Hva vi tror på
Forsoningen gjør omvendelse mulig
Vi kommer til jorden i den hensikt å vokse og ha fremgang. Vi blir forsinket i vår fremgang når vi synder. Med unntak av Jesus Kristus, som levde et fullkomment liv, har alle som har levd på jorden, syndet (se Pred. 7:20; Romerbrevet 3:23; 1 Johannes 1:8).
Å synde er å bryte Guds bud. Noen ganger synder vi ved å gjøre noe vi vet er galt, men noen ganger synder vi ved å unnlate å gjøre det vi vet er riktig (se Jakobs brev 4:17).
Ethvert bud fra Gud er en velsignelse for oss hvis vi adlyder det (se L&p 130:20–21). Men hvis vi ikke adlyder det, er det en straff knyttet til det (se Alma 42:22). Denne tildeling av velsignelser eller straff kalles rettferdighet.
Fordi vår himmelske Fader elsker oss, har han gjort det mulig for oss å omvende oss: Å bekjenne og forsake våre synder og slik overvinne deres virkninger. Han sendte sin Enbårne Sønn, Jesus Kristus, for å lide for våre synder. Det vil si at Jesus påtok seg straffen som rettferdighetens lov krevde fordi vi hadde brutt Guds bud. Fordi Frelseren led for våre synder, slipper vi å lide hele straffen for dem hvis vi omvender oss (se L&p 19:16). Hans forsoning har «tilfredsstilt rettferdighetens krav» (Mosiah 15:9) og lar vår himmelske Fader barmhjertig tilgi oss og holde straffen tilbake.
Omvendelse er Guds gave til oss. Den er vesentlig for at vi skal være lykkelige her i livet. Gjennom omvendelse blir vi rene igjen, og det blir mulig for oss å vende tilbake til vår himmelske Fader (se Moses 6:57).
Omvendelsesprosessen innbefatter:
-
Å tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus (se Alma 34:17).
-
Å erkjenne våre synder og angre (se Lukas 16:15; Alma 42:29–30).
-
Å bekjenne våre synder for vår himmelske Fader og, om nødvendig, for vår biskop eller grenspresident (se L&p 61:2).
-
Å avstå fra våre synder (se L&p 58:43).
-
Å gjøre det godt igjen når det er mulig (se Esekiel 33:15–16).
-
Å tilgi andre som har syndet mot oss (se L&p 64:9; 3 Nephi 13:14–15).
-
Å leve rettferdig (se L&p 1:32).