Gi aldri, aldri, aldri opp!
Hva ønsker Herren at du skal gjøre? Han ønsker at du skal være en tapper og dydig Guds datter som går inn for å leve slik hver dag at du kan være verdig til å motta templets velsignelser.
I august ifjor tok vi med oss noen av våre barnebarn til Timpanogos Cave National Monument, ett av Utahs mest populære turmål. Det er en temmelig anstrengende fottur på ca. 2,5 km opp til hulen, men det er vel verdt innsatsen for å få se hulens vakre, spiralformasjoner. Jeg var sikker på at ni år gamle Ruthie ikke ville ha store vanskeligheter, men jeg lurte på om seks år gamle Caroline ville ha styrke og utholdenhet nok til å gå helt opp.
Vi var alle svært begeistret for å ta fatt på fotturen, og til å begynne med beveget vi oss hurtig på den stenlagte stien. Vi tilbakela en fjerdedel av veien raskt, men det tok oss lenger tid å komme halvveis. Caroline begynte å bli motløs. Ruthie klarte seg bra og oppmuntret Caroline til å fortsette. Vi saktnet farten så Caroline kunne holde følge. Så syntes det som alt gikk galt. Det begynte å blåse kraftig opp, og støvet fra vinden gjorde det vanskelig å se. Det var litt skremmende, og som om ikke det var nok, kom vi til et skilt der det sto «Klapperslanger. Hold deg på stien. Gå trygt.»
Langsomt trasket vi avgårde, tre fjerdedels vei til målet, men foran oss lå fremdeles den bratteste delen av fjellet. Trett, redd og tvilende på sin egen evne satte Caroline seg gråtende ned og erklærte: «Jeg gir opp! Jeg klarer ikke å gå videre!»
Vi satte oss ned og snakket om hva vi skulle gjøre. Vi la en plan. Vi bestemte oss for å telle skrittene og se hva vi følte etter 100 skritt. Ruthie og jeg forsikret Caroline om at vi ville hjelpe henne. Underveis skulle vi se etter noe som gjorde oss glade, og fortelle hva vi oppdaget. Vi sang også noen Primær-sanger.
Situasjonen forandret seg. Caroline valgte å følge planen. Hundre skritt fikk en umulig oppgave til å synes gjennomførbar. Caroline visste at vi ville hjelpe henne, og da vi så etter alt det fine rundt oss og sang, følte vi oss gladere.
Har du noen gang vært redd og motløs når du har møtt en utfordring som syntes å være langt mer enn du kunne klare? Har du noen gang ønsket å gi opp?
Tenk over hvordan Josva, den store profeten Moses’ etterfølger, må ha følt ved å vite at han skulle føre Israels barn til det lovede land. Jeg er sikker på at han til tider ønsket å gi opp. Men Herren trøstet ham og minnet ham tre ganger på å være sterk og modig (se Josva 1:6-9). Med tro på at Gud ville være med dem, lovet Israels barn: «Alt det du har befalt … vil vi gjøre» (Josva 1:16).
Skriftene er fulle av beretninger om menn og kvinner som viste stort mot til å gjøre alt Herren befalte, også når det syntes umulig, også når de kan ha ønsket å gi opp.
Hva ønsker Herren at du skal gjøre? Han ønsker at du skal være en tapper og dydig Guds datter, som går inn for å leve slik hver dag at du kan være verdig til å motta templets velsignelser og komme tilbake til ham. I dagens verden krever dette mot. Du har frelsesplanen som gjør dette mulig. Moralsk handlefrihet, evnen til å velge, er en vesentlig del av denne planen. Du har allerede truffet noen gode valg. Før du ble født, valgte du å komme til jorden for å motta et legeme og bli prøvet. Du har valgt å bli døpt, noe som er den første ordinans som kreves på veien til evig liv. Du opplever nå jordelivet, der du fortsetter å velge, å lære og å vokse. Å inngå hellige pakter og motta templets ordinanser er et annet viktig trinn i planen.
