En profet på jorden
Jeg har alltid visst at Jesus Kristus, den lovede Messias, kom til jorden for 2000 år siden, og at vi har en levende Guds profet på jorden i dag. Men min far, Roy Swartzberg, som ble oppdratt som jøde, visste det ikke bestandig.
Min far vokste opp i et ortodoks jødisk hjem i Syd-Afrika. Han kjente alltid til profetene i Det gamle testamente, som Moses og Elijah, og han visste om miraklene de utførte. Når han hørte om Moses som skilte Rødehavet, eller Elijah som nedkalte ild fra himmelen, undret han seg over det disse mennene kunne gjøre for folket og hvorfor det ikke var profeter på jorden i dag.
Det var like etter min fars bar mitzvah han for første gang hørte om profeten Joseph Smith. På den tiden bodde han hos sine jødiske besteforeldre. Hans mor var død, og hans far hadde giftet seg igjen og sluttet seg til Kirken.
En ettermiddag satte fars eldre bror, Mark, seg ned sammen med ham og fortalte ham at han hadde sluttet seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Så fortalte han far om Joseph Smith, Det første syn og evangeliets gjengivelse og om profeter på jorden. Far sier at det var noe som føltes så riktig mens han lyttet til sin eldre bror som bar sitt vitnesbyrd, og far trodde allerede på sin himmelske Fader og på profeter. Dette var fantastiske nyheter for ham! Det var profeter på jorden, og mennesker talte igjen med Gud. Han ønsket at det skulle være sant.
Da Mark hadde båret vitnesbyrd for min far, oppfordret han ham til å be om det. Men som jødisk gutt hadde han bare bedt på hebraisk idet han sto opp og vendte seg mot Jerusalem, Den hellige by. Mark forklarte hvordan siste-dagers-hellige ber – de kneler med foldede armer for å vise ærbødighet. Dette var nytt for ham. Han knelte for å oppsende sin første personlige bønn til sin himmelske Fader.
Selv om nyhetene om profeter hørtes riktig ut for far og han fikk en god følelse etter bønnen, bestemte han seg ikke for å høre på misjonærene med det samme.
Snart ble han og hans bror sendt til sine stebesteforeldre for å bo der. De var medlemmer av Kirken. På søndager var familien tilstede på sine sabbatsmøter, men far fortsatte å gå til synagogen hver fredag kveld og lørdag morgen for å overholde den jødiske sabbat.
Men han begynte å gå på GUF sammen med sin bror, og da Seminar-programmet ble iverksatt i Syd-Afrika, gikk han også dit. Der lærte han om Mormons bok. Det første skriftstedet han lærte utenat som ikke var på hebraisk, var 1. Nephi 3:7: «Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem.»
Misjonærene besøkte ham flittig en gang hver uke, og etter en stund begynte han å gå på nadverdsmøtet i tillegg til møtene i synagogen. Da han til slutt fikk et vitnesbyrd om Jesus Kristus som Messias, bestemte han seg for å lytte til misjonærleksjonene. Far ble døpt første juledag i 1973 – den første gangen han feiret Frelserens fødsel.
Historien om min fars reise til sannheten har gitt meg et videre perspektiv, og hans vitnesbyrd om profeter har blitt en del av mitt eget. I dag bærer jeg et lite halsbånd med David-stjernen som et tegn som knytter meg til den jødiske arv jeg er stolt av, men det representerer også tro. Fordi min far trodde på profeter som ung tenåring, er jeg velsignet med den samme tro.
Jeg vet at president Gordon B. Hinckley er en profet i dag på samme måte som Moses var, og jeg er så takknemlig for den kjensgjerningen. Himlene er virkelig åpne, og gjennom åpenbaring fortsetter kommunikasjonen med vår himmelske Fader i dag slik som i gammel tid.