La lyset skinne i ditt liv
Mange av dere strever med å finne deres identitet. Noen av dere lurer kanskje på hva fremtiden vil bringe. Verden har forlokkende fristelser. Det er forvirrende. Noen av dere er kanskje ikke bare usikre på hvor dere skal gå, men lurer også på deres egentlige verdi. La meg forsikre dere om at jeg tror av hele mitt hjerte at dere er en utvalgt ætt.
Jeg taler om å komme ut av mørket og inn i lyset. Mika sa: «Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg» (Mika 7:8).
Hvordan vi mottar lys
Vi mottar lys fra Herren. Dette kan hende når vi studerer skriftene og «våre øyne [blir] åpnet og vår forstand [blir] opplyst» (L&p 76:12). Daglig skriftstudium skrur på lyset for våre åndelige sanser og åpner vår forstand for videre kunnskap. Jeg prøver å lese i Skriftene på slutten av dagen. Det gir meg en bemerkelsesverdig fred. Jeg sover bedre når jeg gjør dette.
Vi mottar åndelig lys når vi er tilstede på nadverdsmøtet. Å ta del i nadverden og den inspirerende gudstjenesten hver uke lader våre åndelige batterier.
Vi mottar åndelig lys når vi tar imot kall. Å utføre kall i Kirken velsigner oss mer enn det velsigner andre.
Vi mottar åndelig lys når vi betaler tiende, for da kan himmelens sluser åpnes for oss (se Malaki 3:10).
Vi mottar åndelig lys når vi synger salmene. Å synge salmer styrker oss og bringer oss sammen åndelig.
Vi mottar åndelig lys når vi ber. Som ung tenåring leste profeten Joseph Smith: «Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig» (Jakobs brev 1:5).
Jeg anbefaler dere å lese hans beretning om Det første syn, som fulgte etter at han hadde bestemt seg for å søke visdom fra Gud. Han skrev: «Da lyset hvilte på meg, så jeg …» Hva så han? Han så Faderen og Sønnen. Da synet tok slutt, sa han: «Da lyset hadde forsvunnet, hadde kreftene forlatt meg» (Joseph Smith – Historie 1:17, 20).
Vi venter oss jo ikke besøk fra himmelen, men vi har krav på økt åndelig og intellektuell opplysning om vi først søker «Guds rike og hans rettferdighet» (Matteus 6:33).
Hva er fokuset for vår tro?
Å komme inn i lyset avhenger delvis av hvordan vår tro er. Ser vi den som undertrykkelse eller frigjøring? Når unge mennesker modnes, får de nye krefter, nye lidenskaper og nye ambisjoner. Likevel blir de fortalt at noen av dem må holdes i tømme. Å tøyle våre lidenskaper, eller på riktig måte underlegge oss begrensninger, er nødvendig for vår personlige vekst og utvikling. Alma sa: «Hold alle dine lidenskaper i tømme så du kan bli fylt med kjærlighet» (Alma 38:12).
For noen år siden handlet et landsdekkende kringkastingsprogram om fengslede kriminelle som temmet ville hester. Etter hvert som fangene ble venner med hestene, lærte de om tålmodighet, kontroll over temperament, respekt for andre og verdien av å arbeide innenfor et system. Etter hvert som de så at hestene lærte å adlyde deres ordrer, forsto de hvordan de kunne ha unngått de grusomme feilgrepene som hadde sendt dem i fengsel.
I dagens samfunn er det så mange røster i bøker, blader, fjernsyn og filmer som fremstiller seksuell intimitet utenfor ekteskapet som sosialt akseptabelt, og til og med ønskelig. Noen unge som lar seg narre av sofisteriet, spør: «Hvorfor er det galt? Vi er forelsket!» Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers Quorum besvarte dette spørsmålet slik:
«Når det gjelder intimitet mellom mennesker, må du vente! Du må vente til du kan gi alt, og du kan ikke gi alt før du er juridisk og lovmessig gift. Å gi ulovlig noe du ikke har å gi (husk: ”du tilhører ikke deg selv” [se 1. Korinterbrev 6:19]) og å gi bare en del av det som ikke kan etterfølges av å gi hele deg i gave, er ensbetydende med følelsesmessig russisk rulett. Hvis du fortsetter å søke fysisk tilfredsstillelse uten himmelens godkjennelse, løper du en fryktelig risiko for så stor åndelig og psykisk ødeleggelse at du kan undergrave både din lengsel etter fysisk intimitet og din evne til å være helhjertet hengiven overfor virkelig kjærlighet senere… Den beste gave du kan gi din evige ledsager på bryllupsdagen, er det beste av deg selv – ren og ubesmittet og verdig den samme renhet til gjengjeld.»1
Tro bærer oss ut av mørket
Vår tro er ikke en samling læresetninger og fremgangsmåter som er for tunge å bære. De som har kommet ut av mørket, oppdager at deres tro holder dem oppe. Troen er ikke tung. Den løfter oss og gir oss vinger som bærer oss over vanskeligheter. Jesaja lovet: «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette» (Jesaja 40:31).
