Medlemmer markerer Oliver Cowderys 200-årsdag
Det var for 200 år siden, 3. oktober 1806, at Oliver Cowdery, et av de tre vitnene til Mormons bok, ble født i byen Wells i delstaten Vermont. Lokale medlemmer av Kirken og andre innbyggere i byen markerte dette 23. september ved å samles i en metodistkirke, hvor de hørte taler av en professor i Kirkens historie ved Brigham Young University og av presidenten i Montpelier Vermont stav.
Markeringen skulle ha funnet sted i en park i byen, men regn gjorde det nødvendig å møtes i kirken, hvor pastor David Adams og Ron Bremmer, byrådsformannen, var til stede.
«I Vermont lærte Oliver å lese, skrive og regne. Da han reiste, lærte han om gjenopprettelse, åpenbaring og forsoning,» sa Fred E. Woods, professor i Kirkens historie og lære.
Oliver Cowderys felles uttalelse med David Whitmer og Martin Harris står i forordet til Mormons bok som en bekreftelse på det guddommelige synet hvor en engel viste dem platene som Mormons bok var skrevet på. Oliver var den «annen eldste» i den gjenopprettede kirke (se L&p 20:3) og et av de seks medlemmene som var med å grunnlegge Kirken, bemerket bror Woods.
«Oliver var Joseph Smiths skriver da han oversatte Mormons bok, som nå er regnet som en av de mest innflytelsesrike bøkene i Amerika,» fortsatte han. «Derfor minnes vi i dag en mann som ikke bare har påvirket Kirkens historie og teologi, men også formet Amerikas historie og religion.»
Bror Woods sporet begivenhetene i Olivers liv, herunder den perioden han bodde hos familien Smith som skolelærer fra 1828 til 1829 i Manchester Township, New York, og hans påfølgende møte med profeten, hans tilstedeværelse da Det aronske og Det melkisedekske prestedømme ble gjengitt av guddommelige sendebud og hans betydelige rolle i oversettelsen og utgivelsen av Mormons bok.
Idet han siterte L&p kapittel 6, bemerket bror Woods at Oliver fikk følgende råd: «Søk ikke etter rikdom, men etter visdom» (v. 7), at han skulle «bli et redskap til å gjøre mye godt» (v. 8) og at hans granskende sinn førte til åpenbaring (se v. 14-17, 21-24).
«Oliver strevde med den alminnelige synden stolthet, slik vi alle gjør i en eller annen grad,» sa bror Woods. «Han ble utelukket i april 1838 for en rekke forhold, blant annet at han ikke støttet Kirkens ledelse.»
Bror Woods siterte eldste G. Homer Durham (1911-85) i De sytti da han sa: «Det som kan ha vært falske anklager, blandet med misforståelser i forbindelse med salg av eiendom, førte til slutt til at han nektet å møte for et råd i Kirken.» Bror Woods sa: «Alle som fremførte disse anklagene ble senere utelukket og ble fiender av Kirken.»
I de påfølgende ti årene praktiserte Oliver som advokat, hovedsakelig i Tiffin, Ohio, og nektet aldri for sitt skriftlige vitnesbyrd om Mormons bok, til tross for at han ved en anledning ble konfrontert med dette i en rettssal av en advokat for motparten, fortalte bror Woods.
«I løpet av 6 år (1842 til 1848) holdt Phineas Young, Brigham Youngs bror og Cowderys svoger (Phineas var gift med Olivers halvsøster Lucy), kontakt med Oliver gjennom en rekke brev og besøk,» sa bror Woods. «Samtidig var Kirkens ledere bekymret for Oliver. For eksempel ble Willard Richards som førte profeten Joseph Smiths dagbok, våren 1843 bedt av Joseph om å “skrive til Oliver Cowdery og spørre ham om han ikke hadde spist skolmer lenge nok, om han ikke var klar til å komme tilbake”. De tolv sendte et brev til Oliver med en invitasjon om å vende tilbake til fellesskapet, hvor det blant annet sto følgende: “Dine brødre er klare til å ta imot deg… Du vet at du hører hjemme i Sion.”»
Oliver svarte hjertelig, men var ikke helt klar til å få tilbake sitt medlemskap i Kirken, ettersom han mente at omstendighetene rundt hans utelukkelse ikke hadde blitt gransket i sitt rette lys, sa bror Woods.
I oktober 1848 besøkte Phineas Young familien Cowdery i deres hjem i Elkhorn, Wisconsin, sa bror Woods. Han ledsaget Oliver, hans hustru og det eneste overlevende av seks barn til Kanesville, Iowa, for å delta på den lokale konferansen i Kirken der. Oliver Cowdery talte til de nesten 2000 medlemmene som var forsamlet der og ba om å få bli medlem av Kirken igjen. I løpet av de påfølgende ukene ble han mottatt i fullt fellesskap, og ble døpt igjen 12. november 1848.
Idet han ønsket å slutte seg til flertallet av Kirkens medlemmer i Saltsjødalen og starte en fruktgård, tok han først med seg sin hustru for å besøke hennes familie, familien Whitmer, i Richmond, Missouri. Sviktende helse hindret ham i å foreta reisen vestover, og han døde 3. mars 1850. Bror Woods sa at Olivers svoger, David Whitmer, skal ha sagt: «Oliver døde som den lykkeligste mannen jeg har sett. Etter å ha tatt sin familie i hånden og kysset sin hustru og datter, sa han: “Nå legger jeg meg ned for siste gang. Jeg går til min Frelser,” og han døde umiddelbart med et smil om munnen.»
Tilpasset fra Church News, 30. september 2006. Historiske opplysninger om Oliver Cowderys liv er hentet fra Fred E. Woods: «What Greater Witness Can You Have Than from God?», en tale han holdt 23. september 2006 i Wells, Vermont, under en markering av Oliver Cowderys 200-årsdag.