Vi er Hans barn
Vi har samme guddommelige opprinnelse og det samme ubegrensede potensial gjennom Jesu Kristi nåde.
Husker du opplevelsen profeten Samuel hadde da Herren sendte ham til Isais hus for å salve Israels nye konge? Samuel så Eliab, Isais førstefødte. Det ser ut til at Eliab var høy og så ut som en leder. Samuel så det og trakk en rask konklusjon. Det viste seg å være feil konklusjon, og Herren lærte Samuel: “Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! … for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.1
Husker du opplevelsen disippelen Ananias hadde da Herren sendte ham for å velsigne Saulus? Saulus’ rykte hadde kommet ham i forkjøpet, og Ananias hadde hørt om Saulus og hans grusomme, nådeløse forfølgelse av de hellige. Ananias hørte og kom til en konklusjon at han kanskje ikke skulle betjene Saulus. Det viste seg å være feil konklusjon, og Herren lærte Ananias: “For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.”2
Hva var problemet med Samuel og Ananias i disse to tilfellene? De så med øynene og hørte med ørene, og som følge av dette avsa de dom over andre basert på utseende og rykter.
Hva så de skriftlærde og fariseerne da de så kvinnen som var grepet i hor? En fordervet kvinne, en synder som fortjente døden. Hva så Jesus da han så henne? En kvinne som midlertidig hadde gitt etter for kjødets svakhet, men som kunne gjenvinnes ved omvendelse og hans forsoning. Da folk så høvedsmannen, hvis tjener var lam, hva så de? Kanskje de så en inntrenger, en utlending, en man skulle forakte. Hva så Jesus da han så ham? En mann som var bekymret for en i husstanden, som søkte Herren i oppriktighet og tro. Når folk så kvinnen med blødninger, hva så de? Kanskje en uren kvinne, en utstøtt man skulle sky. Hva så Jesus da han så henne? En syk kvinne, ensom og fremmedgjort som skyldtes omstendigheter hun ikke rådde over, som håpet å bli helbredet og finne tilhørighet igjen.
I hvert tilfelle så Herren disse personene for den de var og betjente hver enkelt deretter. Som Nephi og hans bror Jakob erklærte:
“Han innbyr dem alle til å komme til ham … sort [og] hvit, trell [og] fri, mann [og] kvinne. Og han husker hedningene, og alle er like for Gud.”3
“Det ene menneske er like dyrebart i hans øyne som det andre.”4
Måtte vi likeledes ikke la våre øyne, våre ører eller vår frykt villede oss, men åpne vårt hjerte og sinn og fritt yte tjeneste for menneskene rundt oss slik han gjorde.
For noen år siden fikk min hustru Isabelle et uvanlig oppdrag i omsorgstjenesten. Hun ble bedt om å besøke en eldre enke i menigheten vår, en søster med helseproblemer, og hvis ensomhet hadde bragt bitterhet inn i hennes liv. Gardinene var trukket for. Leiligheten hennes var tettpakket. Hun ønsket ikke å bli besøkt og gjorde det klart at “det er ingenting jeg kan gjøre for noen”. Uten å la seg avskrekke svarte Isabelle: “Jo, det er det! Du kan gjøre noe for oss ved å la oss komme og besøke deg.” Og Isabelle dro trofast dit.
En tid senere fikk denne gode søsteren føttene operert, noe som krevde at bandasjene hennes måtte skiftes hver dag, noe hun ikke klarte å gjøre selv. I flere dager dro Isabelle hjem til henne, vasket føttene hennes og skiftet bandasjer. Hun så aldri noe motbydelig. Hun luktet aldri stank. Det eneste hun så var en vakker Guds datter som trengte kjærlighet og øm omsorg.
I årenes løp har jeg og utallige andre blitt velsignet ved Isabelles gave å se slik Herren ser. Enten du er stavspresident eller den som ønsker velkommen i menigheten, enten du er kongen i England eller bor i et skur, enten du snakker hennes språk eller et annet, enten du holder alle budene eller strever med noen, vil hun servere deg sitt aller beste måltid på sine aller fineste tallerkener. Økonomisk status, hudfarge, kulturell bakgrunn, nasjonalitet, grad av rettferdighet, sosial status eller noen annen identifikator eller merkelapp har ingen betydning for henne. Hun ser med sitt hjerte. Hun ser Guds barn i alle.
President Russell M. Nelson har undervist:
“Motstanderen fryder seg over merkelapper fordi de splitter oss og begrenser hva vi tenker om oss selv og hverandre. Hvor trist det er når vi hedrer merkelapper mer enn vi hedrer hverandre.
