Innby en annen til din julefeiring
Vi visste at vår første jul som siste-dagers-hellige ville bli annerledes. Men å dele den med en annen gjorde den ekstra spesiell.
Da jeg var 17 år, sydde min mor for en dukkefabrikk. Hun gjorde arbeidet hjemme, men pleide dra til fabrikken for å hente mer arbeid og levere det hun hadde gjort. Det var noe spesielt ved mannen som hun leverte arbeidet sitt til.
Da mor ble kjent med ham, skjønte hun at noe hadde hendt som gjorde ham trist. Hun ba ham besøke oss, og han kom samme dag og tilbragte flere timer sammen med oss. Vi fikk vite at han var kommet til Argentina fra Brasil for å søke arbeid, og han hadde aldri vendt tilbake til sitt hjem, som han hadde ønsket.
Vår familie har som skikk å invitere noen til å feire jul sammen med oss, og i desember begynte vi – som vi gjør hvert år – å drøfte hvem vi skulle invitere som vår gjest. Men denne julen var annerledes av en spesiell grunn – det var vår første jul som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg tenkte straks på mors medarbeider, men sa ikke noe. Senere nevnte mor at hun ønsket å invitere ham.
Neste gang mor leverte arbeidet sitt, spurte hun ham hvem han skulle tilbringe julen sammen med. Han svarte at han ikke visste det. Mor sa til ham at det ville være hyggelig om han ville komme hjem til oss på julaften. Han sa at han ville gi henne svar senere.
Sent julaften banket det på døren. Da vi åpnet, sto min mors medarbeider der sammen med sin tre år gamle sønn. Det var spennende å møte denne lille gutten og tilbringe kvelden sammen med ham. Han hadde samme kjærlige sinnelag som sin far. Vår familie følte det som klokker lød i vårt hjerte mens vi lyttet til den lille guttens nydelige sang på julaften.
Jeg er takknemlig for evangeliet, som gjorde at vi følte en så god ånd i julen fra og med dette året, og styrket familiens beslutning om å komme «ihu … broderlig vennlighet [og] kjærlighet» (L&p 4:6).