Uhellet med den varme sjokoladen
Basert på en sann historie
Det var kaldt! Nicole og vennene hennes skyndte seg inn i den travle kaféen for å varme seg noen minutter. Da de sto der inne, tittet Nicole på menyen.
«Jeg vil ha litt varm sjokolade,» sa hun.
«Jeg også,» sa Beth.
Audrey så på uret sitt, og Heather sa: «Vi har ikke mye tid. Husk at min mor skal hente oss klokken to.»
Nicole så på den lange køen. Det ville jammen være godt med en kopp varm sjokolade for å holde varmen mens de gjorde seg ferdig med julehandelen. «Beth og jeg møter dere i klesbutikken ved siden av,» sa hun til Heather. «Vi blir ikke her lenge.»
Heather og Audrey gikk, og Beth og Nicole stilte seg i køen.
«Se, de har fransk vanilje-is,» sa Beth og pekte på menyen.
Nicoles øyne lyste opp. «Nam! Jeg elsker varm sjokolade med fransk vanilje.» Men så rynket hun på brynene, litt usikker. «Det står ikke varm sjokolade med fransk vanilje,» sa hun. «Det står bare fransk vanilje.» Hun bet seg i leppen. «Finnes det ikke også kaffe med fransk vanilje?»
Beth trakk på skuldrene. Da det ble Nicoles tur til å bestille, spurte hun den ansatte om dette for å være sikker.
«Det er varm sjokolade,» forsikret damen bak disken henne om.
«Fint!» sa Nicole. «Jeg vil ha en stor fransk vanilje.»
Beth bestilte også en, og så gikk de ut av kaféen. Da de møtte Heather og Audrey, luktet Nicole på det dampende kruset. Hun gispet. «Jeg tror dette er kaffe med fransk vanilje!»
Beth nippet litt til sin. «Det tror jeg også. Men greit. Den er god og varm. Jeg får varmen i meg.»
«Men det er kaffe!»
«Hva så?»
Nicole sa til venninnen sin: «Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg skal ikke drikke kaffe.»
«Du kan vel drikke kaffe denne ene gangen,» sa Heather utålmodig. «Du trenger ikke være fullkommen hvert sekund av dagen. Vi skal ikke si det til noen. Kom igjen. Vi må skynde oss.»
Nicole kunne se at køen i kaféen nå var enda lengre, og de hadde ikke mye tid igjen til å handle. Men hun visste hva hun måtte gjøre. «Jeg skal gå og bytte denne i varm sjokolade,» sa hun bestemt. «Dere kan gå i forveien. Jeg møter dere ved leketøysbutikken.»
Hun begynte å gå bort alene, men Audrey tok henne igjen. «Jeg vil vente sammen med deg,» sa hun. Audrey var også siste-dagers-hellig.
Da pikene sto i køen, sa Audrey: «Jeg er glad du ikke drakk kaffen.»
Nicole smilte. «Jeg også.»
Da Nicole forklarte damen bak disken at drikken faktisk var kaffe, ba damen om unnskyldning og byttet den i varm sjokolade. Så skyndte Nicole og Audrey seg ut i kulden for å ta igjen venninnene sine. Nicole følte seg varm innvendig, men ikke bare på grunn av den varme sjokoladen. Hun visste at hun hadde valgt det rette. Tross det venninnene hadde sagt om at ingen skulle få vite det noen gang, visste hennes himmelske Fader det. Og hun følte at han var stolt av henne.
«Skill deg ut fra de verdslige … Velg å være annerledes; du vil bli velsignet både fysisk og åndelig.»
Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum: «Avhengighet eller frihet», Lys over Norge, jan. 1989, 6, 7.