Mødre som underviser barn i hjemmet
Jeg tror det er etter guddommelig forordning at morsrollen vektlegger omsorg for og undervisning av neste generasjon.
Jeg hadde nylig gleden av å reise sammen med eldste Donald L. Hallstrom på besøk til fem byer i sentrale deler av USA. I hver by vi besøkte, hadde vi et møte med heltidsmisjonærene, etterfulgt av et møte med ledere på stavs- og menighetsplan om misjonærarbeid. Mellom de to møtene tilberedte Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan en lett middag for oss så vi skulle få tid med stavspresidentene. Da vi kom til Milwaukee i Wisconsin, ba to unge familier Hjelpeforeningen om lov til å få tilberede og servere middagen. De to ektemennene bemannet kjøkkenet. De to mødrene førte tilsyn med bordplasseringen og serveringen. Tre små barn dekket bordene og serverte maten under tilsyn av sine mødre. Dette ga mødrene en god anledning til å undervise sine barn. Det var meget spesielt å se barna gjøre alt slik de ble lært av sine mødre. De utførte sine oppgaver til punkt og prikke.
Dette fikk meg til å tenke på den opplæring jeg hadde fått av min mor. I likhet med profeten Nephi og de aller fleste av dere, ble jeg født av gode foreldre (se 1. Nephi 1:1).
En av mine nieser viste meg nylig fire notatbøker mor hadde fylt med notater som forberedelse til å undervise i Hjelpeforeningen. Jeg antar at disse notatbøkene – og det finnes andre som jeg ikke har studert – representerer hundrevis av timer med forberedelse av min mor.
Mor var en god lærer som var flittig og grundig i sine forberedelser. Jeg har levende minner fra dagene før leksjonene hennes. Spisestuebordet var dekket av bakgrunnsstoff og de notatene hun skrev for leksjonen sin. Hun hadde forberedt så mye at jeg er sikker på at bare en liten del av det kom til å bli brukt i klassen, men jeg er like sikker på at ingen av hennes forberedelser var bortkastet. Hvordan kan jeg være sikker på det? Da jeg bladde gjennom notatbøkene hennes, var det som om jeg hørte mor undervise meg igjen. Som sagt var det altfor mye i notatbøkene om et gitt emne til å gjennomgå i én leksjon, men det hun ikke brukte i klassen, brukte hun til å undervise sine barn.
Jeg tror også det er trygt å si at selv om mor var en utrolig effektiv lærer blant søstrene i Hjelpeforeningen, fant hennes beste undervisning sted sammen med hennes barn i hjemmet. Dette skyldtes naturligvis i stor grad all den tid hun hadde til å undervise sine barn sammenlignet med søstrene i Hjelpeforeningen, men jeg tror også at hun forberedte seg så grundig for å være et eksempel for sine barn på flittig tjeneste i Kirken, og fordi hun skjønte at det hun lærte av å forberede leksjonene, kunne brukes gjentatte ganger til et høyere formål – å undervise sine sønner og døtre.
La meg mimre litt og fortelle om noe av det jeg lærte av min mor om å undervise i evangeliet hjemme. Mor forsto verdien av å undervise sine barn om normer, verdier og læresetninger mens de var unge. Selv om hun var takknemlig til andre som underviste hennes barn utenfor hjemmet, enten på skolen eller i kirken, visste hun at foreldre har ansvaret for sine barns opplæring, og i siste instans må foreldrene sørge for at deres barn får lære det deres himmelske Fader ønsker at de skal lære. Mine søsken og jeg ble grundig utspurt av mor etter at vi hadde blitt undervist utenfor hjemmet. Hun ville forvisse seg om at korrekt lære nådde våre ører og formet våre sinn.
Iblant når jeg løp hjem fra skolen, tenkte jeg at jeg var ferdig med å lære for dagen, men denne illusjonen ble snart knust når jeg så mor som sto og ventet på meg i døren. Da vi var unge, hadde vi alle en pult på kjøkkenet hvor vi kunne fortsette å bli undervist av henne mens hun gjorde husarbeid og laget middag. Hun var en naturlig lærer, og krevde langt mer av oss enn våre lærere på skolen og i kirken gjorde.
Mors undervisning omfattet både timelige og åndelige lærdommer. Hun sørget for at ingen av oss ble hengende etter med skolearbeidet, som hun ofte supplerte. Hun øvde også på å holde sine hjelpeforeningsleksjoner for oss. Vi fikk selvsagt de uforkortede versjonene i notatbøkene hennes, ikke de forkortede versjonene som måtte tilpasses i én klasseperiode.
Vår undervisning hjemme omfattet også utenatlæring av skriftsteder, trosartiklene og uttalelser fra profeter, seere og åpenbarere. Mor mente at et sinn ville bli svakt om det ikke fikk kontinuerlig trening. Hun underviste oss mens vi tok oppvasken, kjernet smør og hjalp til på mange andre måter. Hun likte ikke at tilfeldige tanker skulle komme inn i barnas sinn, selv når de holdt på med fysisk arbeid.
