdien av patriarkalske velsignelser. Mor tok seg tid til å fortelle om sin erfaring med å motta sin høyt skattede patriarkalske velsignelse. Hun underviste meg i læren knyttet til patriarkalske velsignelser, og hun vitnet om lovede velsignelser. Hennes bevisste holdning til foreldrerollen inspirerte meg til å få et ønske om å motta min patriarkalske velsignelse.

Da jeg var 12 år, hjalp mine foreldre meg å finne frem i søket etter en patriark. Dette var nødvendig fordi det ikke var noen patriark i distriktet der vi bodde. Jeg reiste til en patriark som var i en stav 156 kilometer unna. Jeg husker tydelig da patriarken la hendene på mitt hode for å velsigne meg. Jeg visste med stor åndelig bekreftelse, uten tvil, at min himmelske Fader kjente meg.

For en 12 år gammel gutt fra en liten by betydde dette alt for meg. Mitt hjerte vendte seg til min himmelske Fader den dagen, på grunn av min mor og fars bevisste holdning til foreldrerollen, og jeg vil være evig takknemlig til dem.

Søster Joy D. Jones, tidligere Primærs generalpresident, underviste: “Vi kan ikke vente på at omvendelse ganske enkelt skal finne sted hos våre barn … Utilsiktet omvendelse er ikke et prinsipp i Jesu Kristi evangelium.”²⁴ Vår kjærlighet og inspirerte oppfordringer kan utgjøre en forskjell i hvordan våre barn bruker sin handlefrihet. President Nelson understreket: “Intet annet arbeid overgår rettskaffen, målbevisst barneoppdragelse!”²⁵

Konklusjon

Foreldre, denne verden er full av filosofier, kulturer og ideer som konkurrerer om våre barns oppmerksomhet. Den store og rommelige bygningen annonserer sitt medlemskap daglig ved hjelp av de nyeste mediekanalene. “Ved å gi sin Sønn som gave,” sa profeten Moroni, “har Gud beredt en enda bedre vei.”²⁶

Når vi er samarbeidspartnere med Gud gjennom pakter og blir hans stedfortredere i omsorgen for våre barn, vil han helliggjøre våre hensikter, inspirere vår undervisning og moderere våre oppfordringer slik at “våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder”.²⁷ I Jesu Kristi navn. Amen.