Etter hvert som dere blir eldre, unge kvinner, blir stien brattere, og dere kan ønske å gi opp. Livet blir mer utfordrende, fullt av avgjørelser og fristelser overalt. Satan vil blåse forvirrende vinder som kan få deg til å undres om dette er den veien du ønsker å ta. Du kan bli fristet til å prøve en annen rute, selv om det er fareskilt plassert der. Du kan tvile på dine evner og undres, slik som en ung kvinne gjorde: «Er det virkelig mulig å holde seg dydig i dagens verden?» Svaret er, mine unge venner, «Ja!» Og mitt råd til dere ligner det som Winston Churchill ga under 2. verdenskrig: Gi aldri, aldri, aldri opp! (se «Never Give In» [tale, Harrow School, London, England, 29. okt. 1941]).
Dette vil kreve stort mot, men du har Hans plan! Hva vil hjelpe deg å følge planen og være en tapper og dydig Guds datter? For det første, få et sterkt vitnesbyrd, trinn for trinn. For det annet, søk hjelp fra din himmelske Fader, Jesus Kristus, din familie og andre som vil støtte deg i din beslutning om å følge planen. Og til slutt, lev verdig til å ha Den hellige ånd med deg.
Med hensyn til å få et sterkt vitnesbyrd lovet president Thomas S. Monson de unge kvinnene: «Ditt vitnesbyrd vil, når det stadig pleies, holde deg trygg» (Thomas S. Monson: «Måtte dere ha mot», Liahona, mai 2009, 126).
Ditt vitnesbyrd blir styrket «gradvis gjennom dine erfaringer. Ingen får et fullstendig vitnesbyrd med en gang» (Tro mot pakten – En oppslagsbok i evangeliet [2004], 172). Du husker at for å bestige den bratteste delen av fjellet, tok vi ett skritt om gangen. For å få et vitnesbyrd må du nære det skritt for skritt. «[Ditt vitnesbyrd] vil tilta når du bestemmer deg for å holde budene. Ved å bygge opp og styrke andre vil du se at ditt vitnesbyrd fortsetter å utvikle seg.» Når du etablerer personlige vaner for bønn, skriftstudium, lydighet mot budene og tjeneste for andre «vil du bli velsignet med inspirasjon som vil [styrke]ditt vitnesbyrd» (se Tro mot pakten, 172).
Personlig fremgang gir deg en glimrende måte å gi næring til ditt vitnesbyrd på trinn for trinn. Verdinormerfaringer og -prosjekter er små trinn som vil nære ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus etter hvert som du lærer om hans læresetninger og regelmessig anvender dem. Denne konstante næringen vil holde deg trygt på stiene.
For det annet, søk andres hjelp for å få mer styrke og støtte. Se først hen til din himmelske Fader i bønn. Du er hans datter. Han kjenner deg og er glad i deg. Han hører og besvarer dine bønner. Vi blir utallige ganger fortalt i Skriftene at vi skal «be alltid» (se for eksempel L&p 90:24). Når du ber, vil Herren være med deg slik han var med Josva.
Vi trenger alle Frelserens hjelp for å følge planen og vende tilbake til vår Fader i himmelen. Du har kanskje begått noen feil og begynt å gå nedover en annen sti. «Fordi Frelseren elsker deg og har gitt sitt liv for deg, kan du omvende deg … Frelserens sonoffer har gjort det mulig for deg å få tilgivelse for dine synder» (Unge kvinner, personlig fremgang [hefte, 2009] 71). «Jo før du omvender deg, jo før vil du oppleve velsignelsene som kommer ved tilgivelse» (Til styrke for ungdom [hefte, 2002], 30).
Bestem deg nå for å gjøre det som kreves for å omvende deg. «Ta verdig del i nadverden hver uke og fyll ditt liv med dydige aktiviteter som vil gi deg åndelig kraft. Hvis du gjør dette, vil du styrke din evne til å motstå fristelse, holde budene og bli mer lik Jesus Kristus» (Unge kvinner, personlig fremgang, 71).