Jeg bruker ikke mor som forbilde for foreldre i dagens verden. Tidene er svært annerledes i dag, men selv om tidene forandrer seg, må foreldres undervisning aldri nedvurderes. Mange aktiviteter knytter én generasjon til den neste, men kanskje den viktigste av disse aktivitetene er foreldrenes undervisning i hjemmet. Dette er ikke minst tilfelle når det er snakk om undervisning i verdier, moralske og etiske normer, og tro.
Undervisning i hjemmet blir stadig viktigere i dagens verden, hvor djevelens innflytelse er så utbredt, og han angriper og prøver å rive ned og ødelegge selve grunnlaget for vårt samfunn, nemlig familien. Foreldre må beslutte at undervisning i hjemmet er et svært hellig og viktig ansvar. Selv om andre institusjoner, som kirke og skole, kan bistå foreldre i å «lær[e] den unge den vei han [eller hun] skal gå» (Ordspråkene 22:6), er dette i siste instans foreldrenes ansvar. Ifølge lykkens store plan er det foreldre som er betrodd vår himmelske Faders barns omsorg og utvikling. Våre familier er en viktig del av hans gjerning og herlighet – «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). På Guds evige scene er det vanligvis meningen at foreldre opptrer som hovedrolleinnehavere i sine barns liv. Heldigvis er det stedfortredere med i produksjonen, som kan trå til når foreldre ikke kan. Det er imidlertid foreldre som er befalt av Herren å oppdra sine barn i lys og sannhet (se L&p 93:40).
Foreldre må bringe lys og sannhet til sitt hjem ved én familiebønn, én periode med skriftstudium, én bok lest høyt, én sang og ett måltid om gangen. De vet at rettskaffen, samvittighetsfull, vedvarende og daglig utøvelse av foreldrerollen er en av de sterkeste kreftene til det gode i verden. Ethvert samfunns helse, dets innbyggeres lykke, deres velstand og deres fred bunner alt sammen i den undervisning barna får i hjemmet.
Eldste Joseph Fielding Smith sa: «Foreldre har plikt til å lære sine barn de frelsende prinsipper i Jesu Kristi evangelium slik at de vet hvorfor de skal døpe seg, og de kan få et ønske i sitt hjerte om å fortsette å holde Guds bud etter dåpen, slik at de kan komme tilbake til hans nærhet. Ønsker dere, mine gode brødre og søstre, deres familier, deres barn? Ønsker dere å bli beseglet til deres fedre og mødre før dere … ? I så fall må dere begynne å undervise ved vuggen. Dere må undervise både ved eksempel og ved forskrift» (Conference Report, okt. 1948, 153).
Min mors eksempel som lærer i hjemmet vekker en annen tanke om undervisning generelt. Kirkens ledere bruker mye tid på å overveie hvordan de kan forbedre undervisningen i Kirken. Hvorfor investerer vi denne tiden og innsatsen? Det er fordi vi tror på undervisningens enorme kraft til å øke enkeltpersoners tro og styrke familier. Jeg tror at noe av det mest effektive vi kan gjøre for å forbedre undervisningen i Kirken, er å forbedre undervisningen i vårt hjem. Vår undervisning hjemme forbereder oss til å undervise mer effektivt i Kirken, og vår undervisning i Kirken hjelper oss å undervise mer effektivt hjemme. Over hele Kirken er spisestuebord dekket av bakgrunnsstoff og notatbøker fulle av ideer til leksjoner. Man kan aldri forberede seg for mye til å undervise i Jesu Kristi evangelium. Innsikt i evangeliet, enten den brukes i klassen eller ei, kan alltid brukes i hjemmet.
Det inspirerte dokumentet «Familien – en erklæring til verden», sier:
«Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn. ”Barn er en gave fra Herren” (Salmene 127:3). Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og å være lovlydige borgere hvor de enn bor…
… Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie. En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere» (Liahona, okt. 2004, 49).
Ifølge «Familien – en erklæring til verden» gjelder prinsippene jeg har fremsatt om undervisning i hjemmet, begge foreldre, men de er spesielt viktige for morsrollen. Fedre tilbringer ofte mye av dagen borte fra hjemmet i sitt yrke. Det er en av de mange grunnene til at så mye av ansvaret for å undervise barn i hjemmet faller på mødre. Selv om omstendighetene varierer og idealet ikke alltid er mulig, tror jeg det er etter guddommelig forordning at morsrollen vektlegger omsorg for og undervisning av neste generasjon. Vi ser så mange utfordringer i dag på grunn av distraherende og nedbrytende innflytelser som har til hensikt å villede Guds barn. Vi ser mange unge som mangler de dype åndelige røtter de trenger for å stå fast i troen når vantroens og fortvilelsens stormer raser rundt dem. Altfor mange av vår himmelske Faders barn blir overvunnet av verdslig begjær. Ondskapens fremstøt mot våre barn er både mer ubestemmelig og mer skamløs enn noensinne tidligere. Ved å undervise i Jesu Kristi evangelium i hjemmet oppnår vi et ekstra lag med isolasjon for å beskytte våre barn mot verdslig påvirkning.
Gud velsigne dere flotte mødre og fedre i Sion. Han har betrodd dere sine evige barn. Som foreldre er vi Guds partnere når det gjelder å tilveiebringe hans gjerning og herlighet blant hans barn. Det er vår hellige plikt å gjøre vårt aller beste. Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.