Medlemmene på Haiti går fremad, fast forankret i evangeliet
Da et jordskjelv rammet Haiti i januar 2010, skyndte Jean-Elie René seg hjem for å forvisse seg om at familien var i sikkerhet. Da han kom dit, så han en av sine tre sønner som gråt i gaten, og han hørte skrikene fra en annen sønn som kom fra ruinene som nå lå der familiens hjem en gang hadde stått.
Den 32 år gamle faren fulgte skrikene og gravde seg gjennom ruinene til han fant sin fem år gamle sønn og liket av sin gravide kone, som fremdeles beskyttet deres 9 måneder gamle baby mot det sammenraste taket.
Bror René er menighetssekretær i Leogane menighet, Port-au-Prince Haiti stav. Selv om han mistet sin hustru, sitt ufødte barn og sitt hjem, klager han ikke, og han blir heller ikke sint på grunn av sin situasjon. De fleste dager etter jordskjelvet var bror René å finne i møtehuset, med babyen på fanget og med de to andre guttene ved sin side, idet han hjalp biskopen å koordinere hjelpen til menighetens medlemmer og andre som hadde gjort møtehuset til sitt midlertidige hjem.
Bror Renés historie er gripende, men den er ikke unik. Medlemmer av Kirken over hele Haiti ble hardt rammet av jordskjelvet som målte 7,0 på Richters skala, men katastrofen fikk frem styrken i Haitis voksende medlemsmasse. I likhet med bror René, var det mange medlemmer – både de med solide røtter og medlemmer i første generasjon – som vokste med utfordringene og fant fred og trøst gjennom trofasthet og lydighet.
Gjennom prøvelser har de vist seg verdig
Gjennom sine prøvelser har medlemmene på Haiti stått sterkt i evangeliet idet de fortsetter å hjelpe og styrke hverandre og menneskene rundt seg.
«Det er riktig at alt vi hadde, både våre materielle eiendeler og våre familier, ble borte. Men vår tro på Jesus Kristus ble ikke ødelagt,» sa Yves Pierre-Louis, biskop i Leogane menighet. «Det var en fin anledning for oss til å evaluere oss selv som Kristi disipler.»
Ikke minst de lokale prestedømslederne var et godt eksempel på tro og vitnesbyrd idet de vokste med utfordringen, lærte å utføre sine kall i vanskelige stunder og hjelpe andre i nød, sa eldste Francisco J. Viñas i De sytti, president for området Karibien.
«De brukte sine prestedømsnøkler til velsignelse for både medlemmer og ikke-medlemmer,» sa han. «De samarbeidet med hverandre og mottok Åndens veiledning for å kunne takle de vanskelige utfordringene dag for dag.»
Jordskjelvets ødeleggelser skapte en utfordring, spesielt for biskoper på Haiti, sa Prosner Colin, president for Port-au-Prince Haiti stav. Biskoper og andre kirkeledere fikk plutselig ansvaret for å ta seg av hundrevis av medlemmer, i tillegg til sine egne familier.
«[Biskopene] fortsetter å hjelpe,» sa president Colin. «De forstår at de har mistet mye, men de har evangeliet. De oppfordrer medlemmene til å fortsette å leve verdig.»
Biskop Pierre-Louis ble en samfunnsleder etter jordskjelvet. Gjennom ukene og månedene etter ødeleggelsene på Haiti, viet han sitt liv til å hjelpe både medlemmer og ikke-medlemmer i Leogane.
«Han er den mest fantastiske og ydmyke tjeneren du noensinne vil møte,» sa Chad Peterson, en lege fra Arizona som samarbeidet med biskop Pierre-Louis som frivillig etter jordskjelvet.
Tro i dag og for fremtiden
Mange historier har blitt fortalt om medlemmer over hele Haiti hvis standhaftighet og tro på Herren har hjulpet dem gjennom deres prøvelser.
«Selv om de trofaste hellige har hatt store lidelser, er de fulle av håp for fremtiden,» sa eldste Wilford W. Andersen i De sytti i sin tale på generalkonferansen i april 2010. «I likhet med de tidlige pionerene i 1846, er deres hjerte knust, men deres kampånd sterk. De lærer oss også at håp, lykke og glede ikke er resultater av omstendighetene, men av tro på Herren.»
Et tegn på den slags lydighet og tro var at Kirkens møter gikk sin gang uten avbrudd like etter jordskjelvet.
Til tross for ødeleggelsene i landet, kom medlemmene på Haiti til kirken smilende og kledd i sitt beste søndagstøy. Evangeliet var den livlinen mange av dem satte sin lit til for å komme opp av sin sorg og fortvilelse.
«Til tross for at de har mistet hjem, jobber og familiemedlemmer, er menneskene så kjærlige, tillitsfulle og godhjertede. De har en forbløffende tro,» sa bror Peterson.
I dag fortsetter Kirken å blomstre på Haiti. Tilstedeværelsen på nadverdsmøtet har økt, sa president Colin, og Haitis innbyggere fortsetter innsatsen for å gjenoppbygge sine lokalsamfunn.
«Medlemmene gjør mye for å tjene andre,» sa han. «De besøker dem, og de leter etter jobbmuligheter for seg selv og for andre.»
Berthony Theodor, en innfødt haitier og leder for Kirkens velferdsprogram på Haiti, sier at han og andre nåværende og fremtidige ledere i Kirken på Haiti har fått verdifull erfaring på grunn av katastrofen.
«Vi har anledning til å tjene andre og igjen vise dem hvor glad vi er i dem,» sa han. «Vi har igjen fått bekreftet at vi ikke er alene i verden, at vi tilhører Herrens folk.»
Bror Theodor sa at jordskjelvet – eller en hvilken som helst katastrofe – ikke kunne frata medlemmene på Haiti deres fred eller glede.
«Jeg kan vitne om at Herren aldri glemmer sine barn,» sa han. «Han vet hvor jeg er. Han kjenner min situasjon. Han vil aldri overlate meg til meg selv.»