Fastsett prioriteringer
Jeg ble født og vokste opp i Korea i en kjærlig familie, og jeg sluttet meg til Kirken som tenåring. Jeg vil gjerne fortelle dere om min omvendelse.
Min klassekamerat og jeg arbeidet sammen på skolens bibliotek like etter vinterferien da han spurte meg om jeg hadde lyst til å bli med ham til kirken. Jeg spurte hva slags kirke han snakket om, og han fortalte meg at den lå i nærheten av skolen vår. Han sa at det var mye moro der, og det var mange piker. Jeg var 16 år gammel, og jeg likte beskrivelsen av kirken. Jeg bestemte meg for å gå dit. Jeg hadde gått i en presbyteriansk kirke et par år på barneskolen, og jeg hadde gode minner om kirken.
Vennen min og jeg gikk på en lørdagsaktivitet, og alle kom for å hilse på meg og ønske meg velkommen. Jeg ble imponert over at de var så vennlige og ønsket en liten gutt som meg, som de ikke kjente, velkommen. Jeg gikk i kirken neste dag, og jeg ble presentert for misjonærene.
Misjonærene underviste meg om evangeliets grunnprinsipper, om Jesus Kristus og om evangeliets gjengivelse gjennom profeten Joseph Smith. Alle leksjonene var fornuftige og logiske, og evig fremgang og frelsesplanen gjorde inntrykk på meg. Jeg hadde ofte tenkt over hvorfor jeg var her på jorden og hva som ventet meg etter døden. Det var en trøst å vite at hvis jeg ville gjøre alt jeg kunne selv, ville Frelseren gjøre resten.
To måneder senere ønsket jeg å bli døpt og bekreftet, men jeg trengte mine foreldres tillatelse. De var buddhister, men de hadde tillit til meg. Jeg bestemte meg for at det var best å spørre mor først, så jeg ba misjonærene komme hjem til meg den dagen. Før jeg gikk på skolen, sa jeg til mor at det kanskje ville komme noen utlendinger som ville spørre henne om noe, og hun skulle bare si ja. Så løp jeg ut av døren på vei til skolen. Da jeg kom hjem igjen, sa mor at hun hadde hatt to pene amerikanere på besøk. Hun sa at de talte nydelig koreansk, og hun ble så imponert at hun sa ja. Så jeg fikk mine foreldres tillatelse til å slutte meg til Kirken.
Et liv basert på pakter
Når vi blir døpt, inngår vi en pakt, og det er begynnelsen på vårt liv med evangeliet. Vi inngår og fornyer andre pakter gjennom livet, som å ta nadverden eller, for unge menns del, motta prestedømmet. Vårt liv er basert på pakter. Vår himmelske Fader venter at vi skal være trofaste mot paktene vi inngår, og når vi gjør det, vil han være trofast mot pakten han inngikk om å velsigne oss.
Budskapet jeg gjerne vil gi dere unge, er å fastsette prioriteringer, forstå paktene dere inngår og være trofaste mot disse paktene også når dere må ofre noe. Når dere er trofaste og har et evig perspektiv, vil Herren velsigne dere, ikke bare i fremtiden, men også i løpet av deres tid på jorden.
Da jeg gikk på videregående skole, valgte jeg eksempelvis ikke å gjøre lekser på søndager. Jeg pleide å gjøre skolearbeid på lørdager til midnatt, og så ba jeg min mor vekke meg tidlig mandag morgen. Jeg helligholdt sabbatsdagen. Noen ganger følte jeg meg litt urolig, for jeg visste at klassekameratene mine brukte hele dagen til å gjøre skolearbeid. I Korea er det et alvorlig mål å få begynne på et godt universitet. Men selv om jeg hadde en prøve på mandag, leste jeg ikke til den på søndag. Fordi jeg hadde en dag mindre til skolearbeid, måtte jeg virkelig konsentrere meg. Jeg tror jeg utnyttet skoletiden bedre på grunn av dette. Til slutt var jeg en av de beste elevene på min skole, og jeg kom inn på et av de best ansette universitetene i Korea.
Når vi konsentrerer oss om Kirken og evangeliets prinsipper, kan vi anvende de samme prinsippene på alt vi gjør, og vi kan ha Herrens støtte og bli velsignet.
Øyet fullt og helt vendt mot Guds ære
Et av min favorittskriftsteder er L&p 4:5, der det står om lederegenskaper. Det nevner å ha «øyet fullt og helt vendt mot Guds ære». Hver gang jeg utfører tjeneste i kirken, spør jeg meg selv: Hva fokuserer jeg på? Tenker jeg på Guds ære og ikke noe annet?
I 28 år arbeidet jeg for IBM i Korea. I den tiden hadde jeg også mange stillinger i Kirken, bl.a. som utøvende sekretær i staven, høyrådsmedlem, stavspresident, regionalrepresentant og områdesytti. Jeg prøvde alltid å finne riktig balanse og prioritere tiden mellom familie, arbeid, kall i Kirken og tid for meg selv. Og jeg var alltid i stand til å gjøre det jeg måtte gjøre.
Som regionalrepresentant og områdesytti måtte jeg besøke Salt Lake City to ganger i året til generalkonferansen, og i en overordnet stilling var det ikke lett å være borte fra arbeidet mer enn en uke. Jeg var fast bestemt på å ta turen, og firmaets sjef kjente meg og stolte på meg da jeg sa at jeg skulle klare det. Når vi prioriterer riktig, kan vi takle våre problemer. Jeg liker ikke å gå på akkord med min tro for å bli forfremmet i mitt arbeid. Når du har fastslått dette, er du rolig i ditt hjerte fordi du gjør det som er riktig. Å overholde våre forpliktelser eller pakter er ikke lett og krever mye offer, men når vi gjør det, vil velsignelsene vi får, langt overgå det vi har ofret.
Vadestener
Tenk deg at du står på den ene siden av en elv, og på den andre siden er din evige lykke. Du trenger noen vadestener i livet for å komme over. Velg for eksempel å reise på misjon, å gifte deg i templet og få barn. Når du forbereder deg til disse begivenhetene, vil du være på riktig spor til å nå ditt endelige mål.
Da Seoul Korea tempel ble kunngjort, ble vi alle begeistret. Vi visste at uten templet kunne vi ikke fullføre vårt liv innen evangeliet. Det tok en tid før templet ble fullført, men velsignelsene fra templet forsterket grunnlaget for folkets vitnesbyrd og tro. Når de er tilstede i templet, blir de mer hengivne overfor evangeliet, og de er på riktig spor mot sitt endelige mål.
Så jeg oppfordrer sterkt dere unge til å sette dere delmål gjennom livet. De vil gi dere hjelp og beskyttelse. Jeg vet at når vi er trofaste mot våre pakter, vil vårt liv bli bedre, og vi vil bli velsignet.