Mors kjøleskap
Hvordan brukte min mor et merkelig gult kjøleskap til å undervise oss? Ved å la det vise oss hva som betyr mest.
Jeg kan ikke huske at jeg så min far gråte under mors begravelse eller på noe annet tidspunkt de siste dagene hun levde. Han syntes å være den som trøstet alle andre. Men en kveld etter begravelsen så jeg far gråte foran det gamle kjøleskapet vårt da han så på alt mor hadde plassert der. Kjøleskapet var dekket av minner fra mors liv.
Da mine foreldre giftet seg, kjøpte de kjøleskapet brukt. Mor bestemte seg for å male det i en merkelig gul farge som jeg aldri har sett på noe annet kjøleskap. (Det endte også med at hun malte gulvet, noe av det andre inventaret og en ny kjole.) Men vi så egentlig den merkelige gule fargen bare når kjøleskapet gikk i stykker, trengte en ny del og mor tok alt bort fra det.
Fargen var skjult fordi mor dekket den med alt mulig: en god karikaturtegning fra avisen, et velkjent ordtak, et bilde av far, skriftsteder som skulle læres utenat, seddelen fra renseriet, en annonse for et produkt, et brev som skulle besvares, en oppskrift, handleliste, menighetens telefonliste og til og med karakterkortene våre. Da vi ble eldre, satte hun opp lister over ukentlige oppgaver, timeplaner og beskjeder til familien. Vi hadde ikke noen oppslagstavle, derfor plasserte foreldrene våre også bilder inspirert av evangeliet på kjøleskapet.
I februar pleide mor å henge opp et stort hjerte med alle navnene våre skrevet på, i mars brudebildet hennes og en liste over ting hun ønsket seg til fødselsdagen. Juni viet hun til far, for han hadde fødselsdag i den måneden – hun gjorde det samme de månedene da hver av oss var født. I september ble et meksikansk flagg satt opp. I november, som var den måneden da mine foreldre mintes sine forfedre, satte mor opp bilder av kjære familiemedlemmer, noe som ansporet til å snakke om dem. I desember satte hun opp en liten julekrybbe som hun hadde laget av stoff.
Hver gang en av oss reiste på misjon, plasserte mor et misjonærbilde på kjøleskapet og tok det ikke ned før vi kom tilbake. Da mors eneste bror døde, plasserte hun et bilde av de to sammen på kjøleskapet og tok det aldri ned igjen. Hun nevnte det aldri, men ved å se henne betrakte dette bildet så ettertenksomt, visste vi hvor mye hennes bror betydde for henne.
Sammen knyttet kjøleskapet og min mor familien sammen.
I mitt eget hjem i dag har vi et kjøleskap som, selv om det er nytt og ikke har en merkelig gul farge, lærer sin plikt med hensyn til å samle og undervise familien. Mine foreldres gamle brudebilde, et annet bilde av min tante og de uformelige kunstverkene som mine små barn har laget, henger der. Og når jeg ser disse gjenstandene, tenker jeg på min mor og takker henne for at hun lærte meg å forstå hvordan et kjøleskap kan gi næring på flere måter enn bare ved å holde maten kald.