Å komme ut av mørket og inn i lyset befrir oss fra den mørke siden av vår sjel, som skyldes frykt, motløshet og synd. Man kan gjenkjenne en som har kommet inn i lyset, på utstråling og innstilling. Frelseren sa det så godt: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod» (Johannes 10:10).
Siden 11. september 2001 har vi bekymret oss for en annen form for mørke – terroristers og kapreres innflytelse. Dere vokser opp i en annen verden enn jeg gjorde. I årevis reiste vi med fly uten at bagasjen ble gjennomsøkt eller at vi måtte passere metalldetektorer.
Mine kjære unge venner, deres fiender er ikke bare terrorister og kaprere. Noen befinner seg i deres omgangskrets – kanskje til og med blant dem dere regner som venner – som vil oppmuntre dere til å frigjøre dere fra begrensningene og prøve narkotika, alkohol eller intimitet med en av motsatt kjønn – eller til og med av samme kjønn. De er kritikerne, dissenterne og skeptikerne – enhver som holder oss i mørke og prøver å hindre oss i å finne lyset på vår evige ferd. Andre åndelige terrorister omfatter pornografilangere, folk som mangler verdier. Disse menneskene er i mørket, mangler tro og er uvillige til å søke en kilde høyere enn seg selv for å finne svar på spørsmål og problemer. Noen er så selvopptatte og har så dårlig selvbilde og svak tro at de ikke kan forestille seg å motta lys og kunnskap ved andre midler.
Bli troens forsvarere
Vi skulle alle være troens forsvarere. Når vi forsvarer vår tro, kommer vi ut av mørket og beveger oss mot lyset. Dere unge har del i ansvaret for å forkynne det gjenopprettede evangeliets sannhet. Dere kan bare gjøre dette effektivt om dere prøver å gjøre det rette i deres eget liv. For å gjøre dette trenger dere en forståelse av og et vitnesbyrd om Kirkens grunnleggende lære. Disse fundamentale absolutter i vår tro er, for det første, at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og verdens Forløser, og, for det annet, at Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, faktisk viste seg for profeten Joseph Smith og gjenga evangeliets fylde og den sanne kirke.
Av dette følger Kirkens formål: For det første, å forberede dens medlemmer til et fullkomment liv. «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen» (Matteus 5:48). For det annet, å legge til rette for og oppmuntre dens medlemmer til å bli en gruppe hellige, forenet i tro og gjerninger. For det tredje, å forkynne den gjengitte sannhets budskap til verden. For det fjerde, å frelse våre døde.
Dere forbereder dere kanskje til å reise på heltidsmisjon. Å bli kalt til å virke som misjonær for denne kirken er ingen rettighet, men et privilegium. Misjonærtjeneste er gledesfylt, men ikke lek og moro. Det er hardt arbeid. Herrens formaning til misjonærer finnes i kapittel 4 i Lære og pakter: «Se til, dere som trer inn i Guds tjeneste, at dere tjener ham av hele deres hjerte, og av all makt, sinn og styrke, så dere kan stå ulastelige for Gud på den ytterste dag» (v. 2).
All misjonærtjeneste forutsetter personlig verdighet. Herren sa: «Vær rene dere som bærer Herrens kar» (L&p 38:42). Noen av dere er verdige, men på grunn av helseproblemer kanskje ikke i stand til å tåle påkjenningen med proselyttering på misjonsmarken. Dere kan finne alternative tjenestemuligheter som vil være til stor velsignelse for dere.
Aksepter forsoningen
For noen år siden, da eldste Merrill J. Bateman i De syttis presidentskap var i Japan, presenterte misjonærene ham for en ung japansk bror som nettopp hadde sluttet seg til Kirken. Han hadde ikke kristen bakgrunn. Da han traff misjonærene, ble han interessert i budskapet, men han kunne ikke forstå eller føle behovet for en Frelser, og han hadde ikke noe vitnesbyrd om evangeliet. En dag bestemte misjonærene seg for å vise ham en film om forsoningen. Den unge mannen så filmen, men fremdeles hadde han ikke noe vitnesbyrd.
