Hvordan få et vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium
Følg Joseph Smiths eksempel og gjenopprettelsens mønster. Vend dere til Skriftene. Knel i bønn. Be i tro. Lytt til Den hellige ånd.
Som ledere i Kirken får vi ofte spørsmålet: «Hvordan får jeg et vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium?»
Det å få et vitnesbyrd og omvende seg begynner med studium og bønn, for deretter å etterleve evangeliet med tålmodighet og standhaftighet og innby og vente på Ånden. Joseph Smiths liv og gjenopprettelsens mønster er utmerkede eksempler på denne prosessen. Mens dere lytter til mitt budskap i dag om gjenopprettelsens begivenheter, se etter trinnene som fører til vitnesbyrd: Et ønske om å kjenne sannheten, dyp ettertanke, for så å føle og lydig følge Den hellige ånds tilskyndelser.
Joseph Smith ble født den 23. desember 1805 i Sharon, Vermont. Han kom inn i en familie som ba og leste i Bibelen. I sin ungdom begynte han å bli interessert i religion og oppdaget en «stor forvirring» omkring Kristi læresetninger, og «prest stred mot prest og konvertitt mot konvertitt».1
Denne forvirringen var ikke unik for hans hjemsted. Den begynte århundrer tidligere i det som har blitt kalt det store frafall. Kristi dag «skal ikke komme,» sa apostelen Paulus. «For først må frafallet komme.»2
Noen tiår etter Kristi oppstandelse ble hans apostler drept, hans læresetninger ble forvrengt, og prestedømmet ble fjernet fra jorden. Men idet Paulus så vår tid, profeterte han at i en «husholdning i tidenes fylde [ville Gud] samle alt til ett i Kristus».3 Han ville gjenopprette Kristi sanne kirke på jorden igjen.
I århundrenes løp ble verden forberedt på denne gjenopprettelsen. Bibelen ble oversatt og utgitt. Et nytt land ble oppdaget. Reformasjonens ånd feiet over den kristne verden, og en nasjon ble grunnlagt på frihetens prinsipper.
Joseph Smith ble født i dette landet, og som 14-åring befant han seg midt i en «[religiøs] ordstrid og meningsbrytning.» Han spurte ofte seg selv: «Dersom ett av [disse trossamfunn] er det rette, hvilket er det, og hvordan kan jeg få vite det?»4
Joseph vendte seg til Bibelen for å få svar. «Om noen av dere mangler visdom,» leste han i Jakobs brev, «da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den».5
I tråd med Jakobs rettledning gikk Joseph til en lund nær sitt hjem og ba. Da han påkalte Gud, steg «en lysstøtte … ned», klarere enn ved middagstid, og han så «to personer». «En av dem talte…, kalte [Joseph] ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!»6
Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus talte med Joseph. De besvarte hans spørsmål. De sa at Kristi sanne kirke hadde gått tapt fra jorden. Joseph fant ut at disse medlemmene av Guddommen var separate og adskilte personer, at de kjente ham ved navn og at de var villige til å besvare hans bønner. Himlene ble åpnet, frafallets natt var slutt, og evangeliets lys begynte å skinne.
I likhet med Joseph er det mange av oss som søker sannhetens lys. Akkurat som verden ble forberedt for gjenopprettelsen, blir vi alle forberedt til å motta evangeliets lys i vårt eget liv. Noen ganger kommer denne forberedelsen gjennom en forandring i våre omstendigheter – ved at vi møter en ny venn, flytter til et nytt sted, får ny jobb, at et barn blir født eller en av våre kjære dør, ved sykdom, motgang eller tragedie.
I disse overgangsperiodene søker vi svar på livets viktige spørsmål: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvorfor er vi her på jorden? Og hvor går vi hen når vi dør? Joseph ble ikke født med denne kunnskapen, og heller ikke vi. Vi må finne den.
I likhet med Joseph må vi granske Skriftene og be. For mange betyr dette å overvinne tvil og følelsen av å være uverdig. Det betyr å være ydmyk og å lære å utøve tro.
I løpet av de tre årene etter hans første syn følte Joseph seg svært ydmyk. Han sa: «[Jeg følte] meg ofte fordømt for min svakhet og mine ufullkommenheter.»7 Men han mistet ikke troen og glemte ikke bønnens kraft.
