Joseph Smiths dagbøker
Profeten Joseph Smiths syv dagbøker er blant de viktigste opptegnelser som hjelper oss å forstå ham og Kirkens utvikling i hans levetid.
Utgivere av bøkene i dagbokserien Joseph Smiths opptegnelser (Joseph Smith Papers), et verk i mange bind som det arbeides med i avdelingen for slektshistorie og Kirkens historie. I løpet av noen år fremover vil alle Joseph Smiths brev, dagbøker, historier, åpenbaringer og andre dokumenter bli utgitt i dette verket.
Profeten Joseph Smith kjøpte sin første dagbok 27. november 1832 – muligens på grunn av en åpenbaring han mottok samme dag om at det var nødvendig å føre opptegnelser i Kirken (se L&p 85:1-5). Det var en liten skrivebok på 104 sider som han kalte en «Bok for opptegnelser».
De første ordene han skrev uttrykker hans oppriktige hensikt om «å føre en detaljert beretning om alt som [han] var vitne til». Men Joseph Smith følte seg mer vel med det talte ord og ga uttrykk for sin frustrasjon over begrensningene ved å uttrykke seg skriftlig.1 Derfor var det perioder med effektiv dagbokskriving, men også perioder da det gikk måneder og også år uten at han skrev noe. Likevel vendte han igjen og igjen tilbake til dagboken og skrev i den, eller han fikk andre til å fortsette å skrive i hans sted. Med hjelp av den trofaste og pålitelige skriveren eldste Willard Richards, lyktes det til slutt profeten å etablere en metode for jevn dagbokføring.
Serien med dagbøker som ble skrevet av og for profeten, inneholder flere av de tidligste kopiene av hans åpenbaringer, og de er de eneste detaljerte beretninger om flere av hans taler. De er noen av de viktigste opptegnelser for å forstå Joseph Smith og Kirkens utvikling i hans levetid.
Her følger en kort beskrivelse av hver av profetens syv dagbøker og informasjon om noen av skriverne som hjalp ham å føre dem.
Første dagbok fra Ohio – 1832-34
Profeten Joseph Smith skrev trofast i denne første dagboken hver dag i ni dager, så holdt han opp i nesten 10 måneder. Han tok fatt igjen i oktober 1833, da han reiste hjemmefra på misjon til Canada. Innføringene i løpet av misjonen gir et godt innblikk i hans oppriktighet og hvor åndelig og følelsesbetont han var som person. Eksempelvis skrev Joseph 12. oktober: «Jeg føler meg svært vel i mitt sinn. Herren er med oss, men [jeg] er svært bekymret for min familie.» Senere samme dag mottok han en åpenbaring som forsikret Sidney Rigdon og ham om at alt var vel med deres familier (se L&p 100:1). Da Joseph kom tilbake til Kirtland, Ohio, 4. november 1833, dikterte han en dagbokinnføring for Oliver Cowdery, Kirkens annen eldste: «Fant at alt var bra med min familie ifølge Herrens løfte, og jeg ønsker å takke hans hellige navn for disse velsignelser.»
Kort tid etter fikk han også andre skrivere til hjelp. I tillegg til å bruke Oliver Cowdery som skriver, kalte profeten også på eldstene Sidney Rigdon og Frederick G. Williams, sine rådgivere i Det første presidentskap. I mars 1834, mens han igjen var på misjon, ba Joseph Smith sin reiseledsager, eldste Parley P. Pratt, om å hjelpe ham med å føre dagboken.
Ikke alt er ført inn i kronologisk rekkefølge. Ved flere anledninger gikk Joseph tilbake for å skrive om en tidligere hendelse. Han brukte også dagboken til å føre økonomiske opptegnelser og forskjellig annet, noe som forekommer her og der i boken.
De mest regelmessige innføringene i boken er mellom siste del av februar og april 1834, da profeten rekrutterte hjelp og samlet inn midler for å komme de siste-dagers-hellige til hjelp som var blitt drevet fra sine hjem i Jackson County, Missouri.
