En minneverdig jul
Min hustru og jeg hadde vært gift i mindre enn to år. Vi hadde ansvar for en nyfødt, og, i likhet med andre strevende studentfamilier, prøvde vi å få pengene til å strekke til.
Avgangseksamen var fremdeles noen år unna, og vi prøvde å gjøre det beste ut av julen. Jeg hadde flere deltidsjobber, og min hustru, Lisa, arbeidet som sekretær. Vi hadde ikke mye ekstra, men vi var lykkelige.
Noen måneder før jul holdt jeg fremdeles på å bli kjent med familiene jeg nylig var blitt tildelt som hjemmelærer. Det var én familie jeg merket meg spesielt på grunn av all motgangen de nylig hadde møtt. To av deres barn hadde dødd i en ulykke som faren fremdeles var preget av, og moren led av en lammende sykdom som hadde gjort henne fysisk svekket. Tross disse utfordringene var familien alltid svært positiv, og de var et eksempel ved den måten de fulgte budene på.
Da jeg besøkte dem som hjemmelærer i desember, så jeg at de ikke hadde noe juletre. Jeg tenkte på barna og syntes synd på dem. Min hustru og jeg kjente til deres fysiske, åndelige og økonomiske vanskeligheter, og bestemte oss for å gjøre noe for dem.
Vi hadde spart nok penger til å kjøpe et juletre, så vi bestemte oss for å gå ut julaften, kjøpe det største treet vi hadde råd til, pakke det inn som gave og sette det anonymt fra oss ved familiens hjem. Heldigvis var det ingen hjemme da vi satte fra oss treet. Da vi kjørte hjemover etterpå, tenkte vi på gleden de ville oppleve når de kom hjem og fant treet som ventet dem. Dette lille offeret ga vår høytid en fred og glede som jeg aldri hadde følt før.
Da vi kom frem til vår egen leilighet, ventet vår egen overraskelse oss utenfor døren – et vakkert pyntet juletre! Min hustru gråt da hun så denne anonyme kjærlighetsgaven som var gitt oss i vår økonomiske nød.
Senere fant vi ut at denne gaven var gitt oss av den samme familien som vi hadde gitt vårt tre til. Selv i sin mørke time hadde denne familien søkt å velsigne andre. Vårt hjerte ble fylt med julens sanne ånd det året. Det var en jul vi aldri vil glemme.