Den 21. september 1823, da han var 17 år gammel, knelte han ned for å be «om tilgivelse for alle [sine] synder og tåpeligheter, og [for å få] en tilkjennegivelse… [om sin] situasjon og stilling… overfor [Gud]».8 Mens han ba, så han igjen et lys, som tiltok i styrke «inntil rommet var lysere enn det er ved middagstid».9 I dette lyset sto en person kledd i en kjortel som var «overmåte hvit».10 Han kalte Joseph ved navn og presenterte seg som Moroni. Han sa at «Gud hadde et verk [Joseph] skulle utføre»,11 og fortalte ham om en fordums opptegnelse skrevet på gullplater, som ble Mormons bok da den var oversatt. Boken inneholdt en opptegnelse om evangeliets fylde, slik det ble forkynt for Moronis forfedre av Jesus Kristus. Joseph ble befalt å hente frem denne opptegnelsen, som var begravet nær familiens hjem i en høyde i nærheten, som nå heter Cumorah.
Neste dag fant Joseph platene, men tiden var ennå ikke inne til at de skulle komme frem. Moroni ba Joseph om å møte ham der, samme dag hvert år de neste fire årene.12
Joseph adlød. Hvert år gikk han til høyden hvor Moroni ga ham «instruksjoner»13 angående gjenopprettelsen av Kristi kirke. Mye i likhet med Frelserens barndom som beskrevet i Det nye testamente, gikk Joseph «frem i visdom og alder»14 og «ble sterk» i ånden.15
Slik er det også med oss. Enkelte nydøpte medlemmer blir motløse over sin visdom og alder i evangeliet – over alt de ikke vet. De glemmer den lydige innsatsen, opplæringen i evangeliet og den åndelige modningsprosessen som var en del av Josephs første erfaringer. De som har vært medlemmer lenge, skulle også huske at regelmessig åndelig undervisning og læring er en forutsetning om vi skal vokse i åndelig styrke.
Etter fire år med vedvarende lydighet mottok Joseph platene 22. september 1827, 21 år gammel. Han mottok dessuten et fordums hjelpemiddel til å oversette dem, kalt Urim og Tummim. Ved hjelp av denne hellige uttyderen og Den hellige ånd tok Joseph fatt på oversettelsesarbeidet i desember samme år.16 Etter en tid fikk han hjelp av en skolelærer ved navn Oliver Cowdery, som fungerte som skriver.17
Da Joseph var 23 år gammel og holdt på med oversettingen av platene, kom han og Oliver over et skriftsted om dåp til syndenes forlatelse. I likhet med nye undersøkere ønsket de å få vite mer. Joseph visste hva han skulle gjøre.
Den 15. mai 1829 gikk de to mennene ut i skogen for å adspørre Herren. Mens de ba, kom døperen Johannes i en «sky av lys».18 Det var han som hadde døpt Frelseren mens han levde på jorden. Han hadde prestedømsnøklene som var nødvendige for å utføre denne ordinansen med myndighet fra Gud.
Mens Joseph og Oliver knelte foran Johannes, la han sine hender på deres hoder og overdro Det aronske prestedømme til dem.19 Fra dette øyeblikk hadde Joseph og Oliver myndighet til å døpe og overdra dette prestedømmet til andre.
I dag oppfordres alle som ønsker å vite om de bør døpe seg, til å følge Josephs og Olivers eksempel og be. Alle som er forberedt og verdige til dåp, kan motta den fra en som har fått sin myndighet overdratt i en ubrutt linje fra døperen Johannes’ hender i denne evangelieutdeling.
Sent i mai eller i begynnelsen av juni 1829 ble Det melkisedekske, eller høyere, prestedømme overdratt til Joseph og Oliver av apostlene Peter, Jakob og Johannes.
Oversettelsen av Mormons bok ble også ferdig i juni det året, og boken ble utgitt mindre enn et år senere, den 26. mars 1830.
Tolv dager etter at Mormons bok ble utgitt, 6. april, ble Kirken formelt organisert hjemme hos Peter Whitmer sen. i Fayette, New York. Slik det ble profetert av Paulus, ble den fordums Jesus Kristi Kirke igjen opprettet på jorden.20
Men gjenopprettelsens arbeid var ikke fullført. Som i tidligere tider ble Kirkens medlemmer befalt å bygge et tempel, som ble innviet i Kirtland, Ohio, 27. mars 1836. En uke senere, 3. april, ble det holdt et møte der. Etter en høytidelig og stille bønn, så Joseph og Oliver Herren Jesus Kristus stående foran seg. Han som sa: «Revene har huler, og himmelens fugler … har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til»,21 hadde kommet til dette hellige hus. Moses, Elias og Elijah viste seg også for dem der og overga rikets nøkler, frelsens ordinanser, til Joseph.22
Brødre og søstre, kan vi se mønsteret? Alle viktige hendelser i forbindelse med gjenopprettelsen – Det første syn, Moronis besøk og Mormons boks fremkomst, prestedømmets gjengivelse og Jesu Kristi besøk etter innvielsen av hans hellige tempel – kom først etter bønn.