Også siste-dagers profeter er på jorden for å hjelpe deg. Profeter taler for i dag. Hold fast ved deres ord. De vil gi deg veiskiltene som vil advare deg mot fare og holde deg trygt på stien. Veiskiltene som er spesielt for deg, finnes i Til styrke for ungdom. «Følg profeten. Han viser vei» (Barnas sangbok, «Følg profeten», 59).
En av planens store velsignelser er at vi er organisert i familier. Du har foreldre hvis større visdom og erfaring vil hjelpe deg å nå dine guddommelige muligheter. Stol på dem. De ønsker det beste for deg.
Lær av din mor, din bestemor og andre rettferdige kvinner med sterke vitnesbyrd. En mors rolle i planen er å være oppdrager. Mødre, ingen elsker din datter slik du gjør. Du er den beste leder, mentor og det beste forbilde. Vi håper du vil akseptere innbydelsen til å arbeide på Personlig fremgang sammen med din datter. Som jeg erfarte da jeg arbeidet på verdien dyd sammen med min mor, vil deres forhold bli styrket, og begge vil bli velsignet med gjensidig kjærlighet, støtte og oppmuntring.
Unge kvinner, velg gode venner som vil støtte dere i deres rettferdige avgjørelse om å følge planen. I likhet med Ruthie, som oppmuntret Caroline, vet vi at mange av dere kan gjøre mye for å styrke hverandre. Etter at dere har mottatt Unge kvinners anerkjennelse, er det deres tur til å være «storesøster». Å gjøre deg fortjent til en Æresbie vil gi deg anledninger til å styrke en annen ung kvinne med ditt rettferdige eksempel og vitnesbyrd når du hjelper henne med Personlig fremgang.
Til slutt, lev verdig til å ha Den hellige ånd med deg. Da vi hjalp Caroline, så etter alt det fine rundt oss og også sang Primær-sanger, innbød vi Ånden. Vi følte kjærlighet, glede og fred, som er Åndens frukter (se Galaterne 5:22). Du vil trenge denne fred og forsikring når Satan prøver å forvirre deg med tvilens vinder, når du blir fristet til å ta en annen vei, eller når andre er uvennlige eller gjør narr av deg på grunn av din tro.
La meg fortele dere om Julie, en ung kvinne som var i stand til å møte en utfordring ved å følge Den hellige ånds tilskyndelser. Hun leste i Det gamle testamente en dag og fikk plutselig denne tanken: «Les Matteus 5, les Matteus 5.» Hun tenkte: «Hvorfor får jeg denne tanken at jeg skal lese i Det nye testamente?» Hun reagerte på innskytelsen og leste i Matteus: «…Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere» (Matteus 5:44).
Neste dag opplevde hun noen vanskeligheter med vennene sine. De var uvennlige og sviktet henne. Først ble hun svært opprørt, men så tenkte hun: «Jeg har blitt forberedt på dette. Ånden tilskyndet meg til å lese Matteus, og jeg må elske og be for mine venner.» Det lille skrittet å lese i Skriftene forberedte henne til å reagere på en Kristus-lignende måte. På grunn av denne erfaringen ble hun forsikret om at Herren kjente henne, og gjennom Den hellige ånds tilskyndelser visste hun hva hun skulle gjøre.
Mine kjære unge kvinner, jeg har møtt mange av dere som, i likhet med Julie, ikke har gitt opp når dere har møtt vanskeligheter, men har valgt å følge planen. Jeg ber om at dere trinn for trinn vil fortsette å styrke deres vitnesbyrd. Søk hjelp fra deres himmelske Fader, Jesus Kristus, profeter og andre som vil støtte dere i deres beslutning om å følge planen. Lev et dydig liv slik at dere kan ha Den hellige ånd med dere til å lede dere trygt. Jeg vitner om at hvis dere vil gjøre dette, vil Herren være med dere, og dere vil være i stand til å holde dere på stien som leder til templet og til evig liv. «Vær frimodig og sterk» (Josva 1:9), og gi aldri, aldri, aldri opp! I Jesu Kristi navn. Amen.