2011
Forsoningen gjør omvendelse mulig
Februar 2011


Hva vi tror på

Forsoningen gjør omvendelse mulig

Vi kommer til jorden i den hensikt å vokse og ha fremgang. Vi blir forsinket i vår fremgang når vi synder. Med unntak av Jesus Kristus, som levde et fullkomment liv, har alle som har levd på jorden, syndet (se Pred. 7:20; Romerbrevet 3:23; 1 Johannes 1:8).

Å synde er å bryte Guds bud. Noen ganger synder vi ved å gjøre noe vi vet er galt, men noen ganger synder vi ved å unnlate å gjøre det vi vet er riktig (se Jakobs brev 4:17).

Ethvert bud fra Gud er en velsignelse for oss hvis vi adlyder det (se L&p 130:20–21). Men hvis vi ikke adlyder det, er det en straff knyttet til det (se Alma 42:22). Denne tildeling av velsignelser eller straff kalles rettferdighet.

Fordi vår himmelske Fader elsker oss, har han gjort det mulig for oss å omvende oss: Å bekjenne og forsake våre synder og slik overvinne deres virkninger. Han sendte sin Enbårne Sønn, Jesus Kristus, for å lide for våre synder. Det vil si at Jesus påtok seg straffen som rettferdighetens lov krevde fordi vi hadde brutt Guds bud. Fordi Frelseren led for våre synder, slipper vi å lide hele straffen for dem hvis vi omvender oss (se L&p 19:16). Hans forsoning har «tilfredsstilt rettferdighetens krav» (Mosiah 15:9) og lar vår himmelske Fader barmhjertig tilgi oss og holde straffen tilbake.

Omvendelse er Guds gave til oss. Den er vesentlig for at vi skal være lykkelige her i livet. Gjennom omvendelse blir vi rene igjen, og det blir mulig for oss å vende tilbake til vår himmelske Fader (se Moses 6:57).

Omvendelsesprosessen innbefatter:

Jesus Kristus betalte prisen for våre synder i Getsemane have og på korset. Han sa om sin lidelse: «[Den] fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd» (L&p 19:18).

Fotoillustrasjoner: Steve Bunderson