Siden den gang har 116 templer blitt innviet. Jeg har vært tilstede på en rekke av disse hellige møtene. Innvielsesbønner har blitt holdt. Den hellige ånd har vært rikelig tilstede. Ved disse anledningene, og mange andre, har jeg følt Guds ånds ubestridelige vitnesbyrd, som en ild i mitt hjerte, om at det gjengitte evangelium er sant.
Hvordan fikk jeg vite disse tingene? Nephi gir en klar og fengslende beretning om prosessen, som omfatter å ønske, tro, grunne og deretter følge Ånden. La oss høre Nephis beretning: «For det skjedde etter at jeg hadde ønsket å få se det min far hadde sett [i et syn av livets tre], og da jeg trodde at Herren var i stand til å åpenbare det for meg, ble jeg, mens jeg satt og overveide dette i mitt hjerte, ført bort i Herrens Ånd, ja … Ånden [talte] til meg.»23
Når vi mottar Åndens vitnesbyrd, blir vårt vitnesbyrd styrket gjennom studium, bønn og etterlevelse av evangeliet. Vårt voksende vitnesbyrd gir oss økt tro på Jesus Kristus og hans plan for lykke. Vi blir motivert til å angre våre synder og adlyde budene, noe som med en mektig forandring i hjertet fører til vår omvendelse. Vår omvendelse medfører guddommelig tilgivelse, helbredelse, glede og ønsket om å bære vårt vitnesbyrd for andre.
Nå lurer dere kanskje på hvordan man starter denne prosessen? La meg foreslå at dere tar imot Moronis invitasjon i Mormons bok. «Når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft. Og ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting.»24 For noen skjer dette raskt. For andre skjer det gradvis over flere år.
Vi kan motta denne åndelige tilkjennegivelsen fordi Den hellige ånd er «en Ånd i persons skikkelse», som kan «bo i oss».25 Hans misjon er å vitne om Faderen og Sønnen, formidle deres vilje til oss og vise oss «alt [vi] skal gjøre».26 Mennesker overalt kan føle Den hellige ånds innflytelse fra tid til annen. Men bare de som er døpt og bekreftet, kan motta Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse av en som har myndighet, noe som muliggjør hans konstante veiledning.
For å beholde denne ledsager kreves helhjertet innsats av Kirkens medlemmer. Adlyder vi ikke evangeliets lover, prinsipper og ordinanser, vil Den hellige ånd trekke seg tilbake. Han kan ikke være med oss når vi er sinte, kranglevorne med våre ledsagere eller kritiske mot Herrens salvede. Han forlater oss når vi er opprørske, umoralske, kler oss eller handler usømmelig, er urene eller vulgære i sinn eller legeme, er dovne i prestedømskall og plikter eller begår andre synder, for «Herrens ånd bor ikke i vanhellige templer».27
Derfor må vi stadig omvende oss, ta del i nadverden, være verdige til en tempelanbefaling og tjene Herren av hele vårt «hjerte, og av all makt, sinn og styrke».28
Når Den hellige ånd bor i oss, føler vi kjærlighet til Gud og alle hans barn. Denne kjærligheten fortrenger frykt og fyller oss med et ønske om å åpne vår munn. Det finnes ingen større gave vi kan gi andre enn å bære vårt vitnesbyrd for dem. Det finnes ingen større glede enn å bringe om så bare én sjel til Kristus.29 Det finnes ingen bedre måte å styrke vårt eget vitnesbyrd på enn ved å dele vårt vitnesbyrd om ham med verden. Når vi gjør dette, blir våre familier styrket. Våre menigheter, staver og lokalsamfunn vil bli fylt med fred og kjærlighet, og til slutt vil jorden bli forberedt til vår Herre og Frelser Jesu Kristi annet komme.
Jeg vet at Jesu Kristi gjengitte evangelium er sant. Jeg vet at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er hans kirke på jorden i dag. Jeg vet at Joseph Smith er en Guds profet, og at president Gordon B. Hinckley er hans etterfølger, Kirkens profet og president i dag.
Jeg formaner dere, jeg ber for dere – hvis dere ikke vet disse tingene selv, følg Joseph Smiths eksempel og gjenopprettelsens mønster. Vend dere til Skriftene. Knel i bønn. Spør i tro. Lytt til Den hellige ånd. Vit at vår himmelske Fader kjenner deres navn og deres behov, akkurat som han kjente Josephs. Etterlev evangeliet med tålmodighet og standhaftighet. Og i Jesu Kristi navn lover jeg at «hvis dere … ber [til Faderen] i tro, stoler på at dere skal motta og holder [hans] bud med flid, skal disse ting visselig gjøres kjent for dere».30
Jesus Kristus lever. Dette er hans verk. Dette bærer jeg mitt spesielle vitnesbyrd om, i Jesu Kristi navn, amen.