Annen dagbok fra Ohio – 1835-36
Profetens annen dagbok var en middelsstor protokoll på 220 sider som han kalte en «skissebok». Den inneholder Josephs aktiviteter i og i nærheten av Kirtland fra slutten av september 1835 til tidlig i april 1836. Joseph og Oliver begynte å skrive i den, men overlot det ganske snart til Frederick G. Williams. Like etterpå ba profeten Warren Parrish om å være skriver på heltid. Selv om Warren skrev det meste i dagboken, dikterte Joseph Smith mye av det for ham. De dikterte innføringene er vanligvis mye lengre enn det Joseph skrev selv. Selv om det som ble diktert, er noe mindre personlig, bærer det likevel preg av Joseph Smiths stil. Det som Warren Parrish og andre skrivere skrev inn, gjelder for hver dag i perioden som dekkes i dagboken.
Denne dagbok nummer to inneholder en beretning om Josephs første syn, der Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, viste seg for Joseph i lunden i nærheten av hans hjem. Den forteller også om engelen Moronis besøk til Joseph Smith i 1823. Dagboken nevner profetens tidlige arbeid med å oversette Abrahams bok. Av spesiell teologisk betydning er 21. januar 1836, synet om himmelens celestiale rike og åpenbaringen om at «alle som er døde uten kunnskap om dette evangelium og som ville ha godtatt det hvis de hadde fått anledning til å bli på jorden, skal bli arvinger til Guds celestiale rike» (L&p 137:7) – som bebudet læren om de dødes forløsning gjennom stedfortredende ordinanser.
Men det dagboken spesielt dreier seg om, er forberedelsen til den spesielle høytidelige forsamling som ble holdt tre dager etter innvielsen av Kirtland tempel. I denne høytidelige forsamling skulle Kirkens eldster bli «begavet med kraft fra det høye» (L&p 105:11) til å forkynne evangeliet over hele jorden. Derfor trengte prestedømsbrødrene å forberedes. Dagboken refererer flere rådsmøter og private møter som ble holdt for å oppnå enighet og løse personlige uoverensstemmelser blant brødrene.
Profeten brukte mye tid på å reorganisere prestedømsquorumer og -råd så de skulle være riktig organisert til den høytidelige forsamling. Han insisterte på at brødrene skulle opplæres i eldstenes skole og i den hebraiske skolen som var tilknyttet den. Dagboken beretter om Josephs entusiastiske og ivrige studium av hebraisk i denne tiden. Den følger profetens innsats i forbindelse med dette og beskriver til slutt innvielsen av templet, den høytidelige forsamling og søndagens møte 3. april 1836. Denne påskemorgen viste den oppstandne Kristus seg for profeten Joseph Smith og eldste Oliver Cowdery. Moses, Elias og Elijah viste seg deretter og overdro prestedømsnøkler til profeten Joseph og Oliver Cowdery. Denne innføringen finnes nå i Lære og pakter 110.
Første dagbok fra Missouri – mars-september 1838
Joseph Smiths første dagbok fra Missouri er skrevet på 69 sider i en stor protokoll. I denne og de følgende dagbøkene ga Joseph sine skrivere i oppdrag å iaktta hans aktiviteter og skrive om dem på egen hånd. Selv om Joseph Smith var mindre personlig involvert, gir skrivernes perspektiv oss et gunstig utgangspunkt til å forstå profetens liv som vi ellers ikke ville hatt.
Denne dagboken begynner med en kort retrospektiv beretning, tydeligvis diktert av Joseph Smith, om hans ankomst til de siste-dagers-helliges samfunn i Far West i Caldwell County, Missouri. Han hadde nettopp flyktet fra den farlige situasjonen med frafall og rettslig forfølgelse i Kirtland etter det økonomiske sammenbruddet i Kirtland Safety Society [en bankinstitusjon].
Men det som ble ført inn, er brev, åpenbaringer og andre dokumenter som ble kopiert i dagboken, med liten eller ingen sammenhengende beretning. Dagboken hadde tittelen «Skriveboken», tydeligvis for å indikere at den var et oppbevaringssted for forskjellige «manuskripter» eller skreven tekst.2 De fleste brevene og annet som ble ført inn i april 1838, dokumenterer hendelsene som førte til at Kirkens ledere Oliver Cowdery og David Whitmer ble utelukket.
