Siste-dagers-hellige i Hyderabad, India
Den 400 år gamle byen Hyderabad i India myldrer av rundt 4,2 millioner mennesker. I denne byen hvor fortidens sjarm blander seg med vekst og foretaksomhet, kan de som går i gatene, høre Indias mange språk.
Det offisielle språket er hindi, som tales av 30 prosent av befolkningen. Engelsk er også offisielt språk og det som brukes mest innen høyere utdannelse, landets styre og handel. Mormons bok er oversatt til hindi og telugu, og utvalgte deler av den er oversatt til bengali og tamil. Utover dette er det minst 300 kjente språk i India, men ett språk er universelt for alle – Åndens språk.
Fra Kirkens beskjedne start i India i 1850 har den vokst til tre distrikter med 22 grener i denne nasjonen hvor de fleste er hinduer. Den første kirkebygningen i Hyderabad, som er et senter for vitenskap og teknologi i det sentrale Syd-India, vil bli fullført i desember 2003.
«Det er en drøm som går i oppfyllelse,» sier 18 år gamle Gundey Solomon Israel, som kalles ved sitt etternavn. «Selv kirkebygningens utseende gjør at jeg føler Ånden. Jeg er takknemlig for at min Fader i himmelen har besvart mine bønner.»
Når møtehuset er ferdig, vil Kirkens medlemmer og undersøkere i Hyderabad ha en vakker bygning hvor de kan møtes og føle Åndens språk påvirke dem, slik det gjorde med Israel for tre år siden.
«Da jeg kom til kirken for første gang, ble jeg overrasket over å se hvilken kjærlighet medlemmene hadde til hverandre. De var så glade. Jeg kunne se evangeliets glød i ansiktene deres,» minnes Israel.
I likhet med Israel minnes 17 år gamle Madhu Bunga første gang han var på et møte i Kirken og følte Ånden.
«Jeg var glad for at så mange fremmede kom og satte seg ved siden av meg og snakket med meg om mitt liv,» sier Madhu, som var på sitt første møte i Kirken i desember 2000. «Jeg var forundret over hvordan medlemmene underviste og prøvde å forstå ved Guds ånd. Jeg elsket det, og jeg løp hjem og mente at hele verden lå for mine føtter.»
Madhu og andre unge i Kirken beholder Ånden ved å være tilstede i kirken og Seminar og delta i tjenesteprosjekter i lokalsamfunnet.
«Jeg er den eneste i familien min som er medlem av Kirken,» sier Madhu. «For å holde meg sterk går jeg regelmessig i Seminar. Vi har hatt mange tjenesteprosjekter, som å dra til en veldedighetsinstitusjon for å lære barn engelsk, fortelle morsomme historier og leke. Jeg dro sammen med unge menn og kvinner til et offentlig sykehus for å male veggene, og vi hjalp medlemmer av Kirken å flytte.»
Joseph Cornelius, president i Hyderabad første gren, forstår også betydningen av tjeneste og tilstedeværelse på Kirkens møter for å føle Ånden.
«Medlemmene har tjenesteprosjekter som å samle inn klær til foreldreløse en gang i året,» sier president Cornelius. «Vi er tilstede på alle møter og aktiviteter i kirken. Vi har familiebønn og familiens hjemmeaften.»
Medlemmer i Hyderabad første og annen gren samlet nylig inn gamle klær og hadde med ris og kornblanding til et hjem for gutter. De som driver hjemmet, drar til en jernbanestasjon i området, finner gutter som bor der, og tar dem med til hjemmet så de har et sted å sove. De tilbyr også undervisning og rådgivning.
Da Kirkens medlemmer kom til hjemmet, ble de hilst varmt velkommen. Etter at de hadde snakket lenge sammen med lek og latter, pusset medlemmene veggene, som trengte sårt reparasjon. Maling ble donert og veggene malt, noe som ga hjemmet et rent og friskt utseende.
Enten det er i tjenesteprosjekter eller i vennskapelige samtaler om evangeliet, fortsetter Ånden å hviske evangeliet til mange i Hyderabad. Selv om det er lavmælt, er Åndens språk klart, og det forener de hellige i de mest folkerike land i verden.