Merkelapper kan føre til fordømmelse og fiendskap. Ethvert overgrep eller enhver fordom mot en annen på grunn av nasjonalitet, rase, seksuell orientering, kjønn, utdannelse, kultur eller andre viktige identifikatorer, er støtende for vår Skaper!”5
Fransk er ikke den jeg er. Det er der jeg ble født. Hvit er ikke den jeg er. Det er min hudfarge eller mangel på sådan. Professor er ikke den jeg er. Det var det jeg gjorde for å forsørge familien min. Generalautoritet-sytti er ikke den jeg er. Det er der jeg for tiden tjener i riket.
“Først og fremst,” som president Nelson minnet oss på, er jeg et “Guds barn”.6 Det er du også, og det samme er alle andre mennesker rundt oss. Jeg ber om at vi må få større forståelse av denne vidunderlige sannheten. Det forandrer alt!
Vi har kanskje vokst opp i forskjellige kulturer. Vi kan komme fra forskjellige sosioøkonomiske omstendigheter. Vår jordiske arv, innbefattet nasjonalitet, hudfarge, matpreferanser, politisk orientering osv., kan variere sterkt. Men vi er hans barn, alle sammen uten unntak. Vi har samme guddommelige opprinnelse og det samme ubegrensede potensial gjennom Jesu Kristi nåde.
C. S. Lewis sa det slik: “Det er en alvorlig sak å leve i et samfunn med mulige guder og gudinner, å huske at den kjedeligste … mest uinteressante person man kan snakke med, en dag kan bli en skapning som man, om man så den nå, ville være tilbøyelig til å tilbe … Det finnes ikke alminnelige mennesker. Du har aldri snakket med en som bare er dødelig. Nasjoner, kulturer, kunst, sivilisasjonen – disse er dødelige, og deres liv er for oss som livet til en mygg. Men det er udødelige som vi spøker med, arbeider med, gifter oss med, avviser og utnytter.”7
Vår familie har hatt det privilegium å bo i forskjellige land og kulturer. Våre barn har blitt velsignet med å gifte seg innen forskjellige etnisiteter. Det har gått opp for meg at Jesu Kristi evangelium er den store utjevner. Slik vi i sannhet omfavner det,: “Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.”8 Denne fantastiske sannheten frigjør oss, og alle merkelapper og forskjeller som ellers kan plage oss og vårt forhold til hverandre, blir ganske enkelt “oppslukt i … Kristus.”9 Det blir snart klart at vi, så vel som andre, “ikke lenger [er] fremmede og utlendinger, men de helliges medborgere og Guds husfolk.”10
Jeg hørte nylig grenspresidenten for en av våre flerspråklige enheter omtale dette, slik eldste Gerrit W. Gong har gjort, som paktstilhørighet.11 For et nydelig konsept! Vi tilhører en gruppe mennesker som alle prøver å sette Frelseren og sine pakter i sentrum av sitt liv og etterleve evangeliet med glede. Fremfor at vi ser hverandre gjennom jordelivets forvrengte linse, hever evangeliet vårt blikk og lar oss se hverandre gjennom våre hellige pakters feilfrie, uforanderlige linse. Gjennom dette begynner vi å eliminere våre egne naturlige fordommer og forutinntatthet mot andre, noe som i sin tur hjelper dem å gjøre sine fordommer og forutinntatthet mot oss ubetydelige,12 i en fantastisk, god sirkel. Vi følger virkelig vår kjære profets oppfordring: “Mine kjære brødre og søstre, hvordan vi behandler hverandre har virkelig betydning! Hvordan vi snakker til og om andre hjemme, i kirken, på jobben og på Internett, har virkelig betydning. I dag ber jeg oss om å omgås andre på en høyere og helligere måte.”13
Denne ettermiddagen, i den innbydelsens ånd, ønsker jeg å legge mitt løfte til våre fantastiske Primær-barns:
Hvis du ikke går slik andre folk går,
vender nok noen ryggen til deg,
men ikke jeg, ikke jeg!
Hvis du ikke snakker slik andre gjør,
vil noen le og prate om deg,
men ikke jeg, ikke jeg!
Jeg går med deg. Jeg snakker med deg
og viser jeg er glad i deg.
Jesus vandret med enhver,
han har oss alle alltid kjær,
og jeg vil. Jeg vil!14
Jeg vitner om at den vi omtaler som vår Fader i himmelen, virkelig er vår Fader, at han elsker oss, at han kjenner hvert av sine barn nært, at han virkelig bryr seg om hver enkelt, og at vi alle sammen virkelig er like for ham. Jeg vitner om at måten vi behandler hverandre på, direkte gjenspeiler vår forståelse av og takknemlighet for hans Sønns, vår Frelsers Jesu Kristi store offer og forsoning. Jeg ber om at vi, i likhet med ham, må elske andre fordi det er det som er riktig å gjøre, ikke fordi de gjør det som er riktig eller passer til den “riktige” formen. I Jesu Kristi navn. Amen.