Med unntak av én åpenbaring ble dagboken skrevet av Kirkens sekretær og opptegnelsesfører, George Robinson. Da bror Robinsons dokumentariske opptegnelse var fullført, begynte han å føre inn det som skjedde i samtiden. På dette tidspunkt var bror Robinson blitt utnevnt til skriver for Det første presidentskap, og dagboken dreier seg ikke bare om profeten, men også om hans rådgivere – Sidney Rigdon og Hyrum Smith.
Mellom april og juni 1838 skrev bror Robinson regelmessig i dagboken, og han nedtegnet Det første presidentskaps planer for det siste-dagers-hellige samfunn Adam-ondi-Ahman i nærliggende Daviess County. Bror Robinson skrev også ned flere av profetens åpenbaringer, innbefattet åpenbaringen om tiende (se L&p 119).
Innføringene er regelmessige og detaljerte fra slutten av juli til begynnelsen av september. Disse innføringene dokumenterer starten til voldsom forfølgelse av de hellige i det nordvestlige Missouri. 2. september 1838 beskrev George Robinson stemningen i området: «Dette ser litt for meget ut som et pøbelvelde. Det forutsier onde intensjoner. Hele det øvre Missouri er i fullt opprør og forvirring.» I slutten av dagboken begynte siste-dagers-hellige i Far West og andre deler av Caldwell County, Missouri, å dra nordover for å beskytte folk i Daviess County mot det selvutnevnte borgervernet
Annen dagbok fra Missouri – september-oktober 1838
Skriver James Mulholland var en av mange losjerende i profetens hjem gjennom årene. Han førte profetens annen dagbok fra Missouri på tre sider i et hjemmelaget hefte. Innføringene dekker bare en måned – fra tidlig i september til tidlig i oktober. Dagboken, som har tittelen «Memorandum etc.», består av korte notater om Joseph Smiths gjøren og laden, og følger ofte disse aktivitetene til siste halvtime. Dagboken ble skrevet i en tid med stadig større konflikter i Missouri, og profeten kan ha gitt beskjed om å føre den som en opptegnelse som kunne brukes i en rettssak for å dokumentere hans daglige gjøremål.
James Mulholland hadde ikke inngående kjennskap til profetens intensjoner og aktiviteter, slik Det første presidentskaps skriver George Robinson hadde. Den siste innføringen, datert 5. oktober 1838, avsluttes med: «Så ham ikke hele ettermiddagen, forsto at han dro hjemmefra.» Joseph Smith hadde faktisk dratt til De Witt, Missouri, for å hjelpe de hellige som var blitt beleiret av opprørere.
Første dagbok fra Illinois – 1839
Etter en utmattende innesperring hele vinteren i Liberty fengsel, ble profeten Joseph og hans medfanger innvilget overføring til et annet sted for å stilles for retten. Åpenbart for å spare delstaten for publisitet i forbindelse med en rettssak, lot vokterne fangene unnslippe mens de var underveis. De krysset elven Mississippi til Illinois 22. april 1839, der de sluttet seg til de hellige fra Missouri, som var blitt godt mottatt av innbyggerne i Quincy i Illinois. Samme dag fikk profeten igjen James Mulholland til å føre dagbok for seg. Fra april til oktober 1839 skrev bror Mulholland ned profetens aktiviteter på 15 sider i et håndlaget hefte med tittelen «Referatbok».
Dagboken skildrer profetens innsats for igjen å samle de hellige og bygge opp Guds rike. Han kjøpte land lenger oppe ved elven i Commerce i Illinois og ba de hellige flytte dit. Selv om området ble herjet av mygg som var smittebærere av malaria, begynte de hellige å drenere den myrlendte jorden og forvandle Commerce til en vakker by, som de senere ga navnet Nauvoo.