Neste morgen gikk han på arbeid. Han arbeidet i en optikerforretning og laget briller… En eldre kvinne kom inn. Han husket at hun hadde vært innom noen uker tidligere. Hun hadde ødelagt brillene sine. Hun trengte nye. Forrige gang hun kom, hadde hun ikke nok penger, og hun hadde gått ut igjen for å spare til hun kunne kjøpe nye briller. Da hun kom denne dagen, viste hun ham igjen brillene og deretter pengene hun nå hadde. Han så at hun ennå ikke hadde nok. Så slo en tanke ned i ham: Jeg har noen penger. Jeg trenger ikke si noe til henne. Jeg kan legge til differansen. Så han sa det var nok penger, tok brillene hennes og avtalte med henne når hun kunne komme tilbake for å hente de ferdige brillene…
Hun kom tilbake senere. Han hadde brillene klare. Han rakte henne dem, hun tok dem på [og utbrøt]: ”… Jeg ser. Jeg ser.” Så begynte hun å gråte. Nå begynte en brennende følelse å utvikle seg i hans bryst og svulme i ham. Han sa: ”… Jeg forstår. Jeg forstår.” Han begynte å gråte. Han løp ut av døren for å lete etter misjonærene. Da han fant dem, sa han. ”Jeg ser! Mine øyne er blitt åpnet! Jeg vet at Jesus er Guds Sønn. Jeg vet at stenen ble rullet vekk fra graven og at han sto opp fra de døde den strålende påskemorgenen. Han kan legge til differansen når jeg kommer til kort.” »2
Vi kan alle se gjennom inspirasjonens lys, som er Den hellige ånd. Den vil lyse opp veien ut av mørke og vanskeligheter. Den sikreste måten å komme ut av mørke og til lys på er ved å kommunisere med vår himmelske Fader gjennom den prosessen som er kjent som guddommelig åpenbaring. President Wilford Woodruff (1807-98) erklærte: «Hver gang Herren har hatt et folk på jorden som han har anerkjent som sådant, har det folket blitt ledet ved åpenbaring.»3 Guds inspirasjon er tilgjengelig for alle som verdig søker Den hellige ånds veiledning. Dette gjelder spesielt dem som har mottatt Den hellige ånds gave.
Åpenbaring fortsetter
De som ønsker å komme ut av mørket og inn i lyset, må sørge for at de er i harmoni med den inspirasjon og åpenbaring som kommer gjennom våre profeter, seere og åpenbarere. Amos sier oss: «For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene» (Amos 3:7). Profetene har gjennom århundrene stilt inn på den celestiale senderstasjonen med ansvar for å formidle Herrens ord videre til andre.
Den beste måten for dere unge å komme mer i harmoni med Frelseren på, er å oppholde hans levende profet på jorden, Kirkens president. Hvis vi ikke følger den levende profet, hvem han enn måtte være, står vi i fare for å dø åndelig.
Jeg kan vitne om at prosessen med vedvarende åpenbaring foregår svært ofte i Kirken. Den foregår daglig. Dette er nødvendig for at Kirken skal kunne utføre sin misjon. Uten denne ville vi mislykkes. Kirken trenger konstant veiledning fra sitt overhode, Herren og Frelseren Jesus Kristus.
Kontinuerlig åpenbaring vil ikke og kan ikke tvinges frem etter ytre påtrykk fra mennesker og begivenheter. Det er ikke den såkalte «sosiale utviklings åpenbaring». Den har ikke sitt utspring hos profetene. Den kommer fra Gud. Kirken ledes av profeten under inspirasjon, veiledning og instruks fra Herren.
Min tro og overbevisning om Kirkens guddommelige sannhet har nå dekket en lang tidsperiode – så lenge jeg kan huske. Dette vitnesbyrdet har vokst seg sterkere etter som årene har gått. Den sikre kunnskap om dette evangeliums sannhet kom før jeg ble kalt til det hellige apostelembedet, og har blitt bekreftet om og om igjen siden. Jeg vitner for dere unge at evangeliet inneholder løsningene på livets utfordringer og problemer. Det er den sikre vei til lykke og oppfyllelse av Frelserens løfte, som er «fred i denne verden og evig liv i den kommende verden» (L&p 59:23).
Fra en tale som ble holdt på en temakveld for Kirkens skoleverk 8. september 2002.