Å velge kjærlighet – den gode del
Jeg oppfordrer dere til ikke bare å elske hverandre, men til å elske hverandre bedre.
Det er godt å være sammen som Hjelpeforenings-søstre, paktskvinner i Herrens gjengitte evangelium. Hver av dere – uansett alder, stadium i livet eller omstendigheter – er uunnværlig, verdsatt og elsket i Hjelpeforeningen. Takk for at dere er de dere er, og takk for alt dere gjør.
På kontoret mitt henger det et praktfullt maleri av Jesus sammen med Maria og Marta.1 Når jeg ser dette bildet hver dag, reflekterer jeg over våre utfordringer som kvinner. Søster Hughes, søster Pingree og jeg følte oss inspirert til å bruke denne beretningen om Maria og Marta som tema for dette møtet. Herren sa at ett er nødvendig – å velge den gode del. 2 Det er dette vi skal snakke om i kveld, å velge den gode del.
Marta bodde i den lille byen Betania, hvor hun «tok imot [Jesus] i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg også ved Jesu føtter og lyttet til hans ord».3 Begge kvinnene elsket Herren. Og «Jesus elsket Marta og [Maria]».4 Faktisk brøt deres forhold med skikk og bruk, for på den tiden kunne vanligvis ikke kvinner delta i samtaler om evangeliet med menn.
Ved en anledning laget Marta middag, og var, som Skriftene sier, «travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand».5 Med andre ord, hun var stresset!
Maria, derimot, «satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord,»6 mens Marta ble stadig mer opprørt over at ingen hjalp henne. Høres det kjent ut? Tror dere hun tenkte: «Hvorfor sitter Maria der mens jeg svetter over ovnen?» Marta henvendte seg til Jesus og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!»7
Herrens milde oppfordring til Marta må ha overrasket henne. «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»8
Frelserens svar var en ettertrykkelig klargjøring av hva som var viktigst. Denne kvelden i Martas hjem var ikke den gode delen i kjøkkenet, men ved Herrens føtter. Middagen kunne vente.
I likhet med Maria, hungrer jeg etter å fryde meg ved Frelserens føtter, samtidig som jeg, i likhet med Marta, trenger å finne vaskeromsgulvet, tømme innboksen og servere min mann noe annet enn kald pizza. Jeg har 15 barnebarn, hvis sarte små ånder og daglige utfordringer jeg ønsker å forstå bedre, samtidig som jeg har et ganske krevende kall i Kirken! Jeg har ikke mye tid til overs. I likhet med dere alle, må jeg velge. Vi forsøker alle å velge den gode del som ikke kan bli tatt fra oss, og balansere det åndelige og det timelige i våre liv. Ville det ikke vært fint om vi hadde valget mellom å gå ut som besøkende lærerinne og å rane en bank? I stedet er valgene våre ofte vanskeligere. Vi må velge mellom mange verdige alternativer.
Maria og Marta er dere og meg. De er enhver Hjelpeforenings-søster. Disse to elsket Herren og ønsket å vise denne kjærligheten. I dette tilfellet ser det for meg ut som om Maria uttrykte sin kjærlighet ved å lytte til hans ord, mens Marta uttrykte sin ved å servere ham mat.
Marta mente hun gjorde det rette og at søsteren burde hjelpe henne.
Jeg tror ikke Herren sa at det finnes Martaer og Mariaer. Jesus avviste ikke Martas omtanke, men fikk henne i stedet til å forandre fokus ved å si at hun skulle «velge den gode del». Og hva er det? Profeten Lehi sa at vi «skulle se hen til den store Mellommann og lytte til hans store bud og være trofaste mot hans ord og velge evig liv ifølge hans Hellige Ånds vilje».9
Det ene som er nødvendig, er å velge evig liv. Vi velger daglig. Når vi søker, lytter og følger Herren, blir vi omsluttet i hans kjærlighets armer – en kjærlighet som er ren.
Mormon lærer oss at «kjærligheten er Kristi rene kjærlighet, og den varer evig».10 Kristi rene kjærlighet. La oss se nærmere på det. Hva betyr det? Vi finner en del av svaret i Josva: «Pass nøye på … å elske Herren deres Gud … og tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel».11 Det er snakk om vår kjærlighet til Herren, som vises gjennom vår tjeneste, tålmodighet, medlidenhet og forståelse for hverandre.
Ytterligere innsikt i Kristi rene kjærlighet finnes i Ether: «[Jesus] har elsket verden så [han] kunne sette [sitt] liv til for verden, så [han] kunne ta det igjen for å berede et sted for menneskenes barn. Og jeg vet at denne omsorg [han] har hatt for menneskenes barn, er kjærlighet».12 Kjærlighet er også Herrens kjærlighet til oss, vist gjennom hans tjeneste, tålmodighet, medlidenhet og forståelse.
«Kristi rene kjærlighet»13 er ikke bare vår kjærlighet til Frelseren, men også hans kjærlighet til hver av oss.
Historien om Maria og Marta illu-strerer også hvordan kjærlighetens gave kan tape sin verdi. I Martas anmodning om hjelp lå en uuttalt, men tydelig dom: «Jeg har rett, og hun tar feil.»
Dømmer vi hverandre? Kritiserer vi hverandre for individuelle valg og tror vi vet bedre, når vi faktisk sjelden forstår en annens unike omstendigheter eller personlige inspirasjon? Har vi noen gang sagt: «Hun arbeider utenfor hjemmet.» Eller: «Sønnen hennes har ikke vært på misjon.» Eller: «Hun er for gammel til å ha et kall.» Eller: «Hun kan ikke – hun er jo enslig.» Slike dommer, og mange andre som dem, frarøver oss den gode del, Kristi rene kjærlighet.
Vi taper også den gode del av syne når vi sammenligner oss med andre. Hennes hår er penere, mine ben er tykkere, hennes barn er mer begavede, hennes hage gir større avling – søstre, dere vet hva jeg mener. Vi kan ikke gjøre det. Vi kan ikke tillate å føle oss utilstrekkelige ved å fokusere på hvem vi ikke er istedenfor hvem vi er! Vi er alle søstre i Hjelpeforeningen. Vi kan ganske enkelt ikke kritisere, sladre eller dømme og beholde Kristi rene kjærlighet. Kan dere ikke høre Herrens vennlige irettesettelse: «Marta, Marta…»?
Eldste Marvin J. Ashton sa så vakkert: «Den største nestekjærligheten kommer kanskje når vi er vennlige mot hverandre, når vi ikke dømmer eller setter merkelapp på en annen, når vi rett og slett lar tvilen komme hverandre til gode eller forholder oss tause. Nestekjærlighet er å godta at en annen er ulik oss, har svakheter og utilstrekkeligheter. Det å ha tålmodighet med en som har skuffet oss, eller å motstå impulsen til å bli fornærmet når noen ikke håndterer noe slik vi hadde håpet. Nestekjærlighet er å avstå fra å utnytte en annens svakhet og være villig til å tilgi en som har såret oss. Nestekjærlighet er å vente det beste av hverandre.» 14
Når vi viser kjærlighet, lærer vi en søsters hjerte å kjenne. Når vi kjenner en søsters hjerte, er vi annerledes. Vi dømmer henne ikke. Vi elsker henne ganske enkelt. Jeg oppfordrer dere ikke bare til å elske hverandre mer, men til å elske hverandre bedre. Når vi gjør dette, vil vi få vite med sikkerhet at «kjærligheten svikter aldri».15
Slik tilfellet lot til å være med Marta, er noe av det første som forsvinner når jeg blir overbelastet og stresset, min kjærlige innstilling. Er det slik med dere også?
Jeg har lært at den beste måten å gjenvinne kjærligheten på, er å stresse ned og ganske enkelt elske og tjene Herren. Hvordan gjør vi det? Vi begynner hver dag med å knele i bønn til vår himmelske Fader, vi hører hans ord gjennom daglig skriftstudium, og vi følger den veiledningen vi mottar. Når vi setter Kristus først, blir det også naturlig å elske andre. «Vi elsker fordi han elsket oss først».16 Dette er kjærlighetens vekselvirkende syklus. Søstre, «kjærligheten svikter aldri».
Da jeg fikk dette kallet, ønsket jeg av hele mitt hjerte at jeg måtte ha nok kjærlighet til oppriktig å elske hver eneste søster i Kirken. Jeg ønsket at min økte kjærlighet ville hjelpe dere å føle Herrens kjærlighet i deres liv. Jeg ba til min himmelske Fader «med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus».17
I Søndagsskolen i desember i fjor minnet læreren oss på at vi ved tiendeoppgjøret gir Herren en personlig redegjørelse for vårt studium og anvendelse av et prinsipp i evangeliet. Jeg fikk en overveldende følelse av at mitt studium skulle fokusere på kjærlighet. Denne tilskyndelsen ble bekreftet på nadverdsmøtet, og jeg visste at jeg hadde fått rettledning fra Herren.
I min omgang med mange av dere har jeg opplevd en ren, overveldende kjærlighet til dere og deres godhet. Deres støtte og oppholdelse har gjort meg ydmyk. Mitt ønske om å tjene dere har blitt dypere. Dette er kjærlighet. Det er svar på mine bønner og noen av de mest sødmefylte øyeblikkene mitt kall kan gi meg. Jeg må ha gjort noe fremskritt, for noen av barna mine spør hvorfor jeg har vært så hyggelig i det siste. I desember i år vil jeg kunne gi min himmelske Fader en redegjørelse for mine bestrebelser for å forstå og vise kjærlighet.
Akkurat som han gjorde med Maria og Marta, vil Herren vise oss den gode del som ikke skal fratas oss. Han vil gi oss kjærlighet, Kristi rene kjærlighet, for «kjærligheten svikter aldri».
Kjære søstre, ett er nødvendig – å følge ham hver dag. Velg derfor Kristus Herren. Velg å fryde dere ved Kristi ord. Velg å stole på ham. Velg å vente på hans kjærlighet. Velg å gi ham hele hjertet. Velg derfor den gode del.
Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.