Sent i oktober 1839 dro Joseph Smith fra Illinois til Washington, D.C. for å søke hjelp og erstatning fra de føderale myndighetene for tapene de siste-dagers-hellige hadde lidt i Missouri. To uker før Joseph reiste, sluttet James Mulholland å føre dagboken. Han kan ha sluttet fordi han, i likhet med mange andre, var blitt syk, trolig på grunn av malaria. Han døde mens profeten var borte.
Annen dagbok fra Illinois – 1841-42
I desember 1841, noen måneder etter at eldste Willard Richards var kommet tilbake fra misjonærtjeneste i England, innledet han den lengste og mest regelmessige perioden med å føre dagbok om profetens liv. Denne og den neste dagboken fra Illinois inneholder innføringer fra praktisk talt hver dag fra midten av desember 1841 til profetens død i juni 1844. Eldste Richards begynte denne dagboken i en stor protokoll med tittelen «Herrens lovbok». Denne opptegnelsen ser ut til å ha blitt ført for å oppfylle påbudet om å «skrive en historie og en samlet opptegnelse for kirken over alle ting som skjer i Sion, og over alle som innvier sine eiendommer» (L&p 85:1). Avskrifter av flere åpenbaringer går forut for de 89 sidene med dagbokinnføringer, som er flettet inn mellom en opptegnelse av tallrike donasjoner til Kirken.
Denne dagboken beskriver mange viktige hendelser i profetens liv, som organiseringen av Hjelpeforeningen og oppføringen av Nauvoo tempel. Innføringene beskriver Josephs aktiviteter som Kirkens president, borgermester, butikkinnehaver, dommer, redaktør, kommanderende offiser i Nauvoo-legionen og andre stillinger. Dagboken inneholder også åpenbaringer, en opptegnelse over rettssaker og korrespondanse med Josephs hustru, Emma, og andre.
I juni 1842, da Willard Richards reiste til Massachusetts for å flytte sin familie til Nauvoo, overleverte han denne dagboken til William Clayton. Med periodevis hjelp fra Eliza R. Snow og en uidentifisert skriver, førte bror Clayton resten av dagboken og opptegnelsen over donasjoner. Det som hendte 20. desember 1842, var det siste som ble ført inn.
Tredje dagbok fra Illinois – 1842-44
Selv om halvparten av sidene fremdeles var blanke i den tidligere dagboken, ble en ny dagbok, med tittelen «President Joseph Smiths dagbok», påbegynt 21. desember 1842, med Willard Richards igjen som skriver. Dette arbeidet ble til slutt til en dagbok på fire bind og 1045 sider. Den inneholder nesten daglige innføringer til 22. juni 1844 – bare fem dager før profeten og hans bror Hyrum ble myrdet.
Dagbokinnføringene bærer preg av sin skriver, eldste Richards, men de gir et bilde av profetens personlighet og karakter på måter som Joseph trolig ikke ville ha skrevet om seg selv. Innføringene spenner over morsomme anekdoter til detaljerte beretninger om rettssaker som Joseph Smith presiderte over i Nauvoo. Det vide omfanget av informasjon hjelper oss å forstå profeten Joseph Smith bedre. Noen innføringer gir også innsikt i hva han forventet av det som ble skrevet i dagboken. Eksempelvis sa profeten følgende til eldste Richards 4. mars 1843: «Det er en ting du ikke gjør som historiker – å nevne eller gjøre oppmerksom på omkringliggende gjenstander, vær osv.» Selv om Joseph sjelden så gjennom denne dagboken, viser det hvilken vekt han la på å sørge for historisk sammenheng i det som hendte ham og den tidlige kirken.
Selv om profetens innsats med hensyn til å føre en opptegnelse over sitt personlige og kirkelige liv gikk opp og ned, lyktes han til slutt – med andres hjelp – å føre en regelmessig opptegnelse over sine gjøremål. Hans dagbøker tjener ikke bare som grunnlag for Kirkens tidligste historie, men som et eksempel for oss på hvilken betydning en opptegnelse over vårt liv kan ha for våre etterkommere.
Rettskrivning og tegnsetning er modernisert i alle dagboksitater. Dagbøkene eies av Kirkens historiske bibliotek i Salt Lake City, Utah.