Utvikle god dømmekraft, og unngå å dømme andre
God dømmekraft trengs ikke bare for å forstå andre, men også når vi skal ta avgjørelser som ofte fører oss nærmere eller lengre bort fra vår himmelske Fader.
Vi lever i en verden hvor mange situasjoner krever at vi gjør vurderinger som ofte er vanskelige. Frelseren befalte oss imidlertid at vi ikke skulle dømme våre medmennesker.1 Hvordan kan vi gjøre dette og likevel utøve god dømmekraft i en verden full av falskhet og fordervelse? Vi må dømme riktig når vi tar viktige avgjørelser i hver fase av livet, som når vi velger venner, finner en evig ledsager eller velger et yrke som vil gjøre oss i stand til å forsørge familien og tjene Herren. Selv om Frelseren ba oss om ikke å dømme andre, forventer han at vi bruker god dømmekraft.
Vi ser kanskje at vi ofte treffer forhastede slutninger om andre, noe som kan endre eller omdefinere vårt forhold til dem. Ofte feilvurderer vi fordi vi har begrenset informasjon eller ikke ser forbi det som er rett foran oss.
La meg illustrere med den ofte fortalte historien om da Jesus besøkte hjemmet til Maria og Marta, som bodde i Betania sammen med sin bror Lasarus. Dette var et godt sted for Mesteren, hvor han kunne hvile og nyte et rettferdig hjems omgivelser. Under et slikt besøk var Marta opptatt med å tilberede et måltid, mens Maria valgte å sitte ved Mesterens føtter og bli undervist av ham.
«Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? …
Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal blir tatt fra henne.»2
Mang en søndagsleksjon er holdt ved hjelp av denne historien som har stilt Marta i et dårligere lys når det gjaldt hennes tro. Men det finnes en annen historie om den flotte kvinnen Marta, og den gir oss et annet syn på hennes forstand og vitnesbyrd. Den fant sted da Frelseren kom for å vekke hennes bror Lasarus fra de døde. Denne gangen var det Marta som gikk til Jesus «så snart hun hørte» at han kom. Når hun møter ham, sier hun at hun vet at «alt det [han] ber Gud om, vil Gud gi [ham]».
Kristus forklarte så for Marta den fantastiske læren om oppstandelsen idet han sa:
«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Hun svarte med sitt mektige vitnesbyrd: «Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»3
Hvor ofte har ikke Marta blitt feilvurdert som en person som brydde seg mer om det praktiske enn det åndelige? Hennes vitnesbyrd i forbindelse med brorens død viser imidlertid tydelig hennes gode forstand og store tro.
Mang en søster har ofte hørt den første historien og lurt på om hun var en Maria eller en Marta, men sannheten ligger i å kjenne hele personen og bruke god dømmekraft. Når vi får vite mer om Marta, ser vi at hun egentlig hadde en dyptgående åndelig karakter, at hun hadde et tappert og frimodig vitnesbyrd om Frelserens misjon og hans guddommelige makt over livet. En feilvurdering av Marta kan ha hindret oss i å kjenne denne fantastiske kvinnens sanne natur.
Selv fikk jeg som ung lege en stor lærepenge angående forhastede slutninger. En gang jeg jobbet nattskift ved en akuttavdeling, kom en ung mann og hans hustru inn fordi hun led av alvorlige smerter. Deres påkledning og hygiene vitnet tydelig om at de hadde levd et vanskelig liv. Håret hans var ustelt og svært langt. Klærne deres hadde ikke blitt vasket på en god stund, og virkningene av et vanskelig liv preget ansiktene deres.
Etter en undersøkelse satte jeg meg ned med ham for å forklare problemet og drøfte behandlingen. Denne mannen så på meg med en kjærlighet i blikket som er sjelden å se, og spurte med en omsorgsfull ektemanns fulle kjærlighet: «Doktor, vil det gå bra med min kone?» Der og da følte jeg Ånden vitne om at han var et Guds barn, og jeg kunne se Frelserens innflytelse i hans øyne. Denne mannen viste sann kjærlighet til en annen, og jeg hadde feilvurdert ham. Det var en lærepenge som gjorde varig inntrykk.
God dømmekraft trengs ikke bare for å forstå andre, men også når vi skal ta avgjørelser som ofte fører oss nærmere eller lengre bort fra vår himmelske Fader. Når jeg tenker tilbake på mitt liv, ser jeg mange tilfeller hvor en liten kursendring bygget på dårlig dømmekraft, ville ha ført meg langt bort fra der Herren ønsket meg – avgjørelser som å få barn mens vi tok utdannelse, være aktiv på alle områder av evangeliet, betale tiende og offergaver når inntekten var svært begrenset og å ta imot kall i vanskelige tider, noe som hjalp meg å forstå mer om offer. Vi går glipp av mange velsignelser i livet fordi verdslige vurderinger har blitt anvendt på det som egentlig var en åndelig avgjørelse.
Flere ting kjennetegner personer som har utviklet god dømmekraft. Jeg vil gi dere fire rettesnorer for å utvikle dømmekraft til å ta viktige avgjørelser.
For det første, innrett dine egne normer etter Jesu Kristi evangelium. Ingen kan ha god dømmekraft uten Jesu Kristi evangelium som målestokk. Evangeliet har en lang og god merittliste når det gjelder å lede mennesker til lykke. Noen av verdens oppfatninger overlater til menneskene å definere sine egne normer. På grunn av dette hører vi uttrykk som «en ny moral». Dette uttrykket er villedende! Moralnormene er evige og har ikke forandret seg. Vi skulle heller ikke prøve å finne en ny tolkning av dem. For ungdommen er normene forklart i heftet Til styrke for ungdom. Disse normene er helt klart i samsvar med Jesu Kristi evangelium og gjelder fremdeles når de blir voksne. Kanskje det ville være godt for oss voksne å studere og anvende dette heftet selv.
For det annet, lytt til den levende profet. Hvor mange dårlige økonomiske vurderinger kunne vi ikke ha unngått om vi hadde lyttet til rådene fra våre profeter gjennom mange år om å unngå risikable spekulasjoner og følge et nøkternt budsjett for å unngå forbrukergjeld? Hvor mange ekteskap kunne ikke vært reddet ved å bruke god dømmekraft og unngå medier som fører til pornoavhengighet og hjertesorg? Hver generalkonferanse og hvert Liahona inneholder råd fra profetene som, hvis vi følger dem, vil lede oss til god dømmekraft. Vi har ingen unnskyldning hvis vi ignorerer dem.
For det tredje, lær å lytte til Den hellige ånd. Vi mottar Den hellige ånds gave etter dåpen, men lar den ofte ligge på hyllen. Vi glemmer at han vil hjelpe oss med vårt livs viktigste vurderinger. Herren ga oss denne gaven fordi han visste vi ville møte vanskelige avgjørelser. Å lytte til denne røsten er avgjørende for å utvikle god dømmekraft. Å lytte til Ånden forutsetter ofte fredelige omgivelser hvor vi kan ta oss tid til å grunne og høre den milde, lave røsten. Disse fredelige omgivelsene er både utenfor og inni oss. Derfor innebærer det mer enn å slå av verdens musikk eller andre medier. Det innebærer også å stenge ute syndens støy som finnes i vår sjel. Dette vil åpne kommunikasjonen med Ånden, noe vi så sårt trenger.
Kristus sa: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»4 Den fred som kommer av å lytte til Den hellige ånd, fjerner frykten for å gjøre en dårlig vurdering.
For det fjerde, hold budene. Vår villighet til å holde Guds bud utløser mange lovede velsignelser for oss. Mormons bok er, i tillegg til å være et annet testamente om Jesus Kristus, en bok om resultatene av å holde eller ikke holde budene. I kapittel 2 i 1. Nephi sa Herren til Nephi: «Og i den grad dere holder mine bud, skal det gå dere vel.»5
Dette løftet ble gjentatt av nesten alle de store profetene i Mormons bok. En tusen år lang historie er så nedskrevet, som vitner om at disse tingene er sanne. Og det samme budskapet gjelder oss i dag. God dømmekraft er best å lære og utøve innenfor de grenser Herren setter ved å gi oss bud.
Jeg vitner om at når vi står overfor vanskelige avgjørelser og følger disse retningslinjene, kan vi lære å gjøre bedre vurderinger. I Jesu Kristi navn. Amen.