Vi taler om Kristus
Hans nåde er tilstrekkelig
I likhet med mange andre har jeg store deler av livet strevd med mitt selvbilde. Jeg har hatt vektproblemer i mange år, noe som har bidratt til mine negative følelser. Selv om jeg har gått ned i vekt og har en sunn livsstil nå, kjemper jeg av og til fremdeles med disse negative tankene og følelsene.
En morgen følte jeg meg spesielt langt nede og lurte på hvordan jeg kunne gjøre situasjonen bedre. Jeg begynte å be og ba min himmelske Fader hjelpe meg å overvinne følelsene av ikke å strekke til. Mens jeg ba, kom følgende skriftsted til mitt sinn: «Hvis dere ikke har noe håp, må dere nødvendigvis være fortvilet, og fortvilelse kommer på grunn av synd» (Moroni 10:22).
Synd virket som et svært alvorlig ord, i den grad at jeg til å begynne med utelukket tanken, for jeg kunne ikke komme på noe jeg hadde gjort som var så alvorlig galt. Men tanken var stadig der. Derfor gjorde jeg som Moroni sa, og ba min himmelske Fader vise meg min svakhet så jeg kunne bli sterk (se Ether 12:27).
Jeg kom til å minnes tre episoder de to foregående dagene da jeg ikke hadde vært tålmodig med mine barn. Jeg hadde latt mitt eget humør og mine behov gå foran deres, og hadde ikke vært forståelsesfull overfor deres følelser. Jeg følte meg ikke vel og besluttet å gjøre det bedre. Jeg ba mine barn om unnskyldning og ba om tilgivelse. Straks jeg ba, ble følelsen av ikke å strekke til borte, og jeg følte den fred som jeg hadde savnet.
Det var som en lysbryter ble slått på i meg, og jeg forsto endelig et enkelt begrep som jeg på en eller annen måte ikke hadde fattet alle disse årene. Når jeg har en uoppgjort synd, selv om den er liten, gir jeg Satan makt til å påvirke meg. Han kjenner mine svakheter, og han vet hvilke ord som vil «oppegge meg» og «lede meg til fortapelse» (se L&p 10:22). Når alt kommer til alt, hater jeg ikke meg selv, men Satan hater meg og vil bruke enhver tilgjengelig taktikk for å dra meg bort fra lyset.
Men når jeg omvender meg, stoler jeg på Jesu Kristi kraft. Fordi han vet akkurat hvordan han kan hjelpe meg i min svakhet (se Alma 7:11-12), løfter hans kraft meg opp og gjør meg sterk på måter som jeg ikke kan av meg selv.
Selv apostelen Paulus, som var så tapper når det gjaldt å forkynne evangeliet, hadde en svakhet som plaget ham. Da han ba om å få svakheten fjernet, svarte Herren likevel: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.» Paulus utbrøt deretter: «Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg» (2. Korinterbrev 12:9).
På samme måte vil jeg gjøre mitt beste for å omvende meg og adlyde budene, slik at «Kristi kraft kan bo i meg» og jeg kan fylles med fred og kjærlighet.
I likhet med apostelen Paulus vil jeg gjøre mitt beste for å omvende meg og adlyde budene, slik at «Kristi kraft kan bo i meg».
Illustrasjoner: Dilleen Marsh