2003
«Kom så og følg meg»
November 2003


«Kom så og følg meg»

Formaningen «Kom så og følg meg» og spørsmålet «Hva ville Jesus gjøre?» er mektige retningslinjer for oss.

Vi er Jesu Kristi disipler. Med Nephis ord: «Vi tror på Kristus, … Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus…» (2. Nephi 25:24, 26). For de troende overalt er de mektigste ord han uttalte om hva vi skal gjøre, disse: «Kom så og følg meg.» (Lukas 18:22, se også Matteus 16:24, Markus 1:17, Lukas 9:23.) Da en skriftlærd spurte ham hva som er det viktigste bud, svarte Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første bud.

Det andre… er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse» (Markus 12:30-31).

La oss bruke disse to budene som modell og drøfte hvordan vi best kan følge ham.

Frelserens eksempel på den gjensidige kjærlighet mellom ham og hans Fader var alltid synlig. De hyppige, lange og inderlige bønnene Frelseren holdt, er et mektig eksempel for oss. Faderens kjærlighet til Sønnen var alltid tydelig, spesielt da han ble døpt av Johannes: «Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag» (Matteus 3:17).

Enheten mellom de to kom tydelig frem da Frelseren sa: «Jeg og Faderen er ett» (Johannes 10:30). Når vi forstår at endog hans vilje og Faderens vilje for en stund kunne være forskjellige, slik som i Getsemane (se Matteus 26:39), blir vi påminnet om at våre bønner ikke alltid blir besvart slik vi forventet. Men bønn er et mektig handlingsprinsipp. Frelseren sa at hvis man har tro og ikke tviler, skal «alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få» (se Matteus 21:21-22). Vår kjærlighet til Frelseren må ledsages av handling: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud» (Johannes 14:15).

La oss så overveie det andre av de store bud: «Du skal elske din neste som deg selv» (Matteus 22:39) eller dets motstykke på et høyere plan som han forkynte for apostlene: «Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre» (Johannes 13:34). Selv om det å invitere nærmeste nabo til middag er en strålende måte å uttrykke kjærlighet på, valgte Frelseren et langt vanskeligere eksempel da den lovkyndige stilte ham spørsmålet: «Og hvem er min neste?» (Lukas 10:29).

Så følger den kjente historien om en mann som gikk fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som slo ham og lot ham ligge igjen halvdød på veien. Levitten og presten så på ham og gikk forbi på den andre siden. Men en samaritan, som jødene foraktet, hadde medynk med ham og tok seg av ham. Samaritanen spurte ikke etter etnisk tilhørighet før han viste barmhjertighet. Jesus avsluttet denne kraftfulle historien med formaningen: «Gå du bort og gjør likeså» (Lukas 10:37).

I enhver storby finnes noen som er slått ned og forlatt ved veien – hjemløse, fattige, sultne og syke. Noen sier at vi ved å gi dem penger bare støtter opp om deres narkotikabruk eller alkoholavhengighet og slik gjør dem i stand til å fortsette det liv de har valgt. Det er lett å dømme disse og i likhet med Jobs venner spekulere på hvilke feil de har begått som har bragt dem opp i denne store elendighet (se Job 22, Mosiah 4:17).

Men før vi går forbi slik levitten og presten gjorde, la oss tenke over Frelserens formaning: «Kom så og følg meg.» Husk at Frelseren var hjemløs, hadde bare de klærne han hadde på seg, og var ofte sulten. Hva ville han gjøre? Det er ingen tvil om hva han ville gjøre. Han ville vise barmhjertighet og hjelpe dem.

Det er mange måter å hjelpe hjemløse på, bl.a. bidrag i form av tid, varer og penger til humanitære grupper, suppekjøkken eller organer som tar seg av disse sakene. Likevel mener jeg at vi også må vise dem barmhjertighet. De etablerte prinsippene for velferd er en aktuell veiledning. Husk at de fattige alltid vil være hos oss (se Markus 14:7).

Frelseren la vekt på dette prinsippet da han snakket om dommens dag og adskillelsen av fårene og geitene:

«Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg» (Matteus 25:37-40).

Peter understreket betydningen av slik nestekjærlighet da han sa: «Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder» (1. Peter 4:8).

Mormon ga uttrykk for lignende følelser med følgende formaning:

«Derfor, mine elskede brødre, hvis dere ikke har kjærlighet, er dere intet, for kjærligheten svikter aldri. Derfor, hold fast ved kjærligheten som er det største av alt, for alle ting skal svikte.

Men kjærligheten er Kristi rene kjærlighet og den varer evig, og den som er i besittelse av den på den siste dag, ham skal det bli vel med» (Moroni 7:46-47).

Jesus både underviste om og var eksempel på mange personlige egenskaper som vi skulle overveie når vi prøver å følge ham. Disse egenskapene innbefatter kjærlighet, saktmodighet, ydmykhet, medlidenhet, tørst etter rettferdighet, flittig bønn, barmhjertighet og ren av hjertet. Vi skulle aldri dømme andre, men skulle gjøre mot vår neste som vi vil at de skal gjøre mot oss. Han sa at vi skulle være jordens salt og verdens lys. Han sa at det et menneske tenker i sitt hjerte, er like viktig som vedkommendes handlinger. Vi ble befalt å tilgi alle, også våre skyldnere, og elske våre fiender. Vi skal ikke bare være fredsstiftere, men også glede og fryde oss når vi blir forfulgt. Han ba oss gi våre almisser og faste og be i lønndom. Han sa at vi skulle vende det andre kinnet til og gå en ekstra mil. Han formante oss spesielt til å samle skatter i himmelen istedenfor på jorden (se Matteus 5-7).

Når vi overveier den fulle betydningen av ordene «Kom så og følge meg», er det tydelig at vi kan ha mye å lære og mye å gjøre før vi fullt ut kan etterkomme dette påbudet. Men det er interessant å merke seg at i løpet av de første 30 år av sitt liv i Nasaret tiltrakk Jesus seg tydeligvis liten oppmerksomhet, selv om han levde et liv uten synd (se Matteus 13:54-56, Markus 6:2-3). Dette skulle oppmuntre oss til å gjøre det bedre på vår egen stille og ydmyke måte uten å tiltrekke oss oppmerksomhet. Formaningen «Kom så og følg meg» og spørsmålet «Hva ville Jesus gjøre?» er mektige retningslinjer for oss. Hvis vi retter mer oppmerksomhet mot disse retningslinjene, vil vi få hjelp til å bli mer Kristus-lignende i tanker og gjerninger.

Jeg bærer mitt personlige vitnesbyrd om at Frelseren, som er vårt forbilde, lever. I Jesu Kristi navn, amen.