Kunstutstilling i Canada forener lokalsamfunn
Sean Flint var nytt medlem av Kirken og menighetsmisjonær, og han ønsket å dele sin kunnskap om evangeliet med alle i hjembyen Moose Jaw i Saskatchewan i Canada. Bror Flint var klar over at det fantes misoppfatninger om Kirken i Moose Jaw som kunne gjøre misjonærarbeidet vanskelig.
«Vi ønsket å gjøre noe som kunne gi Kirken oppmerksomhet og vise at mange av misoppfatningene om Kirken ikke var sanne,» sa bror Flint.
Bror Flint snakket med misjonærene i menigheten sin, og sammen kom de frem til at den beste måten å forkynne evangeliet på en ikkekonfronterende måte og strekke seg ut til lokalsamfunnet og de over 30 forskjellige kirkesamfunnene, var å føre alle sammen på grunnlag av det ene de alle hadde til felles – tro. Flere ideer ble vurdert, men til slutt kom de frem til at det beste de kunne gjøre var å holde en utstilling med trosfremmende kunst.
«En av misjonærene fortalte meg at han hadde vurdert å stille ut noen kunstverker på en utstilling i regi av Kirken,» sa bror Flint. «Til slutt gikk det opp et lys for meg. Ville det ikke vært fint å invitere alle kirkesamfunnene i Moose Jaw til å delta og stille ut sin egen kunst?»
Ideen var på plass, og innen kort tid var evangeliekunstutstillingen 2006 en realitet. Med hjelp fra medlemmene i Moose Jaw menighet og misjonærene ble ryktet spredt og planer lagt.
40 store fargeplakater ble laget og hengt opp med invitasjoner til medlemmer av andre kirkesamfunn til å stille ut sin religiøse kunst. Over 32 000 mindre versjoner av plakatene ble også fordelt rundt i byen av medlemmene, sa Gerry Miller, menighetens misjonsleder.
Bror Miller tilføyde at ungdommene i menigheten også bidro. «De unge mennene, under ledelse av Unge menns president, Lorne Bachiu, laget over 150 staffelier til å stille ut kunsten,» sa han.
Lokalavisen Times-Herald trykkte en artikkel om den kommende utstillingen, og lokalradioen CHAB sendte også et innslag om den.
Kort tid før utstillingen skulle begynne, var imidlertid bror Flint redd for at den ikke skulle bli noe av.
«Tre dager før utstillingen hadde vi ikke fått noen svar fra noen andre kirkesamfunn eller ikke-medlemmer,» sa bror Flint. Men etter mange oppriktige bønner i løpet av de neste to dagene, ringte Saint Andrew’s United Church og 10 medlemmer av andre trossamfunn for å tilby kunst.
Utstillingen åpnet som planlagt, med over 140 kunstverker i seks forskjellige kategorier. Misjonærene sto parat til å svare på spørsmål fra gjestene og dele ut informasjon om Kirken til de som ønsket det.
Selv om fremmøtet på utstillingen ikke kom over 100, oppnådde bror Flint det han ønsket, nemlig å forene menneskene i Moose Jaw og forkynne evangeliet på en vennlig måte.
«Det var ingen konfrontasjoner av noe slag. Det virket som om alle følte Ånden. Det var en stor opplevelse,» sa bror Flint.
Vicci Spicer, som lånte utstillingen sin antikke tremodell av et frimurertempel fra 1500-tallet, sa at hun var takknemlig for anledningen til å delta i kunstutstillingen.
«Ettersom jeg er jøde, blir jeg vanligvis ikke invitert til religiøse kunstutstillinger,» sa Spicer. «Jeg traff mange flotte mennesker og så vakre kunstverker, men fremfor alt fant jeg vennskap i mormonkirken.»
Selv om det ikke er sikkert at kunstutstillingen blir en årlig foreteelse, er det støtte i lokalsamfunnet for å holde en ny utstilling.
«Saint Andrew’s United Church var virkelig begeistret for kunstutstillingen. De syntes det var en storartet idé og foreslo at deres kirke ville være et egnet sted for utstillingen neste år,» sa bror Flint. «Alle som besøkte utstillingen sa de ville komme igjen neste år og fortelle